Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en mellompuddeltispe på 4,5 år som fra tid til annen lærer seg uvaner. Og jeg vet at jeg er årsaken til denne jeg sliter med nå. Men jeg trenger hjelp til å løse den!

Vi har nylig hengt opp en hengestol i stua, der ett av barna våre bruker mye tid (rolig, se på TV etc.). Hvis andre sitter i stolen gjør ikke hunden noe spesielt. Men dersom hun sitter der (og jeg er på kjøkkenet, gjerne for å lage middag eller rydde), har hunden funnet ut at den kan gå bort til henne og dytte krafse eller forsøke bite på stoffet, for så å forvente at jeg roper hunden inn på kjøkkenet der jeg lager middag og få godtbit. For et par ganger gjorde jeg nettopp det, for å få henne for å være nær meg på kjøkkenet framfor å plage barnet eller ødelegge stolen.

Vanligvis har hunden stort sett pleid å ligge på gulvet utenfor kjøkkenet (også noe hun har lært seg selv) mens jeg lager middag.

Så situasjonen hjemme er nå at hunden gjerne springer i full fart mot stolen, plager litt, venter forventningsfullt på at jeg skal reagere, og hvis jeg ikke gjør det, så begynner hun å herje for å "framprovosere" ønsket reaksjon fra meg.

Noen som har tips til å løse denne floken? Jeg er villig til å bruke tid på det, men har ikke "råd" til å gjøre feil og forverre situasjonen. Barnet er 10 år og kan også hjelpe til. Det er ikke et alternativ å ta stolen bort.

Skrevet

Min umiddelbare tanke var å ikke gjøre noe som helst. Dvs, gi ingen som helst reaksjon på at hunden 'plager' den som sitter i stolen. Forhåpentligvis vil det ikke ta så lang tid før hun skjønner at denne plagingen ikke lenger gir ønsket utfall for hennes del. 

Forøvrig, selv om det nok oppleves som plagsomt, så er jo tispa unektelig ikke dum! :ahappy:

Skrevet

Må si meg enig med Quest, ignorere det hele. Da blir det gjerne litt mer intenst før det gir seg. 

Skrevet

Jeg ville belønnet hunden for å ligge på plassen sin istedet for å belønne den for å krafse på stolen. Legg et teppe/seng/bur der du vil hunden skal ligge og belønn den for å oppsøke det. Start gjerne mens stolen ikke er i bruk så det blir lett for hunden å velge rett. Etterhvert, spesielt når du står og lager middag eller når barnet sitter i stolen kan du passe på å legge inn en liten økt med å legge seg på teppet. Fortsett å belønne hunden for å legge seg OG å ligge på teppet innimellom slik at han oppnår noe ved å gjøre det du ønsker.

Du kan selvsagt satse på at det går over av seg selv også, men da er det jo en viss fare for at det går ut over barnet og stolen.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for svar! Dere bekrefter alle de tankene jeg selv har. Dette er en hund som ikke responderer så godt på ignorering, da hun er veldig intens og utholdende. Og som dere sier selv, så vil hun bli enda mer intens før det eventuelt vil avta. Så jeg heller litt mer mot å erstatte en adferd med en annen. Selv om jeg frykter det betyr ingen middag på oss de neste to ukene ;) Og også blir det mer jobb som kanskje må vedlikeholdes ofte og mye over tid.

Det at dette er en hengestol gjør ignorering enda vanskeligere. Hun belønner jo nesten seg selv på flere måter. Det skal ikke store dytten til med snuten før stolen settes i bevegelse og begynner å snurre. Da ser hun på med store øyne før hun gjør det igjen. Hadde vært lettere dersom både stolen og barnet sto stille.

Hun er generelt veldig flink til å lære seg selv ting, men stort sett ikke noe som er noe problem. For eksempel går hun alltid baklengs hvis hun har prøvd alt annet uten å få respons eller hvis hun ikke skjønner hva jeg ber om. Det var noe jeg øvde inn med klikker for noen år siden fordi det så så kult ut når hunder går baklengs. Og så ble det kjapt det hun tilbyr selv når alt er prøvd. 

Dere skulle sett showet i stua; dytte på hengestol, komme løpende til meg, ikke får godbit, gå baklengs, løpe bort til hengestol, dytte, se på meg. Og gjenta. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også forebygging. Ikke gi henne muligheten. Går det an å avgrense en periode? Men klart, her må man være mer kreativ enn hunden, spørs om hun finner på noe nytt da. De er søte når de får for seg slike ting da. :)

  • Like 1
Skrevet

Enkleste er nok fjerne tilgangen hennes til hengestolen, eller til deg som lager middag. Så enten sperre henne ute fra deg, slik at hun ikke kan oppnå respons fra deg, eller sperre henne vekke fra hengestolen. 

Alernativt kan hun læres inn en alternativ uforenelig atferd, ligge på plassen sin når du lager middag osv. Ignorering høres fryktelig slitsomt ut med en så kreativ hund. :) 

 

Skrevet

Typisk puddel! :D Det høres ut som du har en herlig frøken. :)Puddler er noen smartinger og finner gjerne på arbeidsoppgaver selv for å få belønning. Jeg synes du tenker lurt, erstatt heller atferden med noe annet for det kan bli intenst om du skal vente til hun gir seg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
1 time siden, Lemen skrev:

Typisk puddel! :D Det høres ut som du har en herlig frøken. :)Puddler er noen smartinger og finner gjerne på arbeidsoppgaver selv for å få belønning. Jeg synes du tenker lurt, erstatt heller atferden med noe annet for det kan bli intenst om du skal vente til hun gir seg.

Det er vel strengt tatt typisk hund. Alle hundene mine som har vært vant til mental trening har tatt sånne kjeder ekstremt kjapt.

Det er jo ikke rart at hunden fortsetter når den har fått belønning for en adferdskjede flere ganger. Når hunden i tillegg er klikkertrent og dermed har blitt oppfordra til å tenke på egenhånd for å komme fram til hva som gir belønning, så er det jo klart at hunden tror at dette funker på samme måte. Si skikkelig nei til hunden når den gjør det, eller be den legge seg og bli liggende når du lager mat. Enkleste løsning, og ingen av dem innebærer oppklort barn eller stol (som ignorering vil gjøre, selv om det selvfølgelig vil funke til slutt, men de fleste barn liker ikke å sitte stille og bli kort på uten å reagere).

Skrevet
4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt typisk hund. Alle hundene mine som har vært vant til mental trening har tatt sånne kjeder ekstremt kjapt.

Det er jo ikke rart at hunden fortsetter når den har fått belønning for en adferdskjede flere ganger. Når hunden i tillegg er klikkertrent og dermed har blitt oppfordra til å tenke på egenhånd for å komme fram til hva som gir belønning, så er det jo klart at hunden tror at dette funker på samme måte. Si skikkelig nei til hunden når den gjør det, eller be den legge seg og bli liggende når du lager mat. Enkleste løsning, og ingen av dem innebærer oppklort barn eller stol (som ignorering vil gjøre, selv om det selvfølgelig vil funke til slutt, men de fleste barn liker ikke å sitte stille og bli kort på uten å reagere).

Helt enig! 

Hadde det vært mine hunder så hadde det kommet et "kutt ut" eller "gå og legg deg", og absolutt ingen godbit i sikte :P 

godbit får de når vi trener sammen, ikke når de er selvstendig kreative inne..

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...