Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Jeg vil ha valpen når den er 8 uker. Er et krav fra meg, og noe jeg sjekker før jeg velger oppdretter. Det er noen viktige uker og jeg vil ha all den tid jeg kan få med valpen i den viktige sosialiseringsfasen. Jeg har dog fått valp som var 10-12 uker (husker ikke helt) tidligere, men nå som jeg kan mer vil jeg ha den så snart jeg kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og da er den genetikk, ikke miljø, som ligger til grunne.

Nettopp. Selv om det ikke er hverken ideelt eller ønskelig med den slags 'oppdrett', så kan man jo spørre seg om dagens hunder har blitt så skrale gjevnt over, at de 'må' ut av oppdretterens hjem ved 8 uker, ellers blir de ikke velfungerende hunder. 

Hvis det er tilfelle, så er avlen ute å kjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig og interessant diskusjon. Jeg tenkte å bidra med mine 2 cents.

Man skal jo generelt være forsiktig med å sammenligne mennesker og dyr, men på det biologiske plan, så er vi ganske så like, så jeg føler det er relevant. Hos mennesker er det forsket ganske mye på dette med utvikling av hjernen, og hvor viktig tidlig læring er for utviklingen. Man vet at jo yngre vi er, jo flere nye koblinger lager hjernen hver eneste dag. Jeg er overbevist om at det samme gjelder hos hunder, så jeg tar utgangspunktet i dette.

Forskning har vist at minimal omgang med andre mennesker før 2 årsalderen gjør at bl.a. evnen til å utvikle empati bortimot forsvinner. Hos hunder er den magiske grensen satt til 16 uker. Nå er det jo ikke sånn at i det øyeblikket et menneske fyller 2 eller en hun runder 16 uker blank, så lukkes en dør, og alle håp er ute. Men antall nye koblinger som dannes i hjernen begynner å gå nedover i et økende tempo, og ting vil gradvis ta lenger tid å få inn i huet. Likevel vil en 7 år gammel unge lære en del ting fortere enn en på 40. Det ser man jo tydelig på ungers evner til å lære seg språk. Likeså vil nok en 8 mnd gammel unghund lære en del ting fortere enn en 8 år gammel hund. De ulike sentrene i hjernen får dårligere evner til å lære nye ting i ulike tempoer, og senteret som lærer selvbevissthet og identifisering med andre er blant de som går først nedover. Dette er nok grunnen til at den såkalte sosialiseringsfasen for hunder er ansett som så viktig. Og på noen områder er den det, men på andre er det ikke så viktig, da evnen til å lære vil henge igjen lenger. 

Så har man dilemmaet arv vs miljø. En evig debatt, men det er vel allment akseptert nå for tiden at arv gir disposisjoner, og at miljø kan forsterke eller forebygge disse disposisjonene. Altså, om jeg er ikke er disponert for hjerteproblemer, så spiller det ingen trille at jeg røyker, er tjukk og trener lite, hjertet mitt vil ha det fint uansett. Og motsatt, om jeg er disponert for hjerteproblemer, så kan jeg gjøre alt rett, og likevel falle dø om av hjerteinfarkt før jeg blir 50. 
Det er her vi finner forklaringen på hvorfor det f.eks. er forskjeller på de ulike rasene, slik jeg ser det. Det nevnes over her at enkle jakthunder klarer seg med mindre sosialisering enn mer nervesvake raser som er laget for vokt og vakt. Jakthundene er da disponert for sterke nerver og god generalisering, og manglende sosialisering kan ikke forandre på dette. Det lille de får er nok til å lage de koblingene som trengs. Den andre nevnte gruppen, derimot, er da helt eller delvis disponert for dårlig generalisering og crappy nerver. De som mangler helt, vil enten ha et elendig liv, eller bli avlivet pga gemytt, og resten vil trenge mange forsøk for å danne de nødvendige koblingene. 

Slik jeg ser det, så har alle rett her. Problemet er bare at man som regel kun kan sannsynlighetsberegne hvor nødvendig sosialiseringen er, det er ingen garantier. Man kan sikkert si mye om hva hundene kunne, burde og skulle tåle, men akkurat som oss, så har de sine sterke og svake sider. Vi mennesker sliter med frykt, angst og depresjoner, selv om vi burde skjønne at vi ikke har noe å være redde for (f.eks. edderkoppene her i landet). Hvorfor folk forventer mer av dyr, er over min fatteevne, da de er prisgitt akkurat det samme som oss, nemlig den hemmelige pakka vi alle får utdelt ved fødselen, og som ingen kan fortelle hva inneholder. 
Når det er sagt, så tenker jeg at unødvendig sosialisering, forutsatt at det er snakk om positive erfaringer, er bedre enn manglende nødvendig sosialisering. For ofte får man aldri vite om disposisjonen bare var delvis mangelfull, og man kunne ha gjort en forskjell. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Pringlen said:

http://hunomhund.no/2017/11/forskere-har-laget-et-standardisert-program-for-sosialisering-av-valper-hos-oppdretter/

Apropos sosialisering og miljøtrening. Eller dagligliv, som andre kaller det?

Og det er hvor postiv effekt sosialisering har på valper opp til 6 uker har. Kanskje sosialisering ikke er så dumt allikevel? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Og mtp hva som regnes som sosialisering, så er vel de fleste tilstrekkelig dekket opp der...

Så du syns ikke at en valps behov for opplevelser og aktivitet øker i takt med alderen? Hvordan får du bikkjer som holder en hel dag på jakt som voksne da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

De utvikler seg i skogen. Ække så mye folk der :P

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Pringlen skrev:

http://hunomhund.no/2017/11/forskere-har-laget-et-standardisert-program-for-sosialisering-av-valper-hos-oppdretter/

Apropos sosialisering og miljøtrening. Eller dagligliv, som andre kaller det?

Jeg er inne og kikker på linken og her har vi bl.a fra Sosialisering av valp..; 

Hentes de før, vil de mangle grunnleggende evner til å kommunisere med andre hunder. Hentes de senere, og oppdretter ikke er svært dyktig, går de glipp av videre sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker. Dessuten må de treffe andre arter, som katt, hest eller kanin, hvis de må forholde seg til dem senere.

 
Selvsagt skal vi eksponere den lille for både fulle damer i stiletthæler og skumle lyder, det vil den jo sannsynligvis oppleve senere … men under kontrollerte omstendigheter. Vi vil være sikker på at damen fremdeles har selvbeherskelse. Og vi vil kunne regulere lydnivået.
 
 
Jahaja..hvalpene MÅ altså treffe katt, hest og kanin ( og jeg vil tippe andre arter også) hvis de skal omgåes disse senere..
Skal jeg gå ut fra egne hunder både nåværende og tidligere, så har vi to alternativer å velge mellom; 1; alle mine hunder, enten det dreier som om kjøpehunder eller omplasseringer må være/var unikum..
 
2; Jeg er et uovertruffent naturtalent når det kommer til trening av hund.. 
 
Alternativ 2 er jo selvfølgelig forlokkende og vil massere ego'et i ikke helt ubetydelig grad..:P
 Dog heller jeg vel heller til alternativ 3... Hvalper MÅ ikke treffe alle slags dyr , for å kunne 'fungere normalt' i møte med disse senere.  Da jeg flyttet på landet hadde ikke mine voksne hunder møtt sau eller kyr tidligere , eller høns og ender.. Og helt utrolig nok...det gikk altså helt utmerket det.. 
 
Har forsåvidt ikke fått sjanse til å sosialisere hvalper på hest eller elg heller..begge deler har vi møtt på flere ganger senere, uten skader på noen av partene.
 
 
Fanken også..jeg ser jo at jeg må dra på byen og kapre ett eller annet berusa nek i stiletthæler, neste gang jeg har valp hjemme.. For off kårs.hunder bør jo lære seg å omgå rusa folk..akkurat som barn..:sleep:
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Pringlen said:

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

Men hvem er det som har sagt at de må oppleve mer enn et "normalt dagligliv" da? For meg er det at de er med på biltur i denne fasen, fordi vi kjører en del i bil, og det er greit at de har prøvd det før jeg henter dem. Som Leah f.eks, som ikke kjente oss da vi henta henne 8 uker gammel, og det første hun fikk være med på er 8 timers kjøretur. Da er det greit at hun hadde sitti i en bil på en tur eller tre før, så ikke det og var totalt ukjent for henne. Bare for å ta et eksempel.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...