Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Jeg vil ha valpen når den er 8 uker. Er et krav fra meg, og noe jeg sjekker før jeg velger oppdretter. Det er noen viktige uker og jeg vil ha all den tid jeg kan få med valpen i den viktige sosialiseringsfasen. Jeg har dog fått valp som var 10-12 uker (husker ikke helt) tidligere, men nå som jeg kan mer vil jeg ha den så snart jeg kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og da er den genetikk, ikke miljø, som ligger til grunne.

Nettopp. Selv om det ikke er hverken ideelt eller ønskelig med den slags 'oppdrett', så kan man jo spørre seg om dagens hunder har blitt så skrale gjevnt over, at de 'må' ut av oppdretterens hjem ved 8 uker, ellers blir de ikke velfungerende hunder. 

Hvis det er tilfelle, så er avlen ute å kjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig og interessant diskusjon. Jeg tenkte å bidra med mine 2 cents.

Man skal jo generelt være forsiktig med å sammenligne mennesker og dyr, men på det biologiske plan, så er vi ganske så like, så jeg føler det er relevant. Hos mennesker er det forsket ganske mye på dette med utvikling av hjernen, og hvor viktig tidlig læring er for utviklingen. Man vet at jo yngre vi er, jo flere nye koblinger lager hjernen hver eneste dag. Jeg er overbevist om at det samme gjelder hos hunder, så jeg tar utgangspunktet i dette.

Forskning har vist at minimal omgang med andre mennesker før 2 årsalderen gjør at bl.a. evnen til å utvikle empati bortimot forsvinner. Hos hunder er den magiske grensen satt til 16 uker. Nå er det jo ikke sånn at i det øyeblikket et menneske fyller 2 eller en hun runder 16 uker blank, så lukkes en dør, og alle håp er ute. Men antall nye koblinger som dannes i hjernen begynner å gå nedover i et økende tempo, og ting vil gradvis ta lenger tid å få inn i huet. Likevel vil en 7 år gammel unge lære en del ting fortere enn en på 40. Det ser man jo tydelig på ungers evner til å lære seg språk. Likeså vil nok en 8 mnd gammel unghund lære en del ting fortere enn en 8 år gammel hund. De ulike sentrene i hjernen får dårligere evner til å lære nye ting i ulike tempoer, og senteret som lærer selvbevissthet og identifisering med andre er blant de som går først nedover. Dette er nok grunnen til at den såkalte sosialiseringsfasen for hunder er ansett som så viktig. Og på noen områder er den det, men på andre er det ikke så viktig, da evnen til å lære vil henge igjen lenger. 

Så har man dilemmaet arv vs miljø. En evig debatt, men det er vel allment akseptert nå for tiden at arv gir disposisjoner, og at miljø kan forsterke eller forebygge disse disposisjonene. Altså, om jeg er ikke er disponert for hjerteproblemer, så spiller det ingen trille at jeg røyker, er tjukk og trener lite, hjertet mitt vil ha det fint uansett. Og motsatt, om jeg er disponert for hjerteproblemer, så kan jeg gjøre alt rett, og likevel falle dø om av hjerteinfarkt før jeg blir 50. 
Det er her vi finner forklaringen på hvorfor det f.eks. er forskjeller på de ulike rasene, slik jeg ser det. Det nevnes over her at enkle jakthunder klarer seg med mindre sosialisering enn mer nervesvake raser som er laget for vokt og vakt. Jakthundene er da disponert for sterke nerver og god generalisering, og manglende sosialisering kan ikke forandre på dette. Det lille de får er nok til å lage de koblingene som trengs. Den andre nevnte gruppen, derimot, er da helt eller delvis disponert for dårlig generalisering og crappy nerver. De som mangler helt, vil enten ha et elendig liv, eller bli avlivet pga gemytt, og resten vil trenge mange forsøk for å danne de nødvendige koblingene. 

Slik jeg ser det, så har alle rett her. Problemet er bare at man som regel kun kan sannsynlighetsberegne hvor nødvendig sosialiseringen er, det er ingen garantier. Man kan sikkert si mye om hva hundene kunne, burde og skulle tåle, men akkurat som oss, så har de sine sterke og svake sider. Vi mennesker sliter med frykt, angst og depresjoner, selv om vi burde skjønne at vi ikke har noe å være redde for (f.eks. edderkoppene her i landet). Hvorfor folk forventer mer av dyr, er over min fatteevne, da de er prisgitt akkurat det samme som oss, nemlig den hemmelige pakka vi alle får utdelt ved fødselen, og som ingen kan fortelle hva inneholder. 
Når det er sagt, så tenker jeg at unødvendig sosialisering, forutsatt at det er snakk om positive erfaringer, er bedre enn manglende nødvendig sosialisering. For ofte får man aldri vite om disposisjonen bare var delvis mangelfull, og man kunne ha gjort en forskjell. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Pringlen said:

http://hunomhund.no/2017/11/forskere-har-laget-et-standardisert-program-for-sosialisering-av-valper-hos-oppdretter/

Apropos sosialisering og miljøtrening. Eller dagligliv, som andre kaller det?

Og det er hvor postiv effekt sosialisering har på valper opp til 6 uker har. Kanskje sosialisering ikke er så dumt allikevel? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Og mtp hva som regnes som sosialisering, så er vel de fleste tilstrekkelig dekket opp der...

Så du syns ikke at en valps behov for opplevelser og aktivitet øker i takt med alderen? Hvordan får du bikkjer som holder en hel dag på jakt som voksne da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

De utvikler seg i skogen. Ække så mye folk der :P

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Det var ikke poenget, og jeg antar du veit det, siden du egentlig ikke svarer på det jeg spurte om. Men jeg orker ikke enda en runde med de samme argumentene. Det er stor forskjell på hva en 6 uker gammel valp trenger, og hva en 12 uker gammel valp trenger. Det er stor forskjell på hva en 12 uker gammel valp trenger, og hva en 8 mnd gammel valp trenger. Hvis de ikke utviklet seg fra da de var 6 uker gamle, så ville neppe så mange av oss hatt hunder, 6 uker gamle valper er ikke brukandes til noe annet enn å sukke over hvor søte de er, og det er ikke så gøyalt i lengden det heller. 

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Pringlen skrev:

http://hunomhund.no/2017/11/forskere-har-laget-et-standardisert-program-for-sosialisering-av-valper-hos-oppdretter/

Apropos sosialisering og miljøtrening. Eller dagligliv, som andre kaller det?

Jeg er inne og kikker på linken og her har vi bl.a fra Sosialisering av valp..; 

Hentes de før, vil de mangle grunnleggende evner til å kommunisere med andre hunder. Hentes de senere, og oppdretter ikke er svært dyktig, går de glipp av videre sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker. Dessuten må de treffe andre arter, som katt, hest eller kanin, hvis de må forholde seg til dem senere.

 
Selvsagt skal vi eksponere den lille for både fulle damer i stiletthæler og skumle lyder, det vil den jo sannsynligvis oppleve senere … men under kontrollerte omstendigheter. Vi vil være sikker på at damen fremdeles har selvbeherskelse. Og vi vil kunne regulere lydnivået.
 
 
Jahaja..hvalpene MÅ altså treffe katt, hest og kanin ( og jeg vil tippe andre arter også) hvis de skal omgåes disse senere..
Skal jeg gå ut fra egne hunder både nåværende og tidligere, så har vi to alternativer å velge mellom; 1; alle mine hunder, enten det dreier som om kjøpehunder eller omplasseringer må være/var unikum..
 
2; Jeg er et uovertruffent naturtalent når det kommer til trening av hund.. 
 
Alternativ 2 er jo selvfølgelig forlokkende og vil massere ego'et i ikke helt ubetydelig grad..:P
 Dog heller jeg vel heller til alternativ 3... Hvalper MÅ ikke treffe alle slags dyr , for å kunne 'fungere normalt' i møte med disse senere.  Da jeg flyttet på landet hadde ikke mine voksne hunder møtt sau eller kyr tidligere , eller høns og ender.. Og helt utrolig nok...det gikk altså helt utmerket det.. 
 
Har forsåvidt ikke fått sjanse til å sosialisere hvalper på hest eller elg heller..begge deler har vi møtt på flere ganger senere, uten skader på noen av partene.
 
 
Fanken også..jeg ser jo at jeg må dra på byen og kapre ett eller annet berusa nek i stiletthæler, neste gang jeg har valp hjemme.. For off kårs.hunder bør jo lære seg å omgå rusa folk..akkurat som barn..:sleep:
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Pringlen said:

Nei da, jeg skjønner fortsatt hva du mener, og jeg synes fortsatt at bikkjene bør bli normalt ålreite uten at man styrer med opplevelser i hytt og pine. Et normalt dagligliv bør holde lenge. Dog tror jeg flere er inne på noe vesentlig her, og det er at det ER forskjell på hundetyper (og da er vi jo strengt tatt tilbake på at det dreier seg om arv) Jeg tipper feks at det var lurt av meg å gjøre enormt mye mer med dogoen som valp, enn hva en dachs eller støver får.

Men hvem er det som har sagt at de må oppleve mer enn et "normalt dagligliv" da? For meg er det at de er med på biltur i denne fasen, fordi vi kjører en del i bil, og det er greit at de har prøvd det før jeg henter dem. Som Leah f.eks, som ikke kjente oss da vi henta henne 8 uker gammel, og det første hun fikk være med på er 8 timers kjøretur. Da er det greit at hun hadde sitti i en bil på en tur eller tre før, så ikke det og var totalt ukjent for henne. Bare for å ta et eksempel.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...