Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

20 timer siden, Pringlen skrev:

Nå snakker jeg ikke om hunder med så crappy mentalitet, at de ville knekt sammen i en MH, men mer sånn mellomtilfeller - de kan sikkert dra nytte av målrettet sosialisering og trening. Men hvem lurer man med det?

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

Ok, men da snakker du om hunder som er langt dårligere enn hva jeg mener. Får nok ikke fram så godt hva jeg mener. Heller små nyanser hos hunder som egentlig tåler fint å gå gjennom barndommen uten spesiell trening og hensyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ok, men da snakker du om hunder som er langt dårligere enn hva jeg mener. Får nok ikke fram så godt hva jeg mener. Heller små nyanser hos hunder som egentlig tåler fint å gå gjennom barndommen uten spesiell trening og hensyn?

I en perfekt verden så synes jeg jo hunder skulle være så sterke mentalt at de ikke trenger mer enn du beskriver, men det er jo ikke realiteten. Jeg syntes jo kullet virket veldig bra når jeg besøkte de, selv når jeg traff de i nytt miljø. De var sosiale, kontaktsøkende, nysgjerrige og virka veldig fine. Min virka også veldig trygg og fin når jeg fikk henne hjem(selv om jeg i ettertid ser små faresignaler som ville fått varsellampene til å blinke litt i dag). Hun virka ikke som den usikre valpen folk velger fordi de synes synd på den liksom. Diverse "spøkelser" kom fram når sosialiseringsperioden var over, ved rundt 12 uker. Da måtte vi begynne å jobbe med miljøet rundt i mye større grad enn jeg har behøvd med de to jeg har nå. 

I kullet til min yngste whippet var det vel to valper som ble igjen lenger, den ene skulle til utlandet og for den andre passet det vel litt bedre å hente senere og jeg har på ingen måte inntrykk av at de bærer noe preg av det i negativ retning i det hele tatt. Jeg tror min yngste hadde klart seg helt fint med mindre sosialisering, for hun virker veldig trygg og tøff. Det er hun fortsatt, snart ett år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

I en perfekt verden så synes jeg jo hunder skulle være så sterke mentalt at de ikke trenger mer enn du beskriver, men det er jo ikke realiteten. Jeg syntes jo kullet virket veldig bra når jeg besøkte de, selv når jeg traff de i nytt miljø. De var sosiale, kontaktsøkende, nysgjerrige og virka veldig fine. Min virka også veldig trygg og fin når jeg fikk henne hjem(selv om jeg i ettertid ser små faresignaler som ville fått varsellampene til å blinke litt i dag). Hun virka ikke som den usikre valpen folk velger fordi de synes synd på den liksom. Diverse "spøkelser" kom fram når sosialiseringsperioden var over, ved rundt 12 uker. Da måtte vi begynne å jobbe med miljøet rundt i mye større grad enn jeg har behøvd med de to jeg har nå. 

I kullet til min yngste whippet var det vel to valper som ble igjen lenger, den ene skulle til utlandet og for den andre passet det vel litt bedre å hente senere og jeg har på ingen måte inntrykk av at de bærer noe preg av det i negativ retning i det hele tatt. Jeg tror min yngste hadde klart seg helt fint med mindre sosialisering, for hun virker veldig trygg og tøff. Det er hun fortsatt, snart ett år gammel.

I min verden er det sånn :P

Men, jo da, det er nok helt klart forskjeller på hundetyper. Hvor enkelt møblert de er, liksom...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det handler ikke om å lure noen, men å gjøre livet best mulig for hunden i mellomtilfeller og eier. Som jeg nevnte med kullet til min schäfer. De var 3 tisper, en var igjen til den var 4 mnd(ikke at den ble holdt igjen, den ble bare ikke solgt før) og denne slet mer med det mentale enn de to andre som ble levert ved 8 uker. Nå kan man jo ikke vite, men jeg tror at om den siste også hadde blitt levert ved 8 uker, så hadde den klart seg bedre enn den gjorde. Den var den eneste av de 3 som ble avlivet pga. mentalitet, selv om det mentale ikke var tipp topp hos de andre heller. 

Selv om min hund fungerte ganske bra i hverdagen, så så man jo helt klart at dette var en hund som ikke var den mest stabile. Det var nok mest synlig for meg, men likevel. Jeg tror ikke hun hadde fungert like bra om hun ble værende igjen hos oppdretter lenger. 

Så for min del er jo det poenget med å legge litt jobb i sosialisering og miljøtrening med valper, spesielt de som ikke er helt tipp topp mentalt. Det kan gjøre ganske stor forskjell for hunden hvordan den takler verden senere som voksen. Det bør jo være i hunden og eieren interesse, selv om det ikke skulle være noe man behøvde å gjøre. 

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

Riktig, det var det jeg prøvde å si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser poenget ditt og det er klart, hvis Topsy eller King havner hos folk som 'bare' skal ha de som familie/turhunder, så er det en fordel for alle parter at hundene fungerer så godt som mulig. 

Problemet vil kanskje først vise seg hvis eieren av King eller Topsy vurderer å bruke de i avl.. Da var det kanskje den ekstra innsatsen om man vil, som berget de over grensa og det er jo ikke heldig..  

Mulig det ja, men da tenker jeg oppdretter ikke er helt på nett ift. dette å avle friske hunder mentalt og fysisk, fordi selv om hunden er bedre pga. god sosialisering/miljøtrening som valp, så skal man være rimelig blind for å ikke se at hunden likevel ikke er tipp topp. Jeg syntes ikke min hadde god nok mentalitet for avl(nå var hun jo syk i tillegg også da), selv om jeg opplevde henne som en veldig grei hund i hverdagen. Det viste jo også igjen på MH ift. lydberørt og overraskelsesmomenter(hun stakk ut båndets lengde på både skrammel og kjeledress). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Men, jo da, det er nok helt klart forskjeller på hundetyper. Hvor enkelt møblert de er, liksom...

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. 

... litt sånn kort kommentert :P 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. 

... litt sånn kort kommentert :P 

Og det har du nok helt rett i!

Samtidig ser jeg ingen fornuftig grunn til at miniatyrer og rene selskapsraser skal være så skjøre som de ofte er. Annet enn at folk avler på drittbikkjer, da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Selskapshundene mine er vel noe av det mest stødige jeg har hatt i hus, så jeg har tydeligvis hatt flaks med mine. 

Og hvis miniatyrhunder er så skjøre som folk skal ha det til, så bør de i hvertfall ikke gå og tråkke hos oppdretter med mor og søsken til de er 10-12 uker gamle, for da trenger de jo virkelig å oppleve litt for å få et ålreit liv seinere.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Selskapshundene mine er vel noe av det mest stødige jeg har hatt i hus, så jeg har tydeligvis hatt flaks med mine. 

Og hvis miniatyrhunder er så skjøre som folk skal ha det til, så bør de i hvertfall ikke gå og tråkke hos oppdretter med mor og søsken til de er 10-12 uker gamle, for da trenger de jo virkelig å oppleve litt for å få et ålreit liv seinere.. 

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det har du nok helt rett i!

Samtidig ser jeg ingen fornuftig grunn til at miniatyrer og rene selskapsraser skal være så skjøre som de ofte er. Annet enn at folk avler på drittbikkjer, da :P

En del av miniatyrene har vel også hatt en slags vakt- eller varslerfunksjon i tidligere tider, så det kan hende det henger igjen mye fra det også... men at oppdretterne ikke tenker over den biten. Også er det vel utvilsomt mange drittbikkjer som går i avl... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

 

9 timer siden, Siri skrev:

En del av miniatyrene har vel også hatt en slags vakt- eller varslerfunksjon i tidligere tider, så det kan hende det henger igjen mye fra det også... men at oppdretterne ikke tenker over den biten. Også er det vel utvilsomt mange drittbikkjer som går i avl... 

Uten tvil.. Det avles nok på miniatyrer som hadde de vært noen kilo tyngre, så hadde folk rygget.. Jeg har ennå tilgode å høre/lese om noen som ikke avler på sin miniatyr pga gemyttet. Hadde jeg drevet oppdrett så er det i alle fall tre av mini'ene som ikke hadde gått i avl her. De hverken angriper eller biter folk men totalpakka er slett ikke som jeg mener det bør være. I teorien bør jo en miniatyr være en like god hund mentalt som en større hund men i realiteten så er det MYE rart ute og går.. Ikke minst med tanke på oppførselen mot andre hunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Nei, det er vel variasjoner nok? Er ikke puddler flest ganske bra? (kjenner forøvrig totalt elendig eksemplar av rasen også, men den er fargeavlet, man får vel hva man prioriterer)

Av det jeg kjenner best er jo selskaps og minirasene innen dachshund, og der er det myyye dritt. Nei, når man først skal avle fram crappy bikkjer, så har de neppe noen fordel av å bli gående igjen.

Ja, altså. Pudler må jo gjennom barbering og blåsing, og de som ikke tåler det blir jo ikke stilt ut, og da blir de heller ikke avla på, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, liksom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, altså. Pudler må jo gjennom barbering og blåsing, og de som ikke tåler det blir jo ikke stilt ut, og da blir de heller ikke avla på, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, liksom :P 

Det intrykket har jeg også av pelsraser, de må i det minste være håndterbare for pelsstell (ja, minus de som driter i den biten, da, helklipper under sedering, og avler allikevel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradorvalper kan man fint la vokse opp i en isolert kjeller uten at de tar særlig preg av det, men nå er det nå engang en relativt enestående rase ifht sosiale antenner og miljøtrygghet.

Jeg håper virkelig at det der var skrevet ironisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradorvalper kan man fint la vokse opp i en isolert kjeller uten at de tar særlig preg av det, men nå er det nå engang en relativt enestående rase ifht sosiale antenner og miljøtrygghet.

Nuvel. Jeg var på kurs i sommer sammen med en labrador som var oppvokst på gård, og aldri opplevd livet utenfor. Null sosialisering og miljøtrening der altså. Den var pissredd de andre hundene, pissredd eierne og pissredd skogen. Men det var forhåpentligvis et ekstremt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal labradorvalper sosialiseres, på lik linje med alle andre valper. Men de har en trausthet og trygghet (sånn stort sett) , som gjerne gjør at de ikke er så lette å ødelegge. De er mentalt sterke, og av natur veldig omgjengelige. Jeg har sittet igjen med valper som har vært både 3 og 4 måneder før vi fant kjøpere til dem, og de var trygge og sosiale. Riktignok etter en god del jobbing med sosialisering og miljøtrening, men jeg behøvde ikke være redd for at de skulle bli dysfunksjonelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Selvsagt skal labradorvalper sosialiseres, på lik linje med alle andre valper. Men de har en trausthet og trygghet (sånn stort sett) , som gjerne gjør at de ikke er så lette å ødelegge. De er mentalt sterke, og av natur veldig omgjengelige. Jeg har sittet igjen med valper som har vært både 3 og 4 måneder før vi fant kjøpere til dem, og de var trygge og sosiale. Riktignok etter en god del jobbing med sosialisering og miljøtrening, men jeg behøvde ikke være redd for at de skulle bli dysfunksjonelle.

Vet du, jeg håper faktisk at de fleste valper er trygge og sosiale etter en del jobbing med sosialisering og miljøtrening, uten at man trenger å være redde for at de skal bli dysfunksjonelle.

Ja, det finnes nok skjøre hunder der ute. Men flertallet av hunder lever som helt vanlige familiehunder, som må takle en hverdag hvor ting både går i 100 og omtrent i 0, de skal være med på fotballtrening, de skal leke med barna, de skal gå tur der familien allerede har andre planer(altså i forskjellige miljø). Det går faktisk helt fint for de aller fleste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, patricia said:

Det var bare en liten kommentar til andre innlegg, hvor det hevdes at valper som blir lenge hos oppdretter, ikke har samme mentale ballast som de som leveres ved 8 ukers alder.

Nei, det er ingen som har hevdet det. Det jeg har hevdet, er at valper som være igjen hos oppdretter til de er 10-12 uker gamle, ikke har en mental ballast jeg vil ha. Forskjellen ligger i, for gudene veit ikke hvilken gang, i hvorfor de er igjen hos oppdretter til de er 12 uker gamle, særlig når oppdretter holder igjen hele kullet.

Jeg har nevnt opptil flere ganger at jeg ikke har et problem med at en og annen valp er lenger hos oppdretter fordi de ikke har funnet rett kjøper, ikke veit om de skal selge eller beholde, at det passer bedre for valpekjøper å hente senere osv, det jeg har et problem med, er påstanden om at det er bedre for valper å være sammen med mor og søsken hos oppdretter til de er 10 eller 12 uker, for det finnes det ingen bevis eller forskning som støtter. Og nei, at Rugaas mener det, er ikke noe bevis for noe som helst, hun har en litt merkelig oppfatning av hva som er for stressende for hunder og ikke. 

Og jeg påstår at valper som får oppleve ting i den følsomme sosialseringsfasen, har mindre problemer med de opplevelsene senere i livet enn hva de ville hatt om de ikke opplevde det. Det finnes det faktisk forskning som støtter, selv om vi velger å overse det i denne diskusjonen her :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuterte dette på et amerikansk basenjiforum for noen år tilbake. Der leveres typisk ikke valpene før de er 12 uker. Og der var begrunnelsen at oppdretter gjorde en SÅÅÅÅ mye bedre jobb med sosialisering og miljøtrening av valpen enn det valpekjøper gjorde :blink: Jeg ble sett på som enten riv ruskende gæern eller superhundeeier da jeg sa at jeg foretrakk å ta sosialisering og miljøtreningsbiten utover 8ukersalder selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Annik said:

Jeg håper virkelig at det der var skrevet ironisk?

 

21 hours ago, Wilhelmina said:

Nuvel. Jeg var på kurs i sommer sammen med en labrador som var oppvokst på gård, og aldri opplevd livet utenfor. Null sosialisering og miljøtrening der altså. Den var pissredd de andre hundene, pissredd eierne og pissredd skogen. Men det var forhåpentligvis et ekstremt tilfelle.

 

19 hours ago, patricia said:

Det var bare en liten kommentar til andre innlegg, hvor det hevdes at valper som blir lenge hos oppdretter, ikke har samme mentale ballast som de som leveres ved 8 ukers alder.

Riktig, jeg mener det i all seriøsitet.

Selvsagt finnes det tilfeller av Labradorer med rævva mentalitet, slikt finnes innen alle raser. Enkelttilfeller er enkelttilfeller. Men nå er vi så "heldige" at vi har et helt fantastisk tallgrunnlag på Labrador Retriever i Norge: familien Hagen / Hollerudhagen Zoo / Petworld / insert the name you want har drevet med valpefabrikk på Labrador siden 1980...-og-noe. Disse valpene har stort sett vokst opp i kjellern på huset nedi Tyrifjorden, oppstallet som hester, og med masseproduksjon så er jo ikke sosialisering i hovedsete. Det skal riktignok sies at det er mye hummer og kanari av både mentalitet og helse som kommer ut derifra, det ligger i kortene når kvantitet går foran kvalitet i genutvelgelse - men poenget mitt er at det overhodet ikke har blitt noe negativt bilde på Labrador til tross for at hundrevis av rævva-avla-rævva-sosialiserte labradorer har bodd rundt i norske hjem siden iallefall nittitallet. Jeg har møtt mange av de, jeg har lest om mange av de, jeg har hørt fra andre om de - de er helt vanlige hunder. "Flotte familiehunder" er de. Og da, da tør jeg påstå at Labrador er en av de få rasene hvor man kan si at til tross for de mest isolerte og kjipe betingelsene for et valpekull - helt uten hverken tillaga hinderløyper, valpetester, sosialisering med skoleklasser eller bilkjøring-  så blir det jaggu fantastiske familiehunder utav de okke som. Og da er den genetikk, ikke miljø, som ligger til grunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...