Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har hatt hund i 4,5 år no, og har iløpet av desse åra sett meir småkryp enn nokon har sett på 30 år (ifølge min oppdretter :P ). Den voksne hunden har hatt skabb 2 ganger, lus 5 ganger og nasemidd en gang, og dette til tross for at ho ALDRI få hilse på fremmede hunda. Skabben får vi fra skogen der det har gått skabbrev, om reven klør seg og mister pels en plass og mine hunda går forbi får dei dette. Så det har jo lite med hlsing på andre å gjere, men lusa? Korleis vi får dette DET må gudene vite, siste årene har eg vert den sure dama med hunden som ingen får hilse på, men likevel klarer det stakkars dyret mitt å sope med seg alt som finnes... Jaja, sann går det :)

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

Er interessert i å vite dette, fordi det såg ut til at min nyankommende lille søte fekk skabb. Ho andre har ikkje fått det. Det smitter svært sjeldent fra hund til hund, berre visst det blir rive av hud og hår f.eks i under heftig leik eller lignende, da vil den andre hunden også mest sannsynlig på skabb... Ligg hundane berre på samme plass, smitter det ikkje osv. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Skabb smitter selvfølgelig om de ligger på samme plassen osv. Sannsynligheten er ihvertfall relativt stor. Det er jo ofte sånn hunder kan smittes av rev. Jeg har hatt midd en gang. Eller det var foreldrene mine sin hund som hadde det, men vi behandla min også for sikkerhetsskyld. De kjøpte en 8 uker gammel valp som hadde skabb med seg fra oppdretter. Ble informert om det når de sto der med valpen i armene og var på vei til å dra. Jeg har aldri sett en så intens kløe hos en valp noen gang. Hun var helt desperat og klødde til slutt på seg sår. Det tok en stund fra behandlinga var påbegynt (stronghold om jeg husker rett) til det slutta å klø. Så aldri noe på min hund, men han ble jo også behandla fordi sånt smitter mellom hunder som bor i samme hus (jeg var på besøk flere uker i sommerferien). Ellers har jeg hatt hund i 20 år og aldri hatt noe sånt på noen av mine hunder. 

Beste trikset for å unngå skabb, lus, midd osv er å holde seg unna hundeparker. Da jeg bodde i Trondheim gikk det omtrent som en farsott med jevne mellomrom blant de som lot hundene leke i hundeparkene. Mine hunder får aldri leke med hunder jeg vet har vært der. Det er jo ikke alt man kan unngå, men man kan ihvertfall styre unna det man vet sannsynligvis gir smitte. 

Skrevet
2 timer siden, Gro og Sienna skrev:

Eg har hatt hund i 4,5 år no, og har iløpet av desse åra sett meir småkryp enn nokon har sett på 30 år (ifølge min oppdretter :P ). Den voksne hunden har hatt skabb 2 ganger, lus 5 ganger og nasemidd en gang, og dette til tross for at ho ALDRI få hilse på fremmede hunda. Skabben får vi fra skogen der det har gått skabbrev, om reven klør seg og mister pels en plass og mine hunda går forbi får dei dette. Så det har jo lite med hlsing på andre å gjere, men lusa? Korleis vi får dette DET må gudene vite, siste årene har eg vert den sure dama med hunden som ingen får hilse på, men likevel klarer det stakkars dyret mitt å sope med seg alt som finnes... Jaja, sann går det :)

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

Er interessert i å vite dette, fordi det såg ut til at min nyankommende lille søte fekk skabb. Ho andre har ikkje fått det. Det smitter svært sjeldent fra hund til hund, berre visst det blir rive av hud og hår f.eks i under heftig leik eller lignende, da vil den andre hunden også mest sannsynlig på skabb... Ligg hundane berre på samme plass, smitter det ikkje osv. 

Du store..det må være noe helt særskilt med den hunden..:ahappy: Jeg har bodd på landet der det en periode var greit med skabbrev rundt husveggene en periode  ( måtte få en nabo til å skyte en på trappa omtrent ) og jeg har aldri hatt skabb på hundene. Jeg har hatt lus på hundene EN gang for mange år siden og det er det. 

Så dette hørtes virkelig ekstraordinært ut..

Skrevet
5 timer siden, Gro og Sienna skrev:

 

Men tilbake til det tittelen handler om: Er det fleire her inne som har hatt skabb på sine hunda? Både voksne og kvalpa? Korleis fant dere ut av dette? Kva symptom hadde hunden? Hadde hundane hatt symptoma lenge? Har du fleire hunda og det var berre en som fekk skabb? osv.

 

Har hatt reveskabb på en voksen hund, en gang. Da også med flere hunder i huset. Den andre ble ikke smittet, men behandlet.

Hunden fikk en intens kløe flere steder på kroppen og ble behandlet med stronghold både den og den andre hunden i huset uten symptomer. Den fikk også kortison i 5 dager for å dempe kløen. Vi behandlet begge hunder 1 gang mer enn det som ble anbefalt.

Det ble ikke påvist skabb, men ble behandlet med bakgrunn i symptomer og behandlingen hadde effekt. Kløen stoppet etter en uke om jeg husker rett nå. Jeg barberte også ned de verste områdene på hunden. (lår, hals og skulder parti)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvordan vet dere at det er skabb og ikke midd, når det ikke blir påvist? Ikke at det har så mye å si, behandlinga er jo den samme. 

Skrevet
13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Hvordan vet dere at det er skabb og ikke midd, når det ikke blir påvist? Ikke at det har så mye å si, behandlinga er jo den samme. 

Vel kort tid før hadde hun vært dekket av revemøkk fra topp til tå. :barfy:Og med tanke på hvor fort det utviklet seg og kløen så var veterinæren min 99,9% sikker på reveskabb.

Skrevet

Skabb er relativt smittsomt. 

Men har dere fått påvist skabb hver gang? Er du sikker på at hun ikke har allergi eller lignende? Synes det er høres merkelig ut at en hund skal få skabb så mange ganger... 

Skrevet
2 hours ago, Vilje said:

Skabb er relativt smittsomt. 

Men har dere fått påvist skabb hver gang? Er du sikker på at hun ikke har allergi eller lignende? Synes det er høres merkelig ut at en hund skal få skabb så mange ganger... 

Når testen på den voksne har vert positivt for skabb, så er vi rimelig sikker på at det er skabb ja. Fekk beskjed idag om kvalpen hadde negativ skabbtest og mest sannsynlig en infeksjon av ett slag idag 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...