Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

 

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hun gikk ikke inn og beit de, nei. Hun gikk over i en eller annen form for vakthundmodus, så hun sto omtrent oppå dem og bjeffa. Veldig upraktisk det og, så igjen - hun ble bare sluppet på utvalgte steder. 

Ja, jeg ser den.. Det er en av grunnene til at jeg er litt tilbakeholden med å skaffe en av de større vokterhundrasene. Det er måte på hvor mange blomsterbed man kan anlegge i hagen, uten at naboene blir mistenksomme og det er slitsomt å dra med seg spiss-spade på tur :P

  • Like 1
Skrevet

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt groenendael både med jaktlyst og med viltinteresse. Jaktlysta gjorde at hun jagde alt som bevegde seg fortere enn gangfart, også syklister og joggere. Viltinteressen gjorde at hun hadde nesa på hele tiden, og gjerne dro avgårde etter elg og hare. Om hun ville avslutta jakta på elg og hare fant jeg heldigvis aldri ut av, men rullgardina var ganske nedtrukket både når hun stakk etter syklister og elg :P Hun ble bare sluppet på utvalgte steder, nettopp av den grunn. 

Alaska huskyen jakta ting som bevegde seg, men hadde ikke rare viltinteressen på tur. Vel, av det jeg så av han i hvert fall. Det virka mer som at han løp bare for å løpe, og om noe løp foran måtte det tas igjen. Han avslutta jakt på gnagere i hvert fall, han hadde både lemen og rotter på samvittigheten. 

Når man snakker om jaktlyst på brukshunder, så snakker man om lysta til å jakte et "bytte" i bevegelse, og til en viss grad bytteinteresse. Mange hunder løper etter ei fille, ikke fullt så mange griper filla når den slutter å bevege seg. Om de som griper filla ville grepet et reelt byttedyr er ikke noe vi tester i en løype, det er uetisk. 

Men lysta til å spore noe over tid er også noe vi ser på særlig brukshunder, du får ikke en hund til å gå 2 km spor om den ikke har en viss jaktlyst. Om det er brukbart på jakt på dyr, er heller ikke noe folk tester ut, for trener man opp mot bruksprogrammet vil man helst ikke at bikkja bytter ut søk etter folk med søk etter elg, f.eks. 

Å sammenligne det med jaktlyst på jakthunder blir litt odd for min del. De rasene er også ofte spesialiserte, det er lettere å få en engelsk setter til å jakte fugl enn elg, f.eks. Eller en elghund til å jakte elg og ikke rype. Ville de vært duganes søkshunder etter folk? Neppe, de ville antageligvis brutt jakt på folk så fort de kom over ryper eller elg.

Jeg har også hatt "brukshund" med jaktlyst. Dober som jaget alt mulig. Regner med at det var den jaktlysta som gjorde ham til en j** avven trekkhund. Han var nok ikke byttebevisst som en faktisk jakthund, men var såpass skarp at han stilte grevling på bakken. Selv dogoen hadde en form for jaktlyst, stilte elg og jaget rådyr (om enn svært kort, 10 min maks) Det er alikevel, som du sier, mange mil mellom litt tilfeldig "jaktlyst" og egenskaper som er avlet sammen med jaktlysta i mange generasjoner.

Skrevet
3 hours ago, QUEST said:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

1 hour ago, Aea said:

Gjeterhunder gjeter jo og løper etter sauer, kuer, geiter, høner, griser for å samle dem nettopp fordi de er gjeterhunder. Hadde de derimot skada feks. Sauen eller bitt den eller drept den kunne jo ikke hunden fortsette som gjeterhunder. Er jo også små lam og de er jo ikke så store men de kan jo ikke drepe eller skade dem og bite dem på en eller annen måte. Da er de jo ubrukelige gjeterhunder.

Tja, det er vel mang en border collie som har bitt sau, men de får fort beskjed i klartekst om at det er helt uaktuelt. Selv om gjetinga ligger der "genetisk", så må man jo forme hunden slik man ønsker den via trening. Har man harde sauer, så må man kanskje også ha en gjeterhund som kan gå fysisk inn ved behov for å "sette seg i respekt". :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, QUEST skrev:

Det hadde kanskje vært enda mer interessant å vite om de som jakter på syklister og joggere, ville være interessert i å avslutte jakta..om enn  litt upraktisk da :P

 

 

4 timer siden, Tuvane skrev:

 

Det er vel ikke ukjent at hunder som har gått i jakt på syklister/joggere har nappet litt i "byttet", men noe mer enn det har jeg ikke hørt om.

Border Collie tispa mi "beit"/nappa i heler og buksebein et par ganger på både joggere og skatere. 

 

Hun kunne også hoppe opp/mot mennesker som kom brått på/virket truende. Igjen er jo dette vokt, men mange ganger kan det gå over i hverandre tenker jeg, slik som 2ne nevner. 

 

Hun er også ganske hard mot sau, siden det ble tatt opp over her.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme.

Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken :P Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det.

Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...