Gå til innhold
Hundesonen.no

Best in Show - roten til alt ondt?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som de fleste har fått med seg- mange av våre hunderaser ( og andre rasedyr for den del også) har blitt mer og mer ekstreme eksteriørmessig med påfølgende helseproblemer og lidelser for dyrene som resultat. 

Så kan man jo spørre seg om hva som er årsaken til disse ekstreme forvandlingene? I en del tilfeller har det rasene endret seg så meget fra opprinnelsen , at de knapt er gjenkjennelige lenger. Disse endringene er nesten alltid med negativt fortegn for hundenes funksjonalitet/helse. 

Man kan vel knapt påstå at det er bare en årsak som ligger bak men.. jeg tror svært meget av skylden kan plasseres på konkurransedelen av hundeholdet og her tenker jeg altså på utstillinger. 

Utstillinger er jo ikke bare en ren bedømmelse av en gitt hunds kvaliteter men også i høy grad en konkurranse og det er her ondets rot gror, mistenker jeg.,

For å komme opp i komkurransen, så er det gjerne en fordel å bli lagt merke til og å være 'flashy' i tillegg til å 'bare' være i henhold til standard. Og det er nok her det har sklidd ut.. Kort nese blir superkort/ikke-eksisterende, lang hals blir svanehals, medium pelslengde blir gulvmopp, godt vinklet blir froskeben, moderate vinkler blir ikke-eksisternede vinkler, elegant blir muskelfri, kraftig blir bælfeit og vi kan fortsette i det uendelige..

Jeg vet ikke men jeg har mistanke om at en del av de 'hormonproblemene' vi ser også kan ha en viss sammenheng med utstillinger. Det er liten  tvil om at en god dose testeteron ofte gir 'brattere' nakke og mer flashy fremferd i ringen.

Så , ønsker jeg å avskaffe all form for utstilling og la oppdretterne selv avgjøre om King, Rex og Lady er i henhold til standard? Nei, på ingen måte. Derimot skulle jeg ønske en form for eksteriørbedømmelse som var fullstendig fri for konkurranse. Det dommere kun bedømte det enkelte individ ut fra standard og thats it. Ingen videre konkurranse, som hundene ( eller eierne..) kunne delta/gå videre i. 

Jeg vil tro at vi ville unngått en del av problemene knyttet til konkurranse-elementet da og jeg tror nok også at en del enten ville ha adskillig færre  hunder eller ikke hund i det hele tatt.. For det er vel ikke å komme vekk fra, at en del er mest opptatt av hva hunden(e) kan gi av oppmerksomhet og prestisje enn hund i seg selv..

 

Glemte bruks/jakthunder her. Hadde det ikke vært noe konkurranselement i det hele, hadde det kanskje vært færre av de nevnte raser som hdde vært ødelagt av utstillingslystne..? 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Absolutt ikke uenig men det problemet blir vel litt vel drastisk for de fleste å løse..? :P

Veit ikke hva slags løsning du ser for deg på problemet, jeg tenkte litt mer i de baner om "utdanning" :P Samt et kurs eller søtti om etikk. Og påtvinge folk å ta ansvar for de valgene de gjør. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Veit ikke hva slags løsning du ser for deg på problemet, jeg tenkte litt mer i de baner om "utdanning" :P Samt et kurs eller søtti om etikk. Og påtvinge folk å ta ansvar for de valgene de gjør. 

Aha..den 'snille' løsningen du har sett for deg altså..:P Igjen, ikke uenig hadde det virket  men sånn erfaringsmessig så ser det jo ut til at 'snille' løsninger virker heller dårlig.. På svært mange områder, ikke bare  når det gjelder hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Aha..den 'snille' løsningen du har sett for deg altså..:P Igjen, ikke uenig hadde det virket  men sånn erfaringsmessig så ser det jo ut til at 'snille' løsninger virker heller dårlig.. På svært mange områder, ikke bare  når det gjelder hund. 

Ja. Men jeg er ikke en ekstremist, så det å avlive alle som er uenig med meg er en anelse overreaksjon i min bok :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at man ved slike "utstillinger" ikke kan vinne, bare få godkjent hunden ift standarden eller ikke?

Veldig interessant tanke, i utgangspunktet er jeg veldig positiv.

Men i praksis tror jeg neppe det er gjennomførbart. For det første er mennesket slik sammensatt at de gjerne vinner. Konkurranseaspektet er nettopp det som får folk til å delta (mange, i hvert fall). Hvis ti hunder deltar og alle blir bedømt som godkjent (les : like bra) er spenningen borte. Da vil det også være veldig begrenset hvor mange sånne show man kan delta i, enten er hunden godkjent eller ikke, sjelden det forandrer seg over tid.

i tillegg er det det med øyet som ser. Dommerens vil tolke standarden forskjellig, og det igjen kan gi grobunn for avl i den ene eller annen retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, QUEST said:

Pfft..altså..skal man lage eggerøre så må man som kjent knuse noen egg..:P

Det ville ikke vært så mange igjen om jeg skulle knust alle eggene :P 

Men sånn seriøst. Nei. Jeg er så lei av at folk skal unnskyldes med "systemet" og whatever for å gjøre etisk gale valg. Velger man å avle på ekstreme trekk, så bør man ikke bli overrasket over at man får ekstreme trekk, og velger man å avle fra kull til kull fremfor å se en generasjon eller fem fremover, kan du ikke bli overraska over noe som "plutselig" dukker opp. 

Konkurranse-aspektet fritar deg ikke for ansvar og moral. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Woola skrev:

Så du mener at man ved slike "utstillinger" ikke kan vinne, bare få godkjent hunden ift standarden eller ikke?

Veldig interessant tanke, i utgangspunktet er jeg veldig positiv.

Men i praksis tror jeg neppe det er gjennomførbart. For det første er mennesket slik sammensatt at de gjerne vinner. Konkurranseaspektet er nettopp det som får folk til å delta (mange, i hvert fall). Hvis ti hunder deltar og alle blir bedømt som godkjent (les : like bra) er spenningen borte. Da vil det også være veldig begrenset hvor mange sånne show man kan delta i, enten er hunden godkjent eller ikke, sjelden det forandrer seg over tid.

i tillegg er det det med øyet som ser. Dommerens vil tolke standarden forskjellig, og det igjen kan gi grobunn for avl i den ene eller annen retning.

 

image.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, 2ne skrev:

Det ville ikke vært så mange igjen om jeg skulle knust alle eggene :P 

Men sånn seriøst. Nei. Jeg er så lei av at folk skal unnskyldes med "systemet" og whatever for å gjøre etisk gale valg. Velger man å avle på ekstreme trekk, så bør man ikke bli overrasket over at man får ekstreme trekk, og velger man å avle fra kull til kull fremfor å se en generasjon eller fem fremover, kan du ikke bli overraska over noe som "plutselig" dukker opp. 

Konkurranse-aspektet fritar deg ikke for ansvar og moral. 

 

10 minutter siden, Avani skrev:

Jeg syntes @QUEST absolutt er inne på noe. Jeg har lenge ønsket meg en type KORAD her til lands hvor hunden blir beskrevet, fra topp til tå, både eksteriørt og mentalt.
 

Ja, det er noe sånt jeg tenker meg ja :) 

image.jpgKrøll med siteringen igjen, så denne er svar til 2nes svar over her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært i mot en eksteriørbeskrivelse ala den som er i koraden, snarere tvert i mot. Det har forøvrig vært oppe som forslag i puddelklubben å innføre noe sånt i forhold til avlsgodkjenning, fordi at så mange kvier seg for å melde hundene sine på utstilling pga pelsen og klippen, og tanken bak er at flere hunder går i avl om de slipper å spare pels i et år for å gå i ringen mange nok ganger til å få 2xExcellent. Jeg stiller meg i utgangspunktet helhjertet bak et forslag som det. 

Men, spørsmålet er om det vil gjøre noe fra eller til på hva vi velger for slags avlsdyr. Jeg veit med meg selv at jeg syns at utvalget på raseklubbens hanner til avl-liste er for liten. Pr 9 oktober 2017 står det 14 hanner på den lista, og jeg veit jo at det finnes langt flere mellompuddelhanner som kan være potensielle avlspartnere enn som så. Problemet pr nå er at vi ikke ser dem noe sted. Det stedet vi ser de nå er stort sett i utstillingsringen. Det gjør utvalget snevert. Så om vi fjerner flaskehalsen "utstilling", så vil det kanskje bli flere å velge mellom.

Så gjenstår det å se da, hvor mange som velger en hannhund som står på hannhundlista fordi han har bestått avlskåringa, og ikke har en lang tittelrekke foran seg. En hannhund som er innafor rasestandarden, men som ikke blir stilt ut fordi eieren ikke orker av hverken pelsstellet eller sirkuset utstilling er. 

Om hannhund-eiere vil føre opp hannene sine på lista da, det er flere jeg har snakket med som syns det er et for stort ansvar å ta. Det er og en flaskehals. 

Så det ække så enkelt som det høres ut som, uansett, tenker jeg :P 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg ville ikke vært i mot en eksteriørbeskrivelse ala den som er i koraden, snarere tvert i mot. Det har forøvrig vært oppe som forslag i puddelklubben å innføre noe sånt i forhold til avlsgodkjenning, fordi at så mange kvier seg for å melde hundene sine på utstilling pga pelsen og klippen, og tanken bak er at flere hunder går i avl om de slipper å spare pels i et år for å gå i ringen mange nok ganger til å få 2xExcellent. Jeg stiller meg i utgangspunktet helhjertet bak et forslag som det. 

Men, spørsmålet er om det vil gjøre noe fra eller til på hva vi velger for slags avlsdyr. Jeg veit med meg selv at jeg syns at utvalget på raseklubbens hanner til avl-liste er for liten. Pr 9 oktober 2017 står det 17 hanner på den lista, og jeg veit jo at det finnes langt flere mellompuddelhanner som kan være potensielle avlspartnere enn som så. Problemet pr nå er at vi ikke ser dem noe sted. Det stedet vi ser de nå er stort sett i utstillingsringen. Det gjør utvalget snevert. Så om vi fjerner flaskehalsen "utstilling", så vil det kanskje bli flere å velge mellom.

Så gjenstår det å se da, hvor mange som velger en hannhund som står på hannhundlista fordi han har bestått avlskåringa, og ikke har en lang tittelrekke foran seg. En hannhund som er innafor rasestandarden, men som ikke blir stilt ut fordi eieren ikke orker av hverken pelsstellet eller sirkuset utstilling er. 

Om hannhund-eiere vil føre opp hannene sine på lista da, det er flere jeg har snakket med som syns det er et for stort ansvar å ta. Det er og en flaskehals. 

Så det ække så enkelt som det høres ut som, uansett, tenker jeg :P 

Nei, enkelt og feilfritt vil nok ikke noe system bli,uansett :) 

Men jeg tror fremdeles vi ville fått bort endel uhumskheter både på den ene og den andre måten, hadde hele konkurransedelen vært borte. 

At mange potensielle pudler og andre pelsraser aldri kommer på noen liste pga kravene til pelsmengde/presentasjon er det nok ingen tvil om. 17 mellompuddel hanner hørtes da fryktelig lite ut, i en så pass populær rase f.eks.  Og som du nevner ; utstillingsirkuset..det er en del folk som rett og slett ikke vil delta og det er slett ikke bare folk som ikke vet hva det dreier seg om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nei, enkelt og feilfritt vil nok ikke noe system bli,uansett :) 

Men jeg tror fremdeles vi ville fått bort endel uhumskheter både på den ene og den andre måten, hadde hele konkurransedelen vært borte. 

At mange potensielle pudler og andre pelsraser aldri kommer på noen liste pga kravene til pelsmengde/presentasjon er det nok ingen tvil om. 17 mellompuddel hanner hørtes da fryktelig lite ut, i en så pass populær rase f.eks.  Og som du nevner ; utstillingsirkuset..det er en del folk som rett og slett ikke vil delta og det er slett ikke bare folk som ikke vet hva det dreier seg om. 

Jeg veit at du gjerne skyver alt over på utstillingssirkuset, men som jeg også skreiv - flere hannhundeiere jeg har snakket med vil ikke ha hannene sine på hannhundlista fordi de ikke vil ha det ansvaret det er å ha en hannhund som går i avl. Da hjelper det fint lite om vi fjerner utstillingsflaskehalsen. 

I Sverige, vårt kjære naboland, kjører veterinærene kastreringskampanjer ala det vi har på katt i Norge, så der er det flere jeg har vært interessert i som har vist seg å være kastrerte, fordi "han skal jo ikke gå i avl allikevel". Det er en annen flaksehals. En hannhund som blir stilt ut må i det minste ha to testikler. 

Jeg oppdaterte forøvrig antallet, det var en liten tellefeil der, det står 14 mellompuddelhanner på lista :) Mellompuddel er den minst populære varianten btw, den bare virker populær her på hundesonen fordi vi som har de skriver om de hele tiden, og fordi vi skriver om de hele tiden blir de foreslått i hytt og pine enten de passer eller ikke også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at du gjerne skyver alt over på utstillingssirkuset, men som jeg også skreiv - flere hannhundeiere jeg har snakket med vil ikke ha hannene sine på hannhundlista fordi de ikke vil ha det ansvaret det er å ha en hannhund som går i avl. Da hjelper det fint lite om vi fjerner utstillingsflaskehalsen. 

I Sverige, vårt kjære naboland, kjører veterinærene kastreringskampanjer ala det vi har på katt i Norge, så der er det flere jeg har vært interessert i som har vist seg å være kastrerte, fordi "han skal jo ikke gå i avl allikevel". Det er en annen flaksehals. En hannhund som blir stilt ut må i det minste ha to testikler. 

Jeg oppdaterte forøvrig antallet, det var en liten tellefeil der, det står 14 mellompuddelhanner på lista :) Mellompuddel er den minst populære varianten btw, den bare virker populær her på hundesonen fordi vi som har de skriver om de hele tiden, og fordi vi skriver om de hele tiden blir de foreslått i hytt og pine enten de passer eller ikke også :P 

Jeg er egentlig ikke motstnder av utstillinger per se. Problemet er at det tiltrekker seg folk som sånn egentlig ikke i hovedsak er interessert i hund.. Eller for å si det på en annen måte; hadde det ikke vært mulig å stille ut, så hadde antagelig disse ikke hatt hund..

Utstillingsbiten medfører dessverre dårligere dyrevelferd også , for en ikke ubetydelig del hunder. Enten fordi de har blitt avlet helt hinsides eksteriørt eller fordi man er så redd for pelsen/at de skal få 'feil type' muskler, at de knapt noen gang får oppleve skog og mark.

 

Nei, det er klart at de som ikke vil låne ut sin hanhund/kastrerer, de vil man ikke få noen nytte av i avlen, uansett. 

 

Mnja..når du nevner det så..så er det vel en grunn til at jeg innbilte meg at mellom var noe mindre utbredt enn man kan få inntrykk av.. :P Ser nesten ut som om mellom har blitt den nye whippet.. En stund syns jeg folk anbefalte whippet uansett, elsker vintersport; whippet! , liker toppturer i alt slags vær; whippet! , enkel familiehund uten jaktinstinkt; whippet! :huh:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase har vi avlsgodkjenning/avlskåring, og der blir hundene vurdert omtrent ala KORAD, og blir enten godkjent eller ikke godkjent. For å kunne stille på avlsgodkjenning/avlskåring må man på forhånd ha stilt ut på utstilling etter tysk mønster (utstilling med skudd) og ha oppnådd minst Gut (tilsvarende Good hos NKK), samt ha bestått K-test, funksjonsanalyse eller ferdselsprøve. Hunden må også ha godkjente hofter og albuer (A-C, 0-1). På avlsgodkjenningen/avlskåringen er det en vesenstest ala den man ser på RIK-prøver, skuddprøven, standmønstring og gangverksprøve i trav og skritt. Hunden blir målt (høyde, brystdybde, brystomfang) og vurdert på alt fra temperament til uttrykk til eksteriør. Dette er selvfølgelig en engangsforeteelse.

Om hunden har vesensmangler, reagerer på skudd eller har diskvalifiserende feil iht rasestandard, vil den ikke bli avlsgodkjent eller avlskåret. Man får også beskjed om hva man evt bør ta hensyn til mtp. avl.

Avlsgodkjenningene/avlskåringene er offisielle, og blir publisert en gang per år i raseklubbens tidsskrift. Det blir også lagt ut lister over godkjente hunder (både tisper og hanner) på raseklubbens hjemmeside.

Er man medlem av raseklubben, så er det da selvfølgelig krav om at hundene man bruker i avl skal være minst avlsgodkjent.

---

Disse kåringene eliminerer i alle fall hunder med store vesensmangler og diskvalifiserende feil fra avl, og det er ikke noe konkurranseaspekt, man får godkjent eller ikke godkjent, og en nøye beskrivelse av hundens eksteriør. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, QUEST said:

Jeg er egentlig ikke motstnder av utstillinger per se. Problemet er at det tiltrekker seg folk som sånn egentlig ikke i hovedsak er interessert i hund.. Eller for å si det på en annen måte; hadde det ikke vært mulig å stille ut, så hadde antagelig disse ikke hatt hund..

Utstillingsbiten medfører dessverre dårligere dyrevelferd også , for en ikke ubetydelig del hunder. Enten fordi de har blitt avlet helt hinsides eksteriørt eller fordi man er så redd for pelsen/at de skal få 'feil type' muskler, at de knapt noen gang får oppleve skog og mark.

Som i all bruk av hund. 

30 minutes ago, QUEST said:

Nei, det er klart at de som ikke vil låne ut sin hanhund/kastrerer, de vil man ikke få noen nytte av i avlen, uansett. 

Nei. Hvilket er synd, vi trenger bredde :) 

30 minutes ago, QUEST said:

Mnja..når du nevner det så..så er det vel en grunn til at jeg innbilte meg at mellom var noe mindre utbredt enn man kan få inntrykk av.. :P Ser nesten ut som om mellom har blitt den nye whippet.. En stund syns jeg folk anbefalte whippet uansett, elsker vintersport; whippet! , liker toppturer i alt slags vær; whippet! , enkel familiehund uten jaktinstinkt; whippet! :huh:

Ja, det er litt interessant syns jeg, at så mange anbefaler mellom, og gjerne i tråder der jeg ikke ville tenkt på rasen engang. Jeg skjønner at folk syns at mine er kule, for det er de jo, og alle burde egentlig ønske seg mellompuddel :P Men de passer nok ikke hos alle allikevel :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, det er litt interessant syns jeg, at så mange anbefaler mellom, og gjerne i tråder der jeg ikke ville tenkt på rasen engang. Jeg skjønner at folk syns at mine er kule, for det er de jo, og alle burde egentlig ønske seg mellompuddel :P Men de passer nok ikke hos alle allikevel :) 

Jeg ble litt overrasket da jeg var inne og kikket på statistikk ( riktignok fra 2013 ) og så at stor og toy/dverg var omtrent like mange registrerte. Jeg ville ha tippet at toy/dverg og mellom var de mest populære :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...