Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei beklager om dette er feil forum.

Har en ung hund 10mnd, veldig aktiv og elsker å trene. Fra eg fikk han sosialiserte eg han med forskjellige dyr og hunder i alle aldrer. Trener lydighet hver dag i ca 90 min. Og andre øvelser under tur. 

 For 1 mnd siden skulle vi møte et vennepar som har samme rase. Dei lekte fint i ca 10 min til min hund begynte å ri på han andre. Han viste ikkje tegn til at han stresset eller var agressiv. Tok han vekk fra den andre hunden, roa han ned og når eg såg han va avslappet gikk vi rolig til han. Han gjor de igjen og igjen. Eg korigerte og korigerte til slutt reiste vi bare hjem igjen. 

  Noen dager etterpå møtte vi ei tispe og de samme skjedde igjen. Uansett kjønn så rir han. Jeg aksepterer ikke det så jeg tar han vekk fra situasjonen og gir klar beskjed at de der liker jeg ikke. 

  Vi hadde en time hos dyrelegen og der sa de at vi burde vurdere kastrering (hun vi var til holdt et kurs noen uker før dette skjedde, så hun hadde møtt og sett hvordan han var ellers) 

 Tenkte eg skulle høre med dere om hva som kan ha skjedd ell e entuelt trening av det, han er ikke agressiv, rir bare. Og er kastrering den eneste veien ut? NEKTER å ta kjemisk kastrering siden jeg har sett hunder i familien som har blitt værre i oppførsel etter det.

Skrevet

Hvor mye aktivitet får hunden hver dag? Sosialisering, tur og halvannentimes lydighetstrening høres mye ut, og min første tanke er at hunden er stresset fordi den er overstimulert. Selv om det er en aktiv rase.

Nå synes jeg ikke dette virker som grunnlag for kastrering, og synes det er svært useriøst av en veterinær å foreslå dette på en så ung hund som bare viser unghundadferd. Men om dere skal vurdere kastrering på sikt er kjemisk chip definitivt å anbefale. Effekten skal være den samme som kirurgisk kastrering, forskjellen er at chipen går ut etter en tid og ikke er en permanent løsning.

Men i dette tilfelle vil jeg nok først og fremst anbefale oppdragelse og tilpassing av aktivitetsnivå.

 

  • Like 3
Skrevet

Hunden er 10 mnd - hunden er hormonell og det er bare å venne seg til å holde ham unna andre hunder.

Kastrering - foreslått av veterinær - så tidlig? Det er jeg særdeles skeptisk til. Alle unge hannhunder er hormonelle i en kortere eller lengre periode. Det er bare å jobbe seg gjennom det. Hold ham i bånd så han ikke plager andre hunder. Da slipper du også å mase på ham med nei og fy og styr. Det stresser bare han og deg. 

  • Like 4
Skrevet

Det er en unghund! Jeg stemmer for løpske hormoner. Kanskje roer han seg når han får litt tid på seg, kanskje ikke. Uansett er det i mine øyne alt for tidlig å kastrere.

La ikke hunden leke med andre hunder hvis han ikke kan oppføre seg. En rolig stabil eldre hannhund med godt språk kan være greit.

Det finnes mange tråder her inne om umulige pubertethunder med drital oppførsel. Gjør ett søk i forumet og ta til deg de tips og råd du synes høres fornuftige ut [emoji4]

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

Skrevet

Takk for svar og tips skal gjøre de :) er veldig klar over at han er i full hormon vekst men synst de e leit å holde han unna andre hunder pgr av de :/ og ja var rart å si kastrering så tidlig av hun. 

 

 

Skrevet

90 min trening med pause på 15 min til snusing og leking, sover myee ellers og rolig turer fordelt på 1t til sammen + do turene da. Lørdagene går vi lengre men rolige så han får snuse, se og lytte på omgivelsene. Kan hende de er mye men merker ikke stress på han. Det sosiale e jo fra 8 uker til 9mnd perioden. 

Skrevet

Høres ikke ut som noen overstimulering, nei. Litt snaut med fysisk trim, men ellers flott. Tror jeg hadde kjørt på med litt sykkelturer for å steame av fjortisen :)

  • Like 5
Skrevet

Jeg er enig med Pringlen her - ut på tur - mye mer enn dere gjør. Gjerne med sykkel.

Fjortiser trenger mer fysisk enn psykisk trening, er min erfaring. Også ville jeg kanskje ikke latt ham drive med all denne snusingen. De ruser seg jo gjerne på tispetiss, og det blir neppe noe bedre om han får lov til å holde på med det. Nei - opp med farta sånn at han må bruke kroppen sin skikkelig. Dropp heller alle disse småturene, men gå en real og god tur med ham i løpet av dagen. 

  • Like 6
  • 1 month later...
Skrevet

Kanskje roe ned på den psykiske stimulien og sjekke om det kan hjelpe mer med den fysiske delen? :) kanskje 20 min mer tur? tror neppe den er overstimulert, men det går jo ann å prøve og se :) Og så gjerne hormoner som er i høyspenn, og de ønsker jo gjerne finne ut hierakiet også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...