Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte en miniatyrhunder, chihuahua til tur, lp/ag og tur. Selv om han er nydelig og det eneste eksteriørfeilen han har er at han er for stor. Faktisk 50% støtte enn gjennomsnittsvekt, å 1kg over Max, uten å være overvektig, har det aldri falt meg inn å kreve tilbakebetalt. Nå skal det sies at han aldri har fungert til verken utstilling, lp/ag eller noe lengre tur enn rolig tur i lett terreng heller pga dårlig helse. Å dette på tross av grundig forarbeid både av oppdretter, meg som kjøper, og "gode" linjer.  Burde jeg ha krevd å få tilbakebetalt noe av beløpet da? Han måtte også kastreres pga sykdom. 

 

Jeg viste når jeg kjøpte han at det var en valp av friske foreldre, en god oppdretter, men også at det er et dyr, å ingenting er bevisst sjult fra kjøper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

5 timer siden, Shokata skrev:

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Hva folk forventer når de betaler mellom 25 og 30 tusen for en valp , har jeg ingen anelse om. Det er omtrent det dobbelte av hva mange raser koster normalt. Hvorfor de er villige til å betale så mye, kan man jo spørre seg om..Mote, jåleri eller har de bare  god råd? At kvalitet og pris slett ikke behøver å ha noen sammenheng, burde vel ikke komme som noen overraskelse på de fleste.. Du kan fint betale 3000,- for ei slitt dongeribukse med masse hull i, det er altså ikke kvaliteten du betaler for men merket..

Hva jeg dog forventer av kjøper er; når du betaler omtrent det dobbelte ( eller uansett for den del) av hva en valp koster, tenker man ikke på å undersøke litt om rasen man ønsker seg? Hvor mange er det  som ikke har tilgang til pc og google? En halv times googling og du vil som regel komme opp med rikelig info om de fleste populære raser. Hvor mange er det som finner ut at de skal ha vaskemaskin, går inn på en butikk og sier; Åh.den var fin, den kjøper vi! Uten å sjekke litt først? Og en vaskemaskin koster som regel ikke det samme som en bulldoghvalp..

Årsaken til den høye hvalpeprisen kan bl.a forklares med høye driftsutgifter på slike ekstreme raser. Både pom og engelsk bulldog og andre ekstremraser kan fort ende opp hos dyrlegen i forbindelse med fødsel og operasjoner som skal gjøre de ekstreme kortsnutene i stand til å puste i nærheten av normalt, ser jo ut til å foretas over en lav sko..  Jeg er helt enig at oppdretterne burde  satset på å avle mer normalt fungerende hunder istedenfor å fortsette på samme måte. Dog, når man ser motstanden mange oppviser mot endringer eller innkryssninger, så er jeg ikke så voldsomt optimistisk..

Jeg er helt enig at det ikke er gangbart i det hele tatt, å bruke samme kjøpslov på døde ting og levende dyr. Det er egentlig så åpenbart, at det er merkelig at det ikke har blitt endret på for lenge siden. Dog kan det jo hende at folk ikke var like reklamasjonslystne tidligere eller muligens hadde en mer realistisk innstilling til kjøp av dyr. Uansett hvor seriøs en oppdretter er og hvor topp-premierte og friske foreldrene er, så kan det meget vel komme både eksteriørmessig uheldige og syke hvalper ut av det. 

Det er en risiko man må være inneforstått med, når man kjøper dyr. Ikke dermed  sagt at ingenting skal være grunnlag for reduksjon /noe tilbakebetaling. 

Men..kjøper man en hund til 'tur og kos' og det er det man sier til oppdretter, så kan ikke oppdretter lastes for at man to år senere plutselig får lyst til å stille ut eller avle.. Hvis hunden er frisk både fysisk og mentalt men har utviklet en diskvalifisernde feil i forhold til utstilling( som ikke påvirker helse) kan man ikke bruke hunden til 'tur og kos' lenger da? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Å få tilbake penger på en for stor pom har jeg aldri hørt om ? da jeg kjøpte min så sto det klart i kontrakten at hunden selges som familiehund. Rett og slett fordi man ikke har noen garanti for at hunden blir en utstillingshund samme hvor premiert og innenfor rasestandard foreldrene er. 

Min pom var ganske stor for str da jeg kjøpte henne, valper vokser jo forskjellig. Jeg var forberedt på at hun kunne bli for stor men det ble hun altså ikke. Vokste bare veldig mye fort, også stoppet det opp :) 

Nå vet jeg ikke så mye om kleinspitz men vil tro at de gjerne får flere valper enn pommen ofte gjør og at faren for keisersnitt er mindre. Det er vel noe av det som gjør prisen for pom høyere enn klein. Denne risikoen er jo der samme om du får en stor valp eller ikke da risikoen og utfallet av hvor mange valper som blir født ligger på moren. 

Pommer skal jo også nå DNA testes for å kunne registrere avkom av hundene så du kjøper jo en pom på papiret om den er litt større eller mindre enn standard uansett, ikke en klein. Så nei å få tilbake penger fordi hunden ble for stor, det hadde jeg ikke krevd med mindre det sto spesifikt i kontrakten at hunden selges som utstillingshund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...