Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


Recommended Posts

Skrevet
Just now, 2ne said:

Nei, forskjellen er på et par lapper. Jeg antar at forskjellen ligger litt i både antall valper og faren for keisersnitt, uten at jeg kan si det for sikkert? De får jo forholdsvis store valper i forhold til egen størrelse, samt få valper? Jeg aner som sagt ikke, jeg har mellompudler, og mine har helt tydelig vært mellompudler når jeg solgte de (for tunge til å bare bli dverger, f.eks), så jeg har ikke tenkt noe over at noen plutselig skal komme og forlange penger tilbake fordi bikkja har feil størrelse. 

At valpekjøpere vil ha igjen penger om bikkja blir sjuk, det skjønner jeg. Men at de skal ha igjen penger fordi den ble 4 kg i stedet for 2 kg, det er over min fatteevne - selv om det er 50 % mer hund :rolleyes: 

Det er faktisk 100% mer hund... 50% mer er en hund på 3kg. 

 

I min rase er det selvsagt ingen individer som blir 50% over standard. Det finnes ikke en Siberian som er i nærheten av 90cm. Men det finnes de, relativt sjeldne, som blir rundt 70. Jeg har selv hatt en på 66 (min første) som i tillegg fikk en sykdom den døde av. Og en på 64 (maksen er 60), og han hadde for stram hale. Begge ble stilt ut et par ganger med soleklare disk som resultater. Det falt meg faktisk ikke inn å klage på disse hundene til oppdretter. Jeg informerte oppdretter av hund 1 om sykdommen og fikk vel et svar jeg ikke synes er verdig en seriøs oppdretter. Oppdretter 2 synes det var synd halen ble for stram det var oppdretter som ønsket infoen i dette tilfellet. Begge hundene var kjøpt til tur og kos, noe de fungerte godt til (til nr. 1 ble syk ved å merke). 
 

Nå er ingen av mine valper utenfor standard størrelse, men det er jo ikke sånn at de er feilfrie. 100% feilfrie hunder i hht standard har jeg ikke sett et eneste eksemplar av. 

Hvis valpekjøper hadde fått en som ble under standard (som ikke er disk grunn på min rase, og det finnes utallige CH som er under standard) eller over standard og ville reklamere på hunden så greit for meg, men da skulle jeg hatt hunden i retur. Det burde jeg ha rett til, akkurat som alle andre ting man kan reklamere på. Mest fordi jeg ikke hadde vært interessert i å ha en slik valpekjøper (og synd for meg at jeg feildømte ved dette potensielle salget).

Feil og mangler som går på hundens helse blir noe annet, det vil jeg selvsagt refundere deler av prisen på. Og det sier vel alle andre her inne også som er noe uenige i at en kleinspitz størrelse pomeranian eller en mellomstr puddel fra to dverger eller en for stor dachs er noe man bør refundere på all den tid dette er ganske så vanlige scenarioer i disse rasene. 

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Skrevet
Just now, Shokata said:

Hvis X hypotetisk sett kjøper en pomme til 25.000 som viser seg å bli en kleinspitz til "en verdi av" f.eks. 17.000, så synes jeg oppriktig talt det høres litt kjipt ut for X.
Mye fint bling å få kjøpt for mellomlegget :P

Jeg kan altså på en måte skjønne hvorfor noen velger å klage, selv om jeg personlig verdsetter helse og mentalitet jæskla mange hakk før størrelse. Det beste er jo selvfølgelig å få full pakke, men om man nå skulle velge så vet jeg hvor fokuset mitt er. 

Jeg har en toyvalp her nå, om hun skulle vokse seg så "stor" at hun blir dverg, så er det revnende likegyldig for meg, så lenge hun er frisk, åpen og sosial og godt bygget eksteriørt. Jeg brydde meg fint lite om at den ene tervhannen min var 6 cm over max for rasen, jeg syns det var verre at han skyldte vinkler - han ble ikke dysfunksjonell av å være 72 cm høy, men vinklene kunne blitt problematisk for han om han hadde blitt gammel. 

Høyde er ikke prioritert i det hele tatt når jeg ser etter avlspartner til mine tisper. Det  hender til og med at jeg ser på dverghanner til de. Fordi helse og mentalitet kommer SÅ langt foran noe så trivielt som høyde. Hvis det største fokuset man har på valpekjøpet sitt er at bikkja skal bli liten nok, så prioriterer man feil. Det er en valpekjøper jeg ikke hadde solgt valp til. 

Skrevet
58 minutter siden, Pasadena skrev:

Ikke like vanlig som klager på Patella lukasjon men noen har det vært - skriv Pomeranian i fritekstsøket og se sakene selv dere som gidder:  http://www.forbrukertvistutvalget.no/vedtak/

Nå har jeg langt fra tittet på alle, men jammen fant jeg noe rart på den første med PL. Jeg som trodde Pl rammer knær, men så feil kan man ta. Det rammer skuldre og hofter, gitt. Alt hva man lærer når man leser slike saksdokumenter :huh:

Sitat

hunden hadde diagnosen Patella luksasjon. Dette innebærer løse ledd i skuldre og hofter,

Herfra

  • Like 3
Skrevet

All den tid to "like" raser kan ha avvik i pris på opp mot 10.000,- så skjønner jeg at det da for enkelte kan være viktig å få akkurat det de har betalt for. Det er faktisk hårreisende dyrt å kjøpe den ene rasen (og de billigere er vel uten stamtavle osv osv, eller i det minste av slaget man blir advart mot å kjøpe).
Det er faktisk KUN pga utsalgsprisen på pommen at jeg i det hele tatt har forståelse for at man ønsker redusert pris på raseutypisk hund i form av størrelse (og her var det vel snakk om et ganske stort avvik, ikke bare småplukk). 
Egenverdien til hunden blir ikke noe mindre av den grunn. 
Man bruker faktisk ganske mye penger på rasehunder. Jeg synes ikke det er rart at man ønsker seg noe som er noenlunde innafor standard. Det er vel gjerne nettopp rasestandarden som er attraktiv når man velger seg rase. Og størrelse ER en del av en standard.
At man ikke har garantier om at hunden kommer innenfor alle punkter bør man ha blitt opplyst om i forkant av kjøpet, men det betyr ikke at man skal ende opp med en hyene når man har kjøpt en schäfer :P 

Skrevet
39 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Jeg har tydeligvis gått glipp av noe her da det tydeligvis er mye mer naturlig for andre raser å bli tisvarende store?

Som sagt, prosentregning kan være noe skikkelig dritt. 

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

Men er det så far out at noen ønsker litt penger tilbake for noe som hadde blitt solgt til redusert pris om oppdretter hadde visst hvordan hunden ble?  

I denne tråden som i den andre så kan jeg ikke forstå at det er et reelt problem. Om man må hoste opp en 5 år gammel sak for å finne ett eksempel . Pleier man ikke som regel å klare møtes på midten og snakke fornuftig sammen om noen er misfornøyd? 

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Skrevet

Det står dette i NKKs kjøpskontrakt (som jeg antar mange oppdrettere bruker). Riktignok er det her fokus på sykdommer/lyter som kan oppstå, men den første setningen oppsummerer vel greit nok.  I tillegg til at det understrekes at flere av sykdommene/lidelsene/manglene ikke kan diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling, og man skulle jo tro at normal tankegang og logikk innså at det innbefattet den endelige størrelsen på hunden. Så kjøper ER informert ved salget at hunden ikke er "ferdig" og vil utvikle seg på en måte som ikke 100% kan forutsees. 

En hund er et levende vesen. Den utvikles og forandres gjennom hele livet.
En valp har en rekke arveegenskaper som utvikles avhengig av miljøet den lever i. Såvel bruksegenskaper, mentalitet og en rekke helseegenskaper utvikles i samspill mellom hundens miljø og arvelige disposisjoner. Mange sykdommer/lidelser/mangler er ikke medfødte, men utvikles i hundens oppvekst dersom en kombinasjon av uheldige omstendigheter er til stede. Flere av disse kan ikke diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling. Nedenfor omtaler vi noen av de mest omtalte lidelser hos hund, hvor det også foreligger mulighet til å stille holdbare diagnoser og resultater som kan registreres.
Det presiseres at det i mange raser er andre sykdommer som kan være alvorligere enn nedenfor nevnte lidelser.

 

Det står riktignok også dette i samme kontrakt: 
3. Latente feil: Skulle hunden utvikle sykdommer av avgjørende (invalidiserende) betydning for hundens sunnhet, og såfremt disse beviselig er medfødt eller oppstått i den tid hunden har vært hos selger, kan kjøper kreve tilbakebetaling av inntil kjøpesummen. Dersom kjøper krever tilbakebetaling av kjøpesummen, dvs. hever kjøpet, må kjøper, hvis selger forlanger det, levere hunden tilbake til selger. Dette kan bare unnlates hvis veterinærattest bekrefter at omgående avliving var uomgjengelig nødvendig.
Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger.

Men overstørrelse er neppe å betrakte som invalidiserende feil...

  • Like 5
Skrevet
1 time siden, mara skrev:

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
47 minutter siden, QUEST skrev:

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Og derfor er det greit?

Skrevet
2 timer siden, Kristiin skrev:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Men har du ikke kjøpt en "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode" da? Er det ikke det du har stamtavle som beviser? Jeg drar opp denne:

13 timer siden, Pasadena skrev:

I artikkelen henviste de til rasestandarden. Men jeg syntes ikke det går an å lese rasestandarder som produktspesifikasjoner. Rasestandarden er rettesnor og mål for bedømming og for avl. Hvis den allmenne oppfattelsen om rasestandarder er at de skal være produktstandarder som skal fungere som forbrukerrettighet så bør NKK gå ut og gjøre litt informasjonsarbeid.

---

Sett til side, når vi anskaffet familiehund fikk vi spørsmål av oppdretter hva vi skulle bruke hunden til. Ettersom de vokste opp og hun skulle fordele valpene ble vi spurt om vi kunne tenke oss en viss valp, men han hadde to -etter rasestandarden- diskvalifiserende feil; han var størst i kullet og forventet å bli for stor (vet ikke om oppdretter bare kjente til linjer, hadde god kunnskap/erfaring eller om det var just-in-case), samt dårlig/ikke fult pigmentert på nese og øyne. Vi fikk vel to tusen i avslag pga dette på oppfordring av oppdretter selv om han aldri var tiltenkt noe.

Skrevet
9 hours ago, Kristiin said:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Skrevet
8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 
Perfekte hunder får man ikke, uansett.
Man kan gjerne tro det, men pirker man skikkelig, så har de gode og dårlige sider, alle som en.
Og så tror jeg også at jobben oppdrettere gjør i forkant, i form av samtaler og info til valpekjøpere, er med på å forme forventningene.

Skrevet
30 minutter siden, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

  • Like 2
Skrevet
31 minutter siden, Shokata skrev:

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

For min del, nei. Da ser den jo sånn nogenlunde ut som den skal og oppnår utstillingsresultater.

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Skrevet
20 minutes ago, Kristiin said:

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

Selvfølgelig avler man på foreldredyr som e rinnenfor standarden, men som jeg skrev tidligere - selv om begge foreldrene er innenfor standard på alle måter så kan man likevel få avkom som er utenfor standard. 

Vil du si at din hund ikke hadde vært en pyreneeisk gjeterhund med korthåret hode om hun hadde vært 5 cm for stor?

  • Like 1
Skrevet
58 minutes ago, Line said:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nei. Og derfor er det viktig å avklare alle slike forventninger med valpekjøper i forkant. Er valpekjøper ute etter en hund som kan stilles uten disk, så selger men ikke en valp med diskvalifiserende feil til akkurat denne valpekjøperen. Om valpekjøper derimot er klar på at hunden skal være kun familie-og turhund, spiller slike kosmetiske feil liten rolle så lenge de ikke innvirker på hundens funksjonalitet. 
Jeg har kjøpt valp med diskvalifiserende feil en gang. Og da ble det skrevet i kontakten at hunden blir solgt som familiehund, og feil beskrevet i kontrakt. Grei løsning for både selger og kjøper. 
At en hund vokser seg større eller mindre enn forventet utfra størrelse til foreldredyr, kan ingen lastes for og DET må man gi klar beskjed om til kjøper før kjøp, ev (om man ikke stoler på kjøper der)  ta med i kontrakten at endelig størrelse-om denne blir utenfor rasens standard - ikke gir grunnlag for refusjon av kjøpesum.

Da jeg kjøpte mellompuddel i vår var jeg klar på at vi fortrinnsvis ønsker en hund som holder seg innefor målene i mellomklasse agility. Samtidig er jeg klinkende klar over at der ikke finnes garantier for slikt, spesielt når foreldredyrene var i øvre normalområde for høyde. Så det å skulle krangle om høyde i ettertid er uansett uaktuelt. Hadde det vært et absolutt MÅ, så hadde jeg heller kjøpt fra kull etter foredredyr som er mindre fysisk. (Men jeg er mer opptatt av mentalitet enn av endelig høyde..og denne puddelfrøkna hopper så høyt at det ikke spiller en rolle....)

Da jeg kjøpte bossefrøkna derimot, hadde jeg som absolutt krav at hun ikke skulle ha diskvalifiserende feil (ved kjøpstidspunkt), og dermed var der 4 valper i det kullet som overhodet ikke var aktuelle for meg. Noe selger var informert om i god tid i forkant og sagt seg enig i var greie krav også sett fra hennes ståsted. Det hjelper veldig at kjøper og selger har samme fortsåelse for forutsetningene for handelen.  

Så har ikke kjøper uttrykt absolutte krav ift "ett-eller-annet" FØR handelen, kan denne ikke kreve tilbake penger for kosmetiske kvaliteter, syns jeg. Og har kjøper uttrykt tydelig krav og selger ikke protestert tydelig på de kravene, så har selger innngått en handel med visse forutsetninger og må da ev refundere om disse ikke fylles. 

Skrevet
31 minutter siden, Shokata skrev:

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Skrevet
Akkurat nå, Shokata skrev:

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Jammen! Var ikke "casen" en utstillingschampion med diskvalifiserende feil?

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Legge til: måtte lese på nytt :P 
Selvfølgelig kunne man klaga på hunden ved ett års alder.
 

Skrevet
11 timer siden, Kåre Lise skrev:

Og derfor er det greit?

Hvis man kjøper ekstremt små raser, så må man være inneforstått med at enkelte kan bli 'for store'. Det er som allerede nevnt flere ganger; levende individer og ingen kan garantere at 'din' valp ikke blir større enn du ønsket. Du kan selvfølgelig kjøpe en såkalt 'teacup' valp men da må du heller ikke klage hvis du kommer til å bidra i stor grad til den lokale veterinærens inntjening..

Hvis det er veldig viktig at hvalpen ikke overskrider en viss størrelse, så får man heller kjøpe en unghund. Svært små  raser er som regel mer eller mindre ferdigvokst i høyden i 6 måneders alder.  

  • Like 2
Skrevet
54 minutter siden, Shokata skrev:

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Japp - dette BURDE vært regulert av eget lovverk. Det burde vært regulert for mange år siden, faktisk. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...