Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Guest Kåre Lise

Nå var vel ikke dette tilfellet bare litt for stor. Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt. Det er adskillig mye mer enn "litt". Det er nesten som hu som kjøpte minigris og fikk gris. 

Da synes jeg en erstatning på 20% av kjøpesummen er bare rett og rimelig og oppdretteren slipper ganske rimelig ut av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
13 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke sheltie en dvergrase, så jeg veit ikke hvordan en pomme vokser i forhold til en sheltie, men jeg vet jo lenge før mine sheltievalper er leveringsklare om jeg tror de kommer til å ende opp små, passe, eller for store i forhold til standarden, og fordeler valper etter hva de skal brukes til, og gir også beskjed om at de ser ut til å bli for små (sjelden) eller for store (veldig vanlig). Har hatt noen tvilstilfeller, men da også får kjøper beskjed om dette før levering, og får ta avgjørelsen selv. Jeg selger valper, ikke utstillingshunder eller konkurransehunder, og det er jeg også veldig klar på. Garantier kan man ikke gi med en 8 uker gammel levende valp som skal utvikle seg, preges, sosialiseres og trenes. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Sitat

Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt.

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk jo en valp som raskt ble for stor. Som voksen er han nesten 10 cm høyere enn rasestandard, det er en del på en rase som skal være ca 40 cm høy. Han var like stor som de andre valpene da vi hentet ham, men ble raskt langbent. Nå hadde det ikke noe å si for oss, men hadde vi kjøpt valp for utstilling ville det gjort at han ville vært for stor allerede på valpeshow. Så jeg ville forstått det om noen som kjøpte valp med tanke på utstilling og ble tildelt valp av oppdretter hadde klaget om de endte opp med en valp som, utelukkende basert på størrelse, aldri ville bli plassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament  eller veterinærregninger , så hva er problemet? 

Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. 

Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? 

Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har rett på tilbakebetaling hvis valpen blir for stor eller for liten.

Derimot hvis oppdretter med vitende vilje avler på mittelspitz og selger som pomeranian, så er saken en helt annen. 

Border collie jeg hadde ble stor, han var størrelse labrador. Til sammenligning så var han dobbelt så tung og 15-20 cm høyere en border collien som nå er i familien. Det falt meg aldri inn å kreve tilbake pengene fordi han ble diger.

Samme med whippeten jeg har. Men han viste jeg kom fra store linje, men valgte likevel å kjøpe han. Han er litt for stor i henhold til standarden. Men igjen, mitt valg. Bikkja funker til det den skal.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene fra mitt forrige kull ble alt for stor, og ville blitt disket på utstilling. Den hunden er for stor ja, men veldig pen og fantastisk inni hodet sitt. Begge foreldrene er innenfor standard hva angår størrelse (far er faktisk liten til å være hannhund), begge er helsetestet, mor er mentaltestet og champion, far ikke mentaltestet men er utstillingspremiert.

Skulle da kjøper fått refundert deler av kjøpesummen fordi han er for stor?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Fra nå av selger jeg pudler. Jeg er rimelig sikker på at disse to tispene jeg har i hus gir mellompudler, men den tredje i oppdrettet er så vidt det er mellom selv, halvannen cm over minimum, og det er ikke uvanlig at det kommer dverger i mellomkull. Jeg prøver å lage mellompudler, men jeg betaler ikke tilbake om det skulle komme en dverg. Forskjellen ligger på over og under 35 cm, det er ikke noe en bikkje lider av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 minutt siden, QUEST skrev:

Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar?

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Ok,da prøver jeg på nytt da :) Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei?

Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? 

Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en toy-pomme? :icon_redface: Er det virkelig noe som finnes? 

Just now, yurij said:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

Enig, og viser hvor sterkt knytningen er mellom "jeg bestilte meg en liten pyntefigur" og pris er, ifht "jeg kjöpte meg en venn". :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

ikke helt :) Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man bare skal beholde alle valper til de er 1-2 år gamle, når man veit hvor store de har blitt, hvordan de ser ut, har fått helsesjekka dem, gått en mentalbeskrivelse med de? Kan hende det er like greit :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...