Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg og samboeren kjøpte en liten chihuahua/pomeranien blanding i sommer, som nå er litt over 4 mnd, men han har plutselig begynt å hoste veldig mye, spesielt på kveld/natt/tidlig morgen. Noen som vet hva dette kan være eller hvert borti noe av det samme?

Jeg trodde kanskje det kunne være kennelhoste, men dette ble avkreftet hos dyrlege. De sier vi bare må se hva som skjer, og om vi kanskje må ta røntgen etterhvert hvis det ikke gir seg. Men stakkars valpen eller vi får noe søvn på natten pga mye hosting.

Skrevet

Hva slags type hoste er det? Høres den tørr eller slimete ut? Er det en bjeffete type hoste, eller mer harking, som om han prøver å få noe opp? Hva med snørr? Hva gjør han før og mens han begynner å hoste? Er han rolig, eller i aktivitet, og reiser han seg og strekker på halsen, eller fortsetter han med det han driver med?

Det første, og mest naturlige, og tenke når det kommer til småhunder, er trakealkollaps (luftrørskollaps), som da gjerne har den strekkingen på halsen og høres som som en and eller gås. Det beste for å sjekke ut dette er med et endoskop da røntgen kun tar bilde av et øyeblikk, mens med et skop kan man se hvordan luftrøret oppfører seg gjennom hele pusteprosessen. 

En annen mulighet er astma. Eller så kan det være en helt vanlig forkjølelse. Min chihuahua har vært utredet for trakealkollaps etter hosteanfall. Hun hadde da en lett halsbetennelse. Noen måneder senere begynte hun å hoste igjen, og da fant de ingenting, verken på bilder eller prøver av halsen. Hun snørret en del. Etter noen uker gikk hosten over, og nå snørrer hun bare bittelitt om morran, så både vi og veterinæren regner med at hun bare hadde en forkjølelse som satt litt hardt i. Sånt kan like gjerne ramme dyr som oss, og jeg har selv hosta og snørra i straks 2 mnd, så ting kan henge i lenge. 

Lykke til, jeg håper der finner ut av dette, og at det går over igjen snart :)

Skrevet

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

Skrevet
5 timer siden, Annik skrev:

Jeg skulle også til å foreslå luftrørkollaps, men @Lene_S kom meg i forkjøpet. Virker som det dukker opp hos flere og flere småhunder for tiden. Den ene hunden jeg kjenner til med det problemet høres ut som ei gås, den andre høres litt mer ut som tørrhoste.

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, QUEST skrev:

På chi' f.eks så eksisterer ikke luftrørskollaps på svenske chi's.. I alle fall har lidelsen ikke engang vært nevnt i svenske RAS..  Så enten er svenske chi's mirakuløst forskånet for lidelsen eller så kan det forklaringen muligens være at luftrørskollaps er så utbredt i rasen at det blir svært vanskelig å selektere uten å sitte igjen med en svært snever avlsbase.. Omtrent det var nemlig svaret på forespørsel på 'norsk side'.. Lidelsen blir mange ganger bagatellisert, det er jo bare chihuahuahoste.. Hvilket er en veldig nonsjalant tilnærming. Det er slett IKKE 'bare' , det kan medføre alt fra sterkt redusert livskvalitet til død. 

Det er rett og slett bare trist :|

  • Like 2
Skrevet

Det høres nesten ut som snorkelyder når han hoster, veldig tørt.. kommer noen ganger når han leker, ellers så er det mens han er ute å luftet seg eller ligger å slapper av. Ingen strekning på hals eller lignende...

Blir helt rådvill da han er så liten å de ikke finner ut hva det er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...