Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jakt og jegere..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det.

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Ambivalensen og dobbeltmoralen ligger i at jeg rett og slett blir forbannet på jegere som feks jakter ulv og gaupe. Spesielt gaupe. Det at jeg sier «spesielt gaupe» er jo i seg selv et tegn på at jeg er på litt følelsesbasert grunn her. Det er det fineste dyret jeg vet, og jeg blir bokstavlig talt kvalm over at folk står på venteliste for å få drepe dem. At de skal glede seg over å ta livet av et dyr uten noen bruksverdi. Som egentlig er truet i tillegg. Jeg jakter altså selv fordi det er spennende, men tåler ikke at andre gjør det fordi jeg liker akkurat de dyra så godt. Og forsvarer denne tilsynelatende (?) dobbeltmoralen med at det hele er mer høyverdig når man kan bruke dyret til noen spesielt og hyggelig i etterkant. Jeg er ikke sikker på om det holder 100% vann som sagt, men det er nå slik jeg føler det.

Jeg har lingnende tanker om fisking. Jeg forakter at folk driver planlagt catch and release, feks. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Å dra på tur for å plage fisk liksom. Samtidig så gjør jeg jo det selv - det slippes ut en del fisk som jeg ikke anser som matfisk (for liten, feil art) per sjøørret jeg sitter igjen med. Så jeg gjør jo mye av det samme, men føler jeg kan forsvare det moralsk siden målet er noe annet. Matauk i lag med gode venner. Igjen er jeg ikke 100% sikker på om argumentet mitt holder vann, men så langt har jeg tenkt at det gjør det. Og jeg ser jo at det er en rød tråd med tanke på hvordan jeg dømmer folk og handlinger ellers i livet også: jeg er veldig opptatt av at folk har og ting gjøres med gode intensjoner. Det er av og til viktigere for meg en det endelige resultatet.

Ellers mener jeg trådstarter lager et litt dystert bilde av hvordan det står til med jegerstanden i Norge. De jeg kjenner er sort sett fornuftige jegere, med gode holdninger. Selv om det nok er mye rart der ute også. Det jeg er enig i, og som jeg også ser tendenser til hos ellers fornuftige folk, er den grådigheten. Folk poster bilder etter å ha slaktet 60-70 ryper på en dag. Etter god hjelp av et par settere som har støvsuget terrenget. Det gjør meg kvalm. Like kvalm som når folk har dratt opp 20 store sjøørret på en kveld. Hvorfor kan man ikke bare stoppe når man har fått seg et par gode middager? Så blir det mer til alle istedenfor at rype blir gammel eller sjøørret ligger og blir harsk i fryseboksen. For det er det som skjer med verstingene.

Til syvende og sist, så lenge jeg har valgt å spise kjøtt og fisk, så spiser jeg aller helst selvfanget. Skulle gjerne kommet dithen at jeg var selvforsynt med kjøtt og fisk, men så lenge jeg bare jakter rype så er jo det relativt urealistisk. Har imidlertid klart å være selvforsynt med rød fisk noen år, og det føles godt - jeg er ikke noen stor fan av oppdrettsnæringen. Da vet jeg at maten ikke er et resultat av langvarig dyreplageri. Jeg har ingen respekt for meninger (rundt dette temaet) fra folk som spiser kjøtt, men som samtidig er i mot jakt. Det gir ingen mening og er noe av det første jeg spør om dersom noen uttrykker noe negativt rundt det å jakte.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt!! Dette er faktisk strengt regulert. Både med maks antall dyr på terreng, og hvilket dyr som kan tas. Jeg har ingen problemer med å forstå at en stor taggokse er svært å få felt, men er den t

Nå kjenner jeg ganske så mange jegere (ja, jeg kjenner vel nesten bare jegere  ) Og kan dønn ærlig si at samtlige faller i denne kategorien. Mulig det er fordi de aller fleste er hundefolk, og setter

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det. Det er ingen i Norge som trenger å jakte f

@tillien For et forfriskende ærlig og innsiktsfullt innlegg :thumbsup: 

Jeg synes ikke du har noen grunn til å føle deg dobbeltmoralsk. Det ER stor forskjell på å drepe for å drepe, som er det man gjør med rovdyr, og å drepe for å nyttegjøre seg skrotten. Og å kaste ut igjen småfisk man får på kroken, vel og merke om de er sånn nogenlunde hele, handler jo om å forvalte. Man må la fiskene bli store, og småfisk er det jo ikke mat i. 
Jeg er helt enig i at intensjonen og motivasjonen er avgjørende. Som jeg skrev tidligere, hvis det går på prestisje og med trofeer som motivasjon, så burde man henge både hagle (eller hva fankern man skyter med, jeg har ikke peiling på våpen) og fiskestang på veggen. Da er man rett og slett ikke egnet for jakt eller fiske. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lene_S skrev:

Det ER stor forskjell på å drepe for å drepe, som er det man gjør med rovdyr, og å drepe for å nyttegjøre seg skrotten.

Å jakte på rovdyr, handlar jo mykje om forvaltning det også. Her har i vert fall bestanden av hare, rype og anna småvilt økt det siste året, etter at det vart tatt ut ein del rev og rovfugl.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bellare skrev:

Å jakte på rovdyr, handlar jo mykje om forvaltning det også. Her har i vert fall bestanden av hare, rype og anna småvilt økt det siste året, etter at det vart tatt ut ein del rev og rovfugl.

Men hvis ikke folk hadde jaktet på rovdyrenes mat, så hadde det ikke vært nødvendig å forvalte rovdyrene. Og så er det en ting å forvalte arter hvor det er flust av individer, som rev, og en helt annen å "forvalte" arter som knapt klarer å klore seg til livet, som de fire store. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Marie skrev:

Men der rovdyr går etter svakeste individ som et lettest å felle, blir jegere stoltere jo flottere dyr de feller (?) Er det regler rundt dette? 

For det første er det som regel kvoter som regulerer hvilke dyr som kan felles under feks elgjakt (ungdyr, kalv, ku, okse - kanskje til og med med nærmere aldersbegrensing så som eldre ku). For det andre er elgjakt såpass krevende at de fleste nok ikke venter på premieoksen om en annen sjanse byr seg. Og så er det viktig å få med seg at de som jakter har et stort ønske om en bærekraftig bestand så man tar ikke ut dyr som sikrer den videre bestanden. Men klart, er det tidlig i jakta og det kommer ei skral ku gående så er det mulig man venter på neste sjanse  så det blir jo ikke det samme som det et rovdyr ville gjort. Men jeg ha ikke inntrykk av at det har gått helt av hengslene i motsatt retning heller - og kvotene er med på å regulere det hele.

9 timer siden, Marie skrev:

Leste også en sak tidligere i år om at rypa er utrysningstruet, for så utover høsten se bilder fra flere rypejegere stolte over byttet sitt. Noe jeg syntes var skuffende. Det er jo sikkert fellingstillatelse, men hvis de ikke er strenge nok (?) kan man jo tenke litt selv og. 

Det er en misforståelse at rypa er utrydningstruet. Ikke så merkelig at en slik misforståelse brer seg med det nivået stordelen av journalister ligger på i dette landet.

Rypa er på rødlista, men det er flere grunner til at arter havner der og det er flere kategorier de kan havne i. Rypa er i kategorien «nær truet» som følge av at bestanden bar gått kraftig ned siste tiår. Det betyr ikke at bestanden ikke kan være stor og bærekraftig. Foreløpig er rypebestanden det, men den havner altså på rødlista da fallet i bestanden er såpass bekymringsverdig at man må følge ekstra nøye med utviklingen framover. Det er imidlertid få, så vidt meg bekjent, som mener jakt har hatt særlig innvirkning på bestanden. Det er andre forhold, feks klimatiske, som er grunnen. Les feks her: https://forskning.no/2015/11/rypa-star-pa-rodlisten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det.

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Ambivalensen og dobbeltmoralen ligger i at jeg rett og slett blir forbannet på jegere som feks jakter ulv og gaupe. Spesielt gaupe. Det at jeg sier «spesielt gaupe» er jo i seg selv et tegn på at jeg er på litt følelsesbasert grunn her. Det er det fineste dyret jeg vet, og jeg blir bokstavlig talt kvalm over at folk står på venteliste for å få drepe dem. At de skal glede seg over å ta livet av et dyr uten noen bruksverdi. Som egentlig er truet i tillegg. Jeg jakter altså selv fordi det er spennende, men tåler ikke at andre gjør det fordi jeg liker akkurat de dyra så godt. Og forsvarer denne tilsynelatende (?) dobbeltmoralen med at det hele er mer høyverdig når man kan bruke dyret til noen spesielt og hyggelig i etterkant. Jeg er ikke sikker på om det holder 100% vann som sagt, men det er nå slik jeg føler det.

Jeg har lingnende tanker om fisking. Jeg forakter at folk driver planlagt catch and release, feks. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Å dra på tur for å plage fisk liksom. Samtidig så gjør jeg jo det selv - det slippes ut en del fisk som jeg ikke anser som matfisk (for liten, feil art) per sjøørret jeg sitter igjen med. Så jeg gjør jo mye av det samme, men føler jeg kan forsvare det moralsk siden målet er noe annet. Matauk i lag med gode venner. Igjen er jeg ikke 100% sikker på om argumentet mitt holder vann, men så langt har jeg tenkt at det gjør det. Og jeg ser jo at det er en rød tråd med tanke på hvordan jeg dømmer folk og handlinger ellers i livet også: jeg er veldig opptatt av at folk har og ting gjøres med gode intensjoner. Det er av og til viktigere for meg en det endelige resultatet.

Ellers mener jeg trådstarter lager et litt dystert bilde av hvordan det står til med jegerstanden i Norge. De jeg kjenner er sort sett fornuftige jegere, med gode holdninger. Selv om det nok er mye rart der ute også. Det jeg er enig i, og som jeg også ser tendenser til hos ellers fornuftige folk, er den grådigheten. Folk poster bilder etter å ha slaktet 60-70 ryper på en dag. Etter god hjelp av et par settere som har støvsuget terrenget. Det gjør meg kvalm. Like kvalm som når folk har dratt opp 20 store sjøørret på en kveld. Hvorfor kan man ikke bare stoppe når man har fått seg et par gode middager? Så blir det mer til alle istedenfor at rype blir gammel eller sjøørret ligger og blir harsk i fryseboksen. For det er det som skjer med verstingene.

Til syvende og sist, så lenge jeg har valgt å spise kjøtt og fisk, så spiser jeg aller helst selvfanget. Skulle gjerne kommet dithen at jeg var selvforsynt med kjøtt og fisk, men så lenge jeg bare jakter rype så er jo det relativt urealistisk. Har imidlertid klart å være selvforsynt med rød fisk noen år, og det føles godt - jeg er ikke noen stor fan av oppdrettsnæringen. Da vet jeg at maten ikke er et resultat av langvarig dyreplageri. Jeg har ingen respekt for meninger (rundt dette temaet) fra folk som spiser kjøtt, men som samtidig er i mot jakt. Det gir ingen mening og er noe av det første jeg spør om dersom noen uttrykker noe negativt rundt det å jakte.

 

Gratulerer! :) Du fremstår som en ekte jeger , etter dette innlegget! Du beskriver i store trekk akkurat det som jeg definerer som en ekte jeger. 

Det kan nok være at jeg fremstår som noe 'dyster' i forhold til jegerstanden men etter ganske mange år, der man har både hørt/ sett ting og lest om andres opplevelser, så mener jeg oppriktig at en ikke helt ubetydelig del aldri skulle vært sluppet løs med hverken skytevåpen eller stang..

Apropos stang ja..det med å tømme fryseren for gammel laks/ørret før ny sesong starter..Jepp, det er ikke noe ukjent fenomen. Den slags grådighet blir dog ikke godt mottatt blandt de fiskerne som er opptatt av bevaring av stammene. 

Angående catch and release, så mener jeg  selvsagt ikke at hvis man ved uhell får for små elker feil art, ikke skal sette de ut hvis det er mulig. Derimot hvis hensikten med fisket er catch and release, dropp det! Fisker gjør man for å spise det man får. 

Ambivalensen du selv føler mener jeg er et meget godt tegn på at du er et reflektert menneske :) 

De som er fanatiske motstandere av all form for jakt/fiske ,uansett form og utførelse  og som ikke er veganere, kan være underholdende til tider men jeg legger ingen vekt på deres argumenter. Noen av disse later oppriktig til å tro at kjøttet vokser i frysedisken..:P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tillien skrev:

Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst.

Her beskriver du det som mange nok har vansker med å forstå og det er kanskje ikke så rart, all den tid jeg har vanskelig for å forklare det dor meg selv..

Nettopp det at det ikke er selve drepingen som er høydepunktet, akkurat det kan faktisk føles som en 'nedtur' eller antiklimaks. Det er spenningen og følelsen av at man selv har skaffet maten som er selve opplevelsen :) At ikke alle har det på den måten, tja det kan vel vanskelig bortforklares..

Når det kommer til rovdyr/fugl er det skremmende mange ( kan man få inntrykk av i alle fall..) jegere som nærer et tilnærmet brennende hat mot alt som ikke spiser gress.. Her later det til at alt som lever av noe annet enn vegetabiler, bør drepes! Argumentene for denne utryddingen kan mildt sagt være 'interessante'..og en del av disse fremstår rett og slett ikke som helt stabile..

Det er forstemmende å se bilder på fb f.eks av vettskremte skadeskutte rovfugler med påfølgend tekst; ' Haha! Der fikk du din jævel! ' postet av forholdvis unge 'jegere'.. Man hadde kanskje håpet at den yngre generasjon hadde et noe mer balansert syn på naturen. 

Det må dog sies å være gledelig, at slike postinger får mange negative reaksjoner, også fra aktive jegere. 

 

 

Til moderator; beklager dobbeltpost men jeg fikk ikke til å poste en quote i et allerede eksisterende innlegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Stine skrev:

Det er ikke alle steder rypa er fredet @Marie, noen steder finnes det mange av de mens andre steder lite. De er fredet der vi har hytte nå pga dårlig vår/sommer og små eller ingen kull. Mens på f.eks Finmarksvidda kan de ha hatt lemen/museår og god vår/sommer som resulterer i store og mange kull. 

Noen området er også "flinke" til å holde rovdyrbestanden liten (rev,mår,røyskatt etc) som også gjør at det blir flere fugl.

Ellers er de jegerene jeg kjenner oppegående folk med respekt for dyra og naturen.

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

17 timer siden, Pringlen skrev:

Det er en merkelig myte, det der at rovdyr tar svake individer. Eller - på en måte stemmer det jo, men ikke slik folk liker å tro, at de tar syke og gamle dyr. De tar tilveksten, altså kalver og kje, først og fremst. Drektige dyr er også lettere bytter. Ut over det benytter de seg av alt som byr seg av sjanser.

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Det er helt sant, men selv om den ikke er fredet så har man fortsatt ikke lov til å skyte så mye man vil :)

Elg og rådyr går ikke i flokk, rådyrkje ligger og trykker i gresset og er derfor et enkelt bytte hvis rev kommer over et.

Man skal sende inn kort på hva man har skutt, det er også (litt usikker på om det er politi eller SNO) som er ute og sjekker jaktkort, våpenlisens og om du forholder deg til din kvote og riktig dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, 2ne skrev:

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Jeg ser hva du tenker men i mine øyne blir det  stor forskjell :) Hvis jeg f.eks stiller meg opp for å fiske laks for konsum men får en liten ørret på kroken, som er for liten til å spise, så er det jo synd for ørreten . Hvis den er relativt uskadet slipper man den ut igjen. Fisk føler smerte ( noe annet ville jo også vært helt ulogisk) og å påføre fisken stress og smerte pluss at slett ikke alle tåler selve innkjøringen( de dør etter utsetting) bare fordi man syns det er gøy, nei det hører absolutt ikke hjemme i min bok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg ser hva du tenker men i mine øyne blir det  stor forskjell :) Hvis jeg f.eks stiller meg opp for å fiske laks for konsum men får en liten ørret på kroken, som er for liten til å spise, så er det jo synd for ørreten . Hvis den er relativt uskadet slipper man den ut igjen. Fisk føler smerte ( noe annet ville jo også vært helt ulogisk) og å påføre fisken stress og smerte pluss at slett ikke alle tåler selve innkjøringen( de dør etter utsetting) bare fordi man syns det er gøy, nei det hører absolutt ikke hjemme i min bok. 

For deg er det en stor forskjell ja. For fisken er det ikke forskjell på om den er for liten, du ikke vil spise den eller om du gjør det bare for moro skyld, det blir ikke noe mindre vondt og det er ikke en mindre fare for at den ikke tåler innkjøring bare fordi at du ikke syns den er stor nok eller smaker godt nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

For deg er det en stor forskjell ja. For fisken er det ikke forskjell på om den er for liten, du ikke vil spise den eller om du gjør det bare for moro skyld, det blir ikke noe mindre vondt og det er ikke en mindre fare for at den ikke tåler innkjøring bare fordi at du ikke syns den er stor nok eller smaker godt nok. 

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Det skjer mye bedritent i forhold til matproduksjon, ingen tvil om det. Og man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt mye av det som skjer, overhodet kan forsvares, på noen som helst måte..

Hvis vi tar melkeproduksjon som eksempel. Uten tvil, der er det mye å sette fingeren på. 'Unnskyldningen' vi har er at vi konsumerer melk. Om det i det hele er et valid argument, ja det er en annen dans..

Men, hvis Ola skulle utsette melkekyrne og kalvene for samme behandling, bare for 'morro skyld'..så tror jeg de fleste ville reagere.. Selvsagt kan man si at for kyrne og kalvene vil det være ett fett, hva intensjonen bak var. 

Men..igjen, sistnevnte eksempel ville være å påføre lidelse, uten noen som helst forsvarlig grunn bak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Det riktige spørsmålet er vel heller: er det riktig å påføre en art smerte og stress. Punktum. Den opplever jo det uansett hvilken hensikt man har med å fange den. Selv små fisk er spiselige liksom - kanskje er det til og med bedre på smak enn de digre ruggene ALLE fiskere elsker å skryte av. 

Dobbeltmoralen lenge leve?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Igjen jeg ser hva du mener. Men er det riktig å påføre en art smerte og stress og mulig død, bare for moro skyld? Når du ikke engang skal spise det du fanger? 

Men vi snakker ikke om fisk du fanger som ender opp som mat, vi snakker om fisk som fanges og slipper ut igjen. Om det er fordi det er gøy å fiske, eller om det er fordi det ikke er en sjøørret, er ett fett for fisken.

Just now, QUEST said:

Det skjer mye bedritent i forhold til matproduksjon, ingen tvil om det. Og man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt mye av det som skjer, overhodet kan forsvares, på noen som helst måte..

Hvis vi tar melkeproduksjon som eksempel. Uten tvil, der er det mye å sette fingeren på. 'Unnskyldningen' vi har er at vi konsumerer melk. Om det i det hele er et valid argument, ja det er en annen dans..

Men, hvis Ola skulle utsette melkekyrne og kalvene for samme behandling, bare for 'morro skyld'..så tror jeg de fleste ville reagere.. Selvsagt kan man si at for kyrne og kalvene vil det være ett fett, hva intensjonen bak var. 

Utsette melkekyr og kalver for et liv som produksjonsdyr moro skyld? :lol: Det argumentet holder ikke vann what so ever, kuer og kalver holdes sånn fordi vi konsumerer dem, ikke fordi at det er morsomt å melke kyr og slakte kalver. 

Just now, QUEST said:

Men..igjen, sistnevnte eksempel ville være å påføre lidelse, uten noen som helst forsvarlig grunn bak. 

At det er feil størrelse eller feil art er ikke noe mer forsvarlig grunn til catch and release enn moro skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det riktige spørsmålet er vel heller: er det riktig å påføre en art smerte og stress. Punktum. Den opplever jo det uansett hvilken hensikt man har med å fange den. Selv små fisk er spiselige liksom - kanskje er det til og med bedre på smak enn de digre ruggene ALLE fiskere elsker å skryte av. 

Dobbeltmoralen lenge leve?

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men vi snakker ikke om fisk du fanger som ender opp som mat, vi snakker om fisk som fanges og slipper ut igjen. Om det er fordi det er gøy å fiske, eller om det er fordi det ikke er en sjøørret, er ett fett for fisken.

Utsette melkekyr og kalver for et liv som produksjonsdyr moro skyld? :lol: Det argumentet holder ikke vann what so ever, kuer og kalver holdes sånn fordi vi konsumerer dem, ikke fordi at det er morsomt å melke kyr og slakte kalver. 

At det er feil størrelse eller feil art er ikke noe mer forsvarlig grunn til catch and release enn moro skyld.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Såååå, det må liksom være enten eller? Kan det tenkes at de som går på jakt kanskje BÅDE synes det er moro OG synes det er flott matauk? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, QUEST said:

Jeg ser poenget til både deg og 2ne og jeg benekter på ingen måte at det kan diskuteres, hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Omtrent alle dyr som vi konsumerer, enten de er ville eller i fangenskap, vil bli utsatt for stress, redsel og smerte enten forut sin død eller i forbindelse med den. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt 'hensikten helliger middelet' men for meg er det fortsatt forskjell på å f.eks  skyte ender for at man skal spise dem og å skyte ender fordi det er 'gøy'.. I begge tilfeller må man gå ut fra at en rimelig andel vil føle både redsel og smerte . For meg er det i alle fall ikke etisk eller moralsk forsvarlig å skyte av sistnevnte grunn. Godt mulig det er dobbeltmoral men for meg er det vesentlig forskjell på de to grunnene for drap. 

Poenget mitt er at det virker bittelitt fjernt å være i mot catch and release av dyrevernshensyn i en setning, for så si at man slipper ut igjen fisk man ikke syns er matfisk nok selv i neste setning. Hverken mer eller mindre. Jeg ser ikke helt relevansen til hverken andejakt eller storfeindustri, da det var dobbeltmoralen jeg syns var latterlig, ikke konsum av dyr i seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Såååå, det må liksom være enten eller? Kan det tenkes at de som går på jakt kanskje BÅDE synes det er moro OG synes det er flott matauk? 

Nei, det har og vel heller ikke påstått? Jeg forventer ikke at de som jakter for mataukens del skal snufse seg gjennom hele  jakturen og være deppa etterpå.. 

Igjen; for meg er det forskjell på å drepe for moro skyld , fordi man har liten p..k , lav selvfølelse , mangler vett, er generellt idiot, skal ha noe å skryte av eller andre 'gode grunner og å drepe fordi man skal spise byttet. 

Hvis man skal tenke seg at drap er galt i utgangspunktet, så bør det i alle fall være rimelig forsvarlige grunner for å drepe eller utsette andre for frykt og smerte. 

Hvis man tenker seg at 1000 ender blir drept av folk og mer eller mindre alle disse føler frykt /smerte før eller mens de dør. 200 av disse blir drept fordi ens formål med å drepe dem var å spise dem. 800 blir drept fordi det er 'gøy' og lite annet. 

Som jeg ser det, så har man utsatt 800 levende individer for smerte/redsel og død, av helt uforsvarlige grunner. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Poenget mitt er at det virker bittelitt fjernt å være i mot catch and release av dyrevernshensyn i en setning, for så si at man slipper ut igjen fisk man ikke syns er matfisk nok selv i neste setning. Hverken mer eller mindre. Jeg ser ikke helt relevansen til hverken andejakt eller storfeindustri, da det var dobbeltmoralen jeg syns var latterlig, ikke konsum av dyr i seg selv. 

Forskjellen som JEG ser det, er om man utsetter dyr eller mennesker for den del for smerte/redsel eller død for morro skyld, eller om man har en forsvarbar ( kan jo selvsagt diskuteres..) grunn  til det. Hvis hverken jeg eller noen i familien liker fisk eller vilt, fisker eller skyter, uten å spise byttet, så anser jeg det for unødvendig påført lidelse. Da har jeg påført smerte/død bare fordi jeg syns det er gøy..

Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det finnes grunner overhodet for å drepe dyr for konsum. Men uansett hva enkelte veganere liker å tro, så er mennesket en omnivor art, der animalske produkter inngår i dietten. Av den grunn så er det for meg forsvarbart å drepe dyr for konsum. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Forskjellen som JEG ser det, er om man utsetter dyr eller mennesker for den del for smerte/redsel eller død for morro skyld, eller om man har en forsvarbar ( kan jo selvsagt diskuteres..) grunn  til det. Hvis hverken jeg eller noen i familien liker fisk eller vilt, fisker eller skyter, uten å spise byttet, så anser jeg det for unødvendig påført lidelse. Da har jeg påført smerte/død bare fordi jeg syns det er gøy..

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

1 minute ago, QUEST said:

Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det finnes grunner overhodet for å drepe dyr for konsum. Men uansett hva enkelte veganere liker å tro, så er mennesket en omnivor art, der animalske produkter inngår i dietten. Av den grunn så er det for meg forsvarbart å drepe dyr for konsum. 

Ser ikke helt hva det har med saken å gjøre heller, jeg er ikke veganer. Jeg har få problemer med mitt kjøtt- og meieri-konsum dog, jeg er inneforstått at mine matvaner gjør at dyr vil bli utsatt for angst, smerte og stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det har og vel heller ikke påstått? Jeg forventer ikke at de som jakter for mataukens del skal snufse seg gjennom hele  jakturen og være deppa etterpå.. 

Du har vel hele tida dratt fram enten-eller... jeg ser ikke helt at du greier å nyansere dette særlig bra. 

23 minutter siden, QUEST skrev:

Igjen; for meg er det forskjell på å drepe for moro skyld , fordi man har liten p..k , lav selvfølelse , mangler vett, er generellt idiot, skal ha noe å skryte av eller andre 'gode grunner og å drepe fordi man skal spise byttet. 

Og igjen drar du fram aspeket bare for moro skyld... Jeg må innrømme at av de jegerne jeg kjenner, så er det ingen som mangler vett, ingen som er generelle idioter eller har lav selvfølelse (pikkstørrelsen skal jeg ikke uttale meg om). 

Forøvrig er enkelte her inne overraskende opptatt av de mannlige genialier??? 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

Jeg tror du taler for døve ører... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marie skrev:

Takk for svar. Jeg mente mer i retning av det tillien skrev i et innlegg lenger opp. Hvis den er på rødlista så er det lov å bruke hodet å ikke ta alt du har lov til å ta, selv om den ikke er fredet i ditt område. Ta til en middag eller to og la resten være, ikke skyt bare fordi du kan. 

Tror på at de tar kalver og drektige dyr, men klarer ikke flokken til en viss grad å beskytte disse? Har du noe å vise til om at de ikke tar syke og eldre? 

Ellers takk for svar og godt å høre at det er regulert hva som kan felles. :) Er det noe kontroll der man må vise hva man har felt? 

Rådy, hare og fugl legger igjen barna sine for å "skjule dem" Det gjør dem til de mest realistiskebyttene til smårovvilt som rev, mår (og katt)

Større rovdyr har ulike preferanser. Gaupa er en utrolig dyktig jeger, og tar lett voksne, friske rådyr. Ulv foretrekker kalver, da de er enklest bytter. Nå er det selvsagt ikke kalver hele året, da går de for enhver sjanse som byr seg. De har rett og slett ikke mulighet til å sile byttedyr, de må bare forsøke. Derfor ser man jo mer og mer skadde dyr, der rovdyret har måttet gi opp (måtte avlives et stort friskt ungdyr her senest for tre uker siden, full i bitemerker. Går en enslig ungulv her, den øver seg vel...) Elgen prøver selvsagt å forsvare avkommene, men lykkes oftest dårlig. Reinsdyr går jo i flokk, men har ingen mulighet til å beskytte avkommet mot jerv og ørn (som de er mest utsatt for)

På de store hjorteviltene er kvotene strengt regulert, og det er kontroller av hva som er skutt. Ved siden av det, har man selvsagt en stående plikt til å avlive skadde dyr (dyr skadd av påkjørsel er desverre ikke uvanlig) selv om det betyr at dyret må kasseres som mat.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, 2ne skrev:

Men fisk du kaster ut igjen fordi det er for lite eller feil art, er ikke noe bedre eller verre enn "for moro skyld" annet enn i hodet ditt. For fisken utgjør det ingen forskjell. 

Nei, for det aktuelle individet som blir dratt på land, så betyr det nok ikke noe om det var et uhell ( feil art eller for liten) eller om jeg fisker uten mål og mening( catch and release) . Det er jeg ikke uenig i. Men det er godt mulig at den aldri hadde havnet på kroken, hadde jeg ikke stått der og bare fisket for gøy, uten  tanke for konsum. For å,ta et annet eksempel; hvis jeg er på harejakt å ved uhell/ feiltagelse skyter naboens hvite katt så er det selvfølgelig kjipt. Skulle jeg derimot se katten og skyte den med viten og vilje 'for morro', så er det en vesentlig forskjell, i alle fall i mitt hode. Selv om den aktuelle katten hadde vært like død i begge tilfeller.   Sånn rent etisk så kan ikke den siste hendelsen forsvares. Etter mitt syn. 

13 minutter siden, Siri skrev:

Du har vel hele tida dratt fram enten-eller... jeg ser ikke helt at du greier å nyansere dette særlig

Beklager men igjen, det er ingen motsetning mellom det å syns jakt /fiske er 'en opplevelse/givende' og spise det man dreper. Derimot er det noe helt annet å drepe, bare for å drepe. Eller å utsette levende vesener for stress/smerte bare for 'morro skyld' ( catch and release) Etter mitt syn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, QUEST said:

Nei, for det aktuelle individet som blir dratt på land, så betyr det nok ikke noe om det var et uhell ( feil art eller for liten) eller om jeg fisker uten mål og mening( catch and release) . Det er jeg ikke uenig i. Men det er godt mulig at den aldri hadde havnet på kroken, hadde jeg ikke stått der og bare fisket for gøy, uten  tanke for konsum. For å,ta et annet eksempel; hvis jeg er på harejakt å ved uhell/ feiltagelse skyter naboens hvite katt så er det selvfølgelig kjipt. Skulle jeg derimot se katten og skyte den med viten og vilje 'for morro', så er det en vesentlig forskjell, i alle fall i mitt hode. Selv om den aktuelle katten hadde vært like død i begge tilfeller.   Sånn rent etisk så kan ikke den siste hendelsen forsvares. Etter mitt syn. 

Hvis du skyter katta til naboen i den tro at det er en hare, så burde du vel strengt tatt ikke jakte i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...