Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring og biting


Veeslaa
 Share

Recommended Posts

Har en collievalp på 9 uker, som biter seg hardt fast i buksa mi, knurrer og drar.. Dette skjer hovedsaklig da vi er ute. dette er både ubehagelig og dyrt.

Jeg har forsøkt alt jeg kommer på for å få han til å slutte. Piping/auing med lys valpestemme fungerte de 2 første gangene, jeg har løftet han opp og flyttet han ut av situasjonen for å avbryte leken med konsekvensen at det blir kjedelig. Nei med streng stemme hører han ikke. Har forsøkt å gi han leker istedenfor, men de tar han ikke, da går han på hånda mi.

Jeg leker ikke voldsomme og oppgirende leker med han, feks kaste pinne, ball osv, da jeg vet at det kan gjøre situasjonen verre.. 

Noen som har tips til en sliten og lei seg valpemamma? ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt. Det er ikke mye som skal til før begeret renner over for enkelte valper. Du må avslutte leken før det skjer. Hvis den liker å ligge i fanget så sett deg ned med valpen i fanget så kan den tygge rolig på leken. Når den biter og henger i klær ville jeg rett og slett bare ignorert det og ikke gitt den oppmerksomhet i det hele tatt, da slutter den etter hvert. Gi den ros når den slipper av fri vilje. Ikke bruk klær som lager mye lyd, f.eks boblejakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar den mat? Men altså, dessverre så må du nesten bare regne med sånt med en liten valp. Ha på deg en gammel joggebukse eller noe som du ikke er redd for så får valpen slite ut den også kan du ta frem de vanlige turklærne igjen når valpen har blitt eldre og sluttet med sånn oppførsel. Samme hva du gjør så får du nok ikke has på det sånn med en gang. 

Og siden valpen er 9 uker bare og du allerede har prøvd mye forskjellig så vil jeg råde deg til å velge en du tror kan fungere og holde deg til den metoden. Det tar litt tid før det når inn, men når man prøver alt på en gang så vil det bare forvirre valpen mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lekt med valpen, jeg. Å bare gi en leke er jo kjedelig, det er jo kamp- og jakt-lek som er morsomt, og da holder det ikke å ligge og tygge på en leke. Da kan du bevare og bygge opp en god lek, og samtidig lære inn en god slipp. Jeg ser ikke helt problemet med å leke med pinner og ball heller, man må bare passe på å ikke overdrive det, og man må samtidig lære valpen at når aktiviteten er ferdig, så er vi rolige - men det er vanskelig å lære en valp som ikke får utløp for energi og lekelyst å være rolig, da får de mark i ræva og lopper i blodet da, og da er det vanskelig å lære de noe som helst. 

Bonusen ved å selv være aktiv i leken med valpen, er at man lærer seg å se hvor mye som er nok og hvor mye som er for lite eller for mye. Ja, og at man får en sterkere relasjon til valpen, da. Alt godt og morsomt skjer via meg, da blir jeg noe av det kuleste de veit om da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt samme oppskrift på mine riesen og en malle, når valpen biter seg fast bli 100 % passiv , å avbryte biting med mat eller leke forteller hunden at når den biter i buksebenet så reagerer matmor og gir belønning, eller ihvertfall litt action .

la biting bli kjempekjedelig. Det er mitt råd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 31.10.2017 at 3:29 PM, comit said:

Jeg har brukt samme oppskrift på mine riesen og en malle, når valpen biter seg fast bli 100 % passiv , å avbryte biting med mat eller leke forteller hunden at når den biter i buksebenet så reagerer matmor og gir belønning, eller ihvertfall litt action .

la biting bli kjempekjedelig. Det er mitt råd. 

Hvilken malle har du?? biting i tøy blir jo aldri kjedelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/31/2017 at 3:29 PM, comit skrev:

Jeg har brukt samme oppskrift på mine riesen og en malle, når valpen biter seg fast bli 100 % passiv , å avbryte biting med mat eller leke forteller hunden at når den biter i buksebenet så reagerer matmor og gir belønning, eller ihvertfall litt action .

la biting bli kjempekjedelig. Det er mitt råd. 

Men dette er vel kanskje ikke så lett, hvis det gjør j***** vondt:lol: jeg prøvde det samme når min var valp. Men hun beit så hardt at det var umulig å være passiv og vente på at hun kjedet seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...