Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne oppdretter utenfor Norge - hvordan gå frem?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Hei alle kloke soniser :) 

Jeg har en whippet hannhund på snart 1 år og har såvidt begynt å tenke på en eventuell nr 2 som da forhåpentligvis ville kommet i hus om et år eller to, når han jeg har er blitt litt voksen og kan "hjelpe til" litt med å oppdra neste. Så har det seg sånn at jeg studerer i Budapest, og kommer til å være her en del år til, noe som gjør at jeg leker litt med tanken av å kjøpe neste hund fra en oppdretter i ett av landene på kontinentet når det likevel er så nærme. Da vil jeg kunne få noe litt annet enn de linjene som er mest vanlige i Norge, og jeg får mange å velge mellom. Problemet er, hvor starter jeg? For begynner å innse at det kanskje nettopp er vel mange å velge mellom, når man er såpass ny i rasen som jeg er.

Har i tillegg en liten drøm om at neste hannhund kanskje kunne vært blå, men hvordan går jeg da fram med å finne oppdretter som har fargen jeg ser etter i tillegg til friske og ellers pene hunder? Whippets kommer i alle farger og mønstre og er heller ingen sjelden rase, så i teorien bør det greit la seg gjøre, men selv føler jeg at det blir oppfattet som litt useriøst å i det hele tatt ha noen fargepreferanse... Jeg vil selvfølgelig vektlegge helse, mentalitet og eksteriør over farge, men har likevel et lite ønske om mulighet for en blå dersom alle de andre kravene blir oppfylt, noe som altså i teorien bør være mulig å få til.

Han jeg har nå er min første helt egne hund, og jeg har begynt å stille han litt på utstilling, noe jeg synes er veldig gøy. Så ønsker at også neste hund skal være fra noen som vektlegger kvalitet i avlen, og at han gjerne skal kunne gjøre det greit i ringen. Jeg vil alltid sette helse og bygning over fargepreferanse, men det hadde jo vært en liten drøm i oppfyllelse om det hadde gått an å få i både pose og sekk :whistle: Men hvordan finner man egentlig fram i den enorme jungelen av oppdrettere når man er relativt ny i gamet? Og hvertfall når man i tillegg ser etter en litt spesiell farge (egentlig bare helst ikke brindle)? Og hvordan tar man kontakt, hva sier man? Jeg er ikke interessert i valp før om et år eller to, men ønsker å være ute i litt god tid for å kunne sette meg inn i ting og starte en god dialog med eventuell oppdretter tidlig. Setter pris på innspill! Har skrevet et lite innlegg på den norske rasegruppa på facebook, hvor jeg fikk et kennelforslag eller to, men også melding fra ei med en del erfaring som ikke nødvendigvis var helt enig i de forslagene :icon_confused: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha brukt tiden med å bare fulgt med. Se hvem som finner på utstillinger, sjekk ut oppdretterne på hundene osv. I tillegg er raseklubben et greit sted å følge med. 

Dessuten, begynn å bli kjent med folk. Snakk med de og Finn noen du kan stole på, som kjenner miljøet :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Har i tillegg en liten drøm om at neste hannhund kanskje kunne vært blå, men hvordan går jeg da fram med å finne oppdretter som har fargen jeg ser etter i tillegg til friske og ellers pene hunder? Whippets kommer i alle farger og mønstre og er heller ingen sjelden rase, så i teorien bør det greit la seg gjøre, men selv føler jeg at det blir oppfattet som litt useriøst å i det hele tatt ha noen fargepreferanse... Jeg vil selvfølgelig vektlegge helse, mentalitet og eksteriør over farge, men har likevel et lite ønske om mulighet for en blå dersom alle de andre kravene blir oppfylt, noe som altså i teorien bør være mulig å få til.

Det er ingenting galt i å ønske seg en blå hund, så lenge helse og temperament også blir vektlagt( og da fortrinnsvis før fargepreferanse ) . Pene hunder..ja det spørs da helt hva du mener er pent da.. Er det mange av de whippene du ser nå, som ser ut som en krysning mellom tog, schæfer,  svane og papirdukker med en dæsh greyhound for ekstra høyde og muggent temperament? Eller vil du ha en noe 'eldre' og mer opprinnelig type? 

Hvis du vil ha blå, så behøver du ikke å dra lenger enn til Sverige, blå er noe mer vanlig på løpshunder enn i utstillingsringen. 

Hva er ditt hovedmål med hunden? Er det å vinne på utstilling ? Håper du at noen skal bruke den i avl? ( for det er hannhund du tenker på? ) Hvis det er utstilling som er ditt primære mål, så er nok ikke blå den smarteste fargen å satse på, det er svært få blå som har gjort det gjevnt bra. 

Tenk også på at blå hunder kan utvikle dårlig pels med delvis tynnhårede områder etterhvert. 

https://en.wikivet.net/Colour_Dilution_Alopecia

At du har fått PM fra folk som fraråder deg å kjøpe hist eller her, forundrer meg ikke.. ;) 

Som du selv sier, du er helt fersk på rasen og det skal som regel noen år til før man er litt mer 'inne' i en rase. Så ønsker du deg en blå hund, så gjør som med andre kjøp, sjekk helse og gemytt, først og fremst. Det hjelper ikke pm bikkja er aldri så vakker ( og blå) om den er skral helsemessig eller har dritt- temperament. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@QUEST  og @Krutsi Takk for svar, ja er nettopp de tinga her som gjør det litt vanskelig. Jeg vil jo gjerne ha en hund som er av show-linjer heller enn løpslinjer fordi jeg syns det er gøy å stille ut min første, og gjerne vil ha en også neste gang som kan gjøre det bra. Men da er det som du sier vanskelig å finne blå...

Planen er enda en hannhund ja, og hadde ikke hatt noe imot at den ble brukt i avl dersom han er frisk og gjør det bra på utstilling. Når det kommer til Colour diluted Alopecia så forstår jeg det sånn at den kan ramme hunder med dilute-farge? For isåfall så har jeg visst allerede en i faresonen, han jeg har fra før er blue fawn :icon_redface: Helt tilfeldig og ikke planlagt at han har den fargen han har da, og han har heldigvis veldig god pels. Jeg hadde ikke hørt om det på hunder som ikke var blå før, men det er definitivt noe jeg vil forsøke å styre unna.

Finner jeg ikke blå hund fra linjer jeg liker så tar jeg heller en i en annen farge men som har riktig eksteriør og helse enn en som er blå men mangler alt det andre. Det å finne en blå er altså bare et lite ønske jeg ville utforske, det er ikke sånn at det er blå eller ingenting :) Spesielt ettersom jeg for første gang i mitt liv bor veldig sentralt, og har mulighet til å lete i så godt som hele Europa så tenkte jeg at det var verdt å undersøke :ahappy:

@yurij Det var et godt tips, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...