Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne oppdretter utenfor Norge - hvordan gå frem?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Hei alle kloke soniser :) 

Jeg har en whippet hannhund på snart 1 år og har såvidt begynt å tenke på en eventuell nr 2 som da forhåpentligvis ville kommet i hus om et år eller to, når han jeg har er blitt litt voksen og kan "hjelpe til" litt med å oppdra neste. Så har det seg sånn at jeg studerer i Budapest, og kommer til å være her en del år til, noe som gjør at jeg leker litt med tanken av å kjøpe neste hund fra en oppdretter i ett av landene på kontinentet når det likevel er så nærme. Da vil jeg kunne få noe litt annet enn de linjene som er mest vanlige i Norge, og jeg får mange å velge mellom. Problemet er, hvor starter jeg? For begynner å innse at det kanskje nettopp er vel mange å velge mellom, når man er såpass ny i rasen som jeg er.

Har i tillegg en liten drøm om at neste hannhund kanskje kunne vært blå, men hvordan går jeg da fram med å finne oppdretter som har fargen jeg ser etter i tillegg til friske og ellers pene hunder? Whippets kommer i alle farger og mønstre og er heller ingen sjelden rase, så i teorien bør det greit la seg gjøre, men selv føler jeg at det blir oppfattet som litt useriøst å i det hele tatt ha noen fargepreferanse... Jeg vil selvfølgelig vektlegge helse, mentalitet og eksteriør over farge, men har likevel et lite ønske om mulighet for en blå dersom alle de andre kravene blir oppfylt, noe som altså i teorien bør være mulig å få til.

Han jeg har nå er min første helt egne hund, og jeg har begynt å stille han litt på utstilling, noe jeg synes er veldig gøy. Så ønsker at også neste hund skal være fra noen som vektlegger kvalitet i avlen, og at han gjerne skal kunne gjøre det greit i ringen. Jeg vil alltid sette helse og bygning over fargepreferanse, men det hadde jo vært en liten drøm i oppfyllelse om det hadde gått an å få i både pose og sekk :whistle: Men hvordan finner man egentlig fram i den enorme jungelen av oppdrettere når man er relativt ny i gamet? Og hvertfall når man i tillegg ser etter en litt spesiell farge (egentlig bare helst ikke brindle)? Og hvordan tar man kontakt, hva sier man? Jeg er ikke interessert i valp før om et år eller to, men ønsker å være ute i litt god tid for å kunne sette meg inn i ting og starte en god dialog med eventuell oppdretter tidlig. Setter pris på innspill! Har skrevet et lite innlegg på den norske rasegruppa på facebook, hvor jeg fikk et kennelforslag eller to, men også melding fra ei med en del erfaring som ikke nødvendigvis var helt enig i de forslagene :icon_confused: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha brukt tiden med å bare fulgt med. Se hvem som finner på utstillinger, sjekk ut oppdretterne på hundene osv. I tillegg er raseklubben et greit sted å følge med. 

Dessuten, begynn å bli kjent med folk. Snakk med de og Finn noen du kan stole på, som kjenner miljøet :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Har i tillegg en liten drøm om at neste hannhund kanskje kunne vært blå, men hvordan går jeg da fram med å finne oppdretter som har fargen jeg ser etter i tillegg til friske og ellers pene hunder? Whippets kommer i alle farger og mønstre og er heller ingen sjelden rase, så i teorien bør det greit la seg gjøre, men selv føler jeg at det blir oppfattet som litt useriøst å i det hele tatt ha noen fargepreferanse... Jeg vil selvfølgelig vektlegge helse, mentalitet og eksteriør over farge, men har likevel et lite ønske om mulighet for en blå dersom alle de andre kravene blir oppfylt, noe som altså i teorien bør være mulig å få til.

Det er ingenting galt i å ønske seg en blå hund, så lenge helse og temperament også blir vektlagt( og da fortrinnsvis før fargepreferanse ) . Pene hunder..ja det spørs da helt hva du mener er pent da.. Er det mange av de whippene du ser nå, som ser ut som en krysning mellom tog, schæfer,  svane og papirdukker med en dæsh greyhound for ekstra høyde og muggent temperament? Eller vil du ha en noe 'eldre' og mer opprinnelig type? 

Hvis du vil ha blå, så behøver du ikke å dra lenger enn til Sverige, blå er noe mer vanlig på løpshunder enn i utstillingsringen. 

Hva er ditt hovedmål med hunden? Er det å vinne på utstilling ? Håper du at noen skal bruke den i avl? ( for det er hannhund du tenker på? ) Hvis det er utstilling som er ditt primære mål, så er nok ikke blå den smarteste fargen å satse på, det er svært få blå som har gjort det gjevnt bra. 

Tenk også på at blå hunder kan utvikle dårlig pels med delvis tynnhårede områder etterhvert. 

https://en.wikivet.net/Colour_Dilution_Alopecia

At du har fått PM fra folk som fraråder deg å kjøpe hist eller her, forundrer meg ikke.. ;) 

Som du selv sier, du er helt fersk på rasen og det skal som regel noen år til før man er litt mer 'inne' i en rase. Så ønsker du deg en blå hund, så gjør som med andre kjøp, sjekk helse og gemytt, først og fremst. Det hjelper ikke pm bikkja er aldri så vakker ( og blå) om den er skral helsemessig eller har dritt- temperament. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@QUEST  og @Krutsi Takk for svar, ja er nettopp de tinga her som gjør det litt vanskelig. Jeg vil jo gjerne ha en hund som er av show-linjer heller enn løpslinjer fordi jeg syns det er gøy å stille ut min første, og gjerne vil ha en også neste gang som kan gjøre det bra. Men da er det som du sier vanskelig å finne blå...

Planen er enda en hannhund ja, og hadde ikke hatt noe imot at den ble brukt i avl dersom han er frisk og gjør det bra på utstilling. Når det kommer til Colour diluted Alopecia så forstår jeg det sånn at den kan ramme hunder med dilute-farge? For isåfall så har jeg visst allerede en i faresonen, han jeg har fra før er blue fawn :icon_redface: Helt tilfeldig og ikke planlagt at han har den fargen han har da, og han har heldigvis veldig god pels. Jeg hadde ikke hørt om det på hunder som ikke var blå før, men det er definitivt noe jeg vil forsøke å styre unna.

Finner jeg ikke blå hund fra linjer jeg liker så tar jeg heller en i en annen farge men som har riktig eksteriør og helse enn en som er blå men mangler alt det andre. Det å finne en blå er altså bare et lite ønske jeg ville utforske, det er ikke sånn at det er blå eller ingenting :) Spesielt ettersom jeg for første gang i mitt liv bor veldig sentralt, og har mulighet til å lete i så godt som hele Europa så tenkte jeg at det var verdt å undersøke :ahappy:

@yurij Det var et godt tips, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...