Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Hvis kattene ikke vil ut, selv om de har mulighet, så vlir det jo noe annet :) Den med balansefeil kunne man jo heller ikke sluppet ut. Jeg har hatt rasekatter tidligere og var usikker på om jeg turde å slippe de ut..Jeg hadde gitter i utgangsdøra og de satt å så lengselsfullt ut.. Jeg prøvde sele men det var ingen suksess, kattene så i alle fall ikke ut til å ha noe større utbytte av det. Så jeg tenkte, shit heller,det  får gå som det går, jeg orker ikke å se på at de sitter og ønsker seg ut..( alle var kastrerte) Det var glade katter som fikk være ute! :) 

Jeg er 100% for at katter skal kunne velge selv. En av mine er mer eller mindre selvvalgt innekatt. Hun var hjemløs lenge, så det er vel naturlig. En annen av mine går omtrent ikke ut vinterstid, og er da innekatt. Hennes valg. Resten får gå inn og ut som dem vil, katteluke er kjekke saker.

Jeg har forøvrig en rasekatt, en somali, som er maskotten blant alle redningsprosjektene. Han er kastert, og blir behandlet akkurat som resten. Var aldri en diskusjon om han skulle få gå ut, han vet jo ikke at han har fine papirer. Det var forøvrig heller ikke noe oppdretteren hans hadde noe i mot, flere av hennes unger er utegående i sine hjem.

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Alle mine katter har vært innekatter. Både huskatten (som blir 18 år i neste uke), og rasekattene. Min erfaring er at det går helt fint, så lenge man tilrettelegger for det. Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Nei, optimalt blir det ikke, uansett hvor dedikert man legger opp heimen. 

Jeg tror dog at mange av dem har en anelse om hva de går glipp av. Instinktene deres ber dem om å gjøre ting de ikke har anledning til å utføre, som å snike i gresset om natta, luske rundt og sjekke revir osv. Det er en del behov man rett og slett ikke kan finne gode nok løsninger for innendørs.

----

Det er sikkert åpenbart innen nå, men jeg er altså ingen fan av innekatter, dvs katter som holdes inne ved tvang. Jeg ville aldri bodd sånn til at jeg ikke kunne la kattene gå fritt ute. Et argument jeg har møtt flere ganger er: Jeg er så glad i kattene mine at jeg ikke vil risikere noe med å la dem går ute. Vel, min kontring er at jeg er så glad i mine at jeg setter til side min frykt for at det skal skje dem noe, for deres behov for frihet er viktigere enn mitt ønske om å beskytte dem.
Når det er sagt, så vil jeg ikke kalle det verken plaging eller mishandling å ha innekatter. Men jeg synes det er mer egoistisk enn nødvendig. Alt dyrehold er jo egoistisk, men egoisme trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Man kan være egoistisk uten at det får negative konsekvenser for noen andre. Når det kommer til innekatter, synes jeg dog egoismen tipper over til å få negative konsekvenser, selv om jeg absolutt ikke tror at de fleste innekatter lider stor nød. De kunne bare hatt det bedre.

  • Like 2
Skrevet
50 minutes ago, Mari said:

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer :) Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. :D For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt.

Vet. :) Vi skulle jo liksom ha han som innekatt, for det var jo opplest og vedtatt at rexer skulle være innekatter. Han skulle IKKE være innekatt, vi gav opp :aww: .  

Det er også mitt poeng. Det strider i mot mitt prinsipp å sperre katter inne, men noen trives best inne, da kan de få være inne :)  

  • Like 1
Skrevet

Jeg har innekatter, Den eldste er interessert i å være ute, den yngste ikke. Derfor bygget jeg kattegård i vår, og nå har de trygge ute-omgivelser de kan oppholde seg på. Hun eldste kan også gå turer i bånd. Jeg ønsker ikke ha frittgående katter her jeg bor nå pga ulike årsaker, og da har jeg heller lagt til rette så godt jeg kan. 

Jeg tror absolutt at innekatter har gode liv selv om de ikke er ute, eller har begrenset området utendørs. Tenker det blir litt som at mange har problemer med hunder som kun bor ute, det er mange meninger, og man kan kun gjøre det man selv mener er best for seg og sine dyr. Så for folk mene hva de vil, men forhåpentligvis respektere andres valg. 

Skrevet

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 

Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 

  • Like 2
Skrevet
Nå er det, for det første, vanskelig å sammenligne katter og hunder. Det har alt for mange ulikheter til det. Bl.a. er deres historier med mennesker svært forskjellige. Hunder stammer fra ulver, men ble temmet for 50 000 år siden. De har altså hatt laaang tid til å tilpasse seg mennesker. De er også flokkdyr, og trives generelt bedre sammen med sin familie. Det er en av de få tingene vi mennesker ikke har skapt, slik er ulver også.
Katter, derimot, har ikke vært domestiserte særlig lenge. De er ikke engang fullstendig domestisert nå. De har alltid levd selvstendige liv, en symbiose med folk, etter eget valg. De oppsøkte mennesker fordi det var enkel mat i nærheten, og folk satte pris på kattene fordi de holdt kornlagre rene for mus og rotter. Kattene tok dog i stor grad vare på seg selv. Kattene har i tillegg forandret seg lite fra sin opprinnelige villkatt. I motsetning til hundene, som er menneskeskapte, har kattene mer eller mindre fortsatt i sin opprinnelige natur (kanskje med unntak av enkelte raser). Katter er heller ikke flokkdyr, de er mer knyttet til sted enn folk, og de blir kun hos mennesker de mener har et godt nok tilbud. Det finnes nok av såkalte utrokatter, som selv velger å flytte til et sted der de trives bedre. Hunder er skapt lojale, det er en av de egenskapene som har gjort hunder til det de er i dag. 
Jeg klarer ikke å se logikken i å dra hund og katt over en kam, og mene at de bør ha like regler. De er ikke like. En av de tingene jeg setter stor pris på hos katter er deres selvstendighet. Og jeg er takknemlig for at de ikke er mer domestiserte enn de er. Jeg skal ikke dele ut noen kreditt for det, for det har bare blitt sånn, men nå kan vi ta aktive valg, og jeg synes at vi rett og slett bør slutte å domestisere i hjel enda flere arter. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre katter enda mer avhengige av oss, og mindre selvstendige. 
Verden blir stadig mer urbanisert, og kattens rolle endrer seg, og vil mest sannsynlig møte større forandringer i fremtiden pga mennesker.

Vi har ikke lenger de samme behovene for katter som det var tidligere, og katter blir mer og mer avhengig av mennesker. De vil selvfølgelig aldri bli som hunder, da de ikke er samme art, men jeg mener at dagens katter får mer den samne rolle som hunder har i våre hjem.

Nå tenker jeg først og fremst på rasekatter, da huskatter fortsatt har sterkere tilknytting til de gamle tradisjonene i samfunnet.

I dagen samfunn møter katter større og flere farer enn tidligere. Det er mer trafikk, tettbygde strøk hvor det kanskje er overbefolket med katter og det blir flere kamper om territorier. Folk er fortsatt for dårlig til å kastrere og id-merke, vi har fortsatt mange hjemløse, villekatter som lider. Sykdom pga villkatter, ukastrerte og vaksinerte dyr.

Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
1 time siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

Akkurat nå, Chako skrev:



Innekatter er omdiskutert, men jeg mener at det er en mer moderne løsning. Det er faktisk mange positive sider ved det, og en stor negativ - at de aldri vil oppleve frihet utendørs slik deres forfedre engang gjorde. Noen ganger veier de positive sidene opp for det negative.
 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Tja, jeg kan jo bare uttale meg om mine katter og de så ikke ut til å ha noe ønske om å gå ut, eller i det hele tatt ha noen bevissthet om en "utendørs". Men kanskje brukte de alle sine dager på å fantasere om å være ute og fange mus, hva vet jeg.

Skal man bruke det argumentet så trenger jo ingen dyr født innendørs/i bur/fangenskap trenge å gå ut. Kyr, gris og hest trenger ikke gå ute siden de ikke har noen bevissthet om "utendørs"? 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

.Forskjellen på hund og katt etter min erfaring, er at hundene stortrives med all aktivitet som gjøres sammen med meg eller resten av flokken. Innkattene mine som ble lufta i bånd så på meg som et hinder til å gjøre det de virkelig ville gjøre ute. De var ikke interessert i å være i aktivitet sammen med meg. De hadde ting de ville gjøre, men jeg var bare enten med som et vedheng eller et hinder. De var kosete og sosiale begge to, men hadde ingen interesse av å gå ut og gjøre noe sammen med meg. Alle hundene mine vil gjøre noe sammen med meg og med hverandre når vi går ut. Og kommer en seg ut av hundegården ved et uhell, så er ikke det noe moro, for den er jo alene. Da står den enten på trappa mi eller ved grinda til hundegården og vil inn igjen til de andre. 

For samfunnet er det mange positive sider ved at kattene holdes inne og luftes i bånd. For kattene er det i de fleste tilfeller motsatt.

Jeg har hatt innekatter (pga bosituasjon), og jeg skal aldri ha det igjen. De hadde det nok helt greit. De hadde klatrestativer, var to som elsket å leke sammen, koste mye med hundene, ble lekt med og gått lufteturer med. Men de var aldri rolige og fornøyde på samme måte som utekatter blir etter å ha vært ute og brukt sansene sine og kroppen sin. Lufteturer i bånd er ikke det samme som å kunne klatre i trærne, jakte og utforske. Uansett hva jeg gjorde, så er jeg helt sikker på at de hadde hatt det enda bedre om de kunne gått ut og inn som de ville. Selv om det er flere risikoer ved det. 

Nå bor jeg sånn at jeg kan ha katt som går ut og inn som den vil, men foreløpig har jeg ikke fått meg katt igjen pga småfuglene. Mulig jeg endrer mening om det blir mye mus her etterhvert. Men jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal ha innekatt igjen. 

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Skrevet
12 minutter siden, Chako skrev:

Selvsagt er hunder glad i å tilbringe tid med oss, og være med oss mennesker. Hunder knytter seg til mennesker på en helt annen, og dypere måte enn katter.

Katten er i ferd med å forandre seg som art, og bli mer avhengig av oss. Den vil nok fortsatt være mye mer selvstendig, da dette er en egenskap hos katter som art, men et betyr ikke at livskvaliteten behøver å gå ned hos kattene. Jeg tror at det i fremtiden blir mer vanlig å ha rene innekatter, som enten luftes i bånd eller luftegård. Rasekatter avles jo i generasjoner hvor dette er levesettet, og de vil med tiden tilpasse seg dette livet i større grad, slik som hunder har tilpasset seg sin plass ved vår side. Kanskje noen synes dette er negativ utvikling, men min mening er ikke slik. 

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Men hvis man tar sikte på at katten som art vil endre seg i likhet med hunden, så har vi enda 40 000 år og gå på. Det skjer ikke i morgen liksom. 

Nei, det skjer ikke i morgen nei. Prosessen startet når rasekatt avlen ble satt i system, og det er noen år siden.. 
Når det kommer til huskatten er veien mye lengre å gå, men kanskje om 40 000 år så har ting endret seg for huskatten også. 

Skrevet
2 timer siden, Chako skrev:

En litt artig tanke er at dette er samfunnsnormer vi har, at katter skal være selvstendige som skal ha all frihet, og leve utelivet. Mens hunder de skal være lojale, følgesvenner som bor inne med oss mennesker, og kun får frihet når vi tilbyr det? 

Er jeg den eneste som tenker at det skurrer litt her? Da hunder stammer fra ulven som vandrer store avstander i det fri, mens dagens moderne hund ikke er i nærheten av sine forfedre. Det er akseptert at hunder ikke har den samme friheten lenger, mens jeg føler litt av vi henger etter når det kommer til katter på mange måter i dagens samfunn. 

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Det kan nok endres i fremtiden det også, da mange er bekymret for småfuglene.. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei du er ikke den eneste :) Slik dagens båndtvangregler er i de fleste kommuner, kan det i aller høyeste grad diskuteres om det er god dyrevelferd.. Nå blir jo akkurat dette med båndtvang misbrukt mye, på samme måte som allergi, liker man ikke hund, så er det bare å bælje ; 'Båndtvang!! eller Allergi!! ' Og før noen får det for seg at jeg gir beng i om folk har allergi, nei men det brukes også av de som ikke er allergiske.. som jo ikke er ukjent for de fleste. 

Katter har så langt stort sett sluppet unna båndtvang, hvorvidt det fortsetter,er jo et åpent spørsmål.. 

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet ;)

Kan jeg forsåvidt godt være enig i men spørsmålet er jo om hva jeg og du mener blir tatt til følge.. Båndtvang på katt/redusert frihet har blitt tatt opp av flere og flere, så vidt jeg har fått med meg. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...