Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest..


Mud
 Share

Recommended Posts

  • Svar 360
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen av hestene våre, to PRE, og to PRE krysninger. Har også to sportsponnier som jeg ikke fant bilde av i farten 

Fant et par bilder av ponniene også  

I mndskiftet juni/juli henta vi hjem en fantastisk herlig fyr: Pondus. Han er en fjording/kaldblodsmix på 13 år som skal tusler her sammen med lusa, bære litt på meg og ellers bare være en fin flott f

Posted Images

Mange fine hester her, veldig fine bilder :wub:

Har litt hester jeg ogsaa. Hundene og hestene er gode venner, susser noen ganger, andre ganger har hundene brytekamper rett rundt hestene. Mine hester er i grunn vant til det meste.
Hestene mine bor paa ca 8000 maal beite, saa de har det helt greit liksom. 
Kan jo legge ved noen bilder. 

Her er Lucifer etter at vi hadde sortert ut 350 cattle for salg. 

21462500_10159383323835602_8944842753101

 

Her har mannen og jeg ridd gjennom noen hundre cattle og fant en som hadde kommet seg ut av beite. Han fikk vi fint tilbake dit han skulle. Lucifer til venstre.

21369623_10159383323890602_5880228831540

Her er Lucifer og jeg paa clinic i Texas

21371249_10159383525165602_4015187957831

Jentene mine som snart skal ris inn

22459489_10159527400740602_2875820829570

Bluebell

21371005_10159383408205602_1608687312738

Ettaaringen min Saphire

21370997_10159383335000602_8688564472360

Den andre ettaaringen min Amber, aka Angel for hun er verdens enkleste og godeste. Her under halter breaking. (Alle mine hester kom til meg helt ville uten noen kontakt med mennesker uten om foring fra biler).

21558867_10159383331080602_2112468836187

 

Hest og hund gaar finfint sammen. Her er Dany med paa jobb. Vi rir gjennom noen hundre cattle paa sommerbeite.21370912_10159383322295602_2837721608850

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund via springer med sele  om jeg kjører med hest og hund hvor jeg har tau fra splinten på springern og opp til meg, så jeg kan nappe ut den og løse ut springer og hund i kriser, eller festet med sikkerhetsknute i kanten på vogna. Kjører med shettis og kun på grusveier. Ja, ting kan skje, men det kan det uansett hva vi finner på, anser ikke at å kjøre med shettinsen er det farligste jeg kan finne på å ta med hundene på faktisk, men hun er stødig som fjell da.

Skal prøve å huske å legge ut bilder av utegangen min. Mine står ikke i gjørme. Har et området som blir veldig gjørmete, men har tørre områder. De har omtrent 4 mål å gå på. Med variert underlag. Vi horver hver høst og vår. Planen er å gruse opp der det blir gjørmete, men har ikke kommet så langt enda. Ting. Tar. Tid. (og penger.) 

Har i utgangspunktet utegang, med et halvt gammelt kufjøs til rådighet til utegang. Der jeg hadde en gammel kalvebinge 2*4 som fungerte som shettisboks ved behov, så kunne vi stenge inne de andre i fellesområdet og dele av med tau/grind ved behov. Har hatt periodevis to og tre hester fast. I vinter da varmblodsen begynte å halte så hadde hun behov for egen boks, så da ble det laget boks, så nå har vi en boks på 2*4 (shettisen sin) og en boks på 4*3,5m til dølen ved behov. Samt fellesområdet som er 6* 3,5m. Så vi har dem i utgangspunktet på utegang men mulighet til å sette en eller begge inn på boks ved ønske/behov. 

 

Jeg mistet min sjelevenn, min one and only, 10. september i år. Brått og brutalt til kollik. Så jeg har fremdeles ikke fått summet meg, jeg har ikke klart å sørge ordentlig eller noe. Hun forlot meg 22 år gammel, etter 8år i mitt eie. Jeg tar meg hver eneste dag i å se etter henne og skulle til å rope på henne... 

29358249186_ca7285376b_k.jpg

Fineste hesten, min beste venn :wub:  Rare gode Bugen min :wub:  

 

Jeg har verdens beste dølahest, han kom heldigvis før Lady ble revet bort. Så nå som ting roer seg litt på andre fronter så skal han og jeg finne veien inn i hestelivet igjen. Kommer bilde av Buldern min og Lusa vår etterhvert også. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var utenfor det gamle huset, vi har flyttet til en annen ranch naa. Ikke mine hester, men familiens avlshester. 
Dany passer paa at ting gaar riktig for seg :lol:

21430307_10159384414430602_5215796970436

Ogsaa rett utenfor gamle huset. Baade hester og hunder koser seg sammen, og hundene har respekt for cattle. Den graa som er loes og de tre andre som staar samlet er vaare hester.

21462548_10159383323490602_8432775558185

 

Maatte bare ta med dette bilde ogsaa. Hundene finner vann hos hestene :ahappy:
Her er vi paa gamlejobben og der var hestene et annet sted, naa har vi alle hestene hjemme paa ranchen. Dette er mannens hest som jeg ropet av. Lucifer var ikke innridd nok, og mannen trengte hjelp til aa doktorere cattle paa beite ved behov (Fotraate, blindhet om det var noe, det var ikke saa ofte. Litt naa og da).

21430561_10159383322990602_3018867606658

 

Beklager, men jeg skriver fra et engelsk tastatur :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Raksha said:

Jeg har hund via springer med sele  om jeg kjører med hest og hund hvor jeg har tau fra splinten på springern og opp til meg, så jeg kan nappe ut den og løse ut springer og hund i kriser, eller festet med sikkerhetsknute i kanten på vogna. Kjører med shettis og kun på grusveier. Ja, ting kan skje, men det kan det uansett hva vi finner på, anser ikke at å kjøre med shettinsen er det farligste jeg kan finne på å ta med hundene på faktisk, men hun er stødig som fjell da.

Skal prøve å huske å legge ut bilder av utegangen min. Mine står ikke i gjørme. Har et området som blir veldig gjørmete, men har tørre områder. De har omtrent 4 mål å gå på. Med variert underlag. Vi horver hver høst og vår. Planen er å gruse opp der det blir gjørmete, men har ikke kommet så langt enda. Ting. Tar. Tid. (og penger.) 

Har i utgangspunktet utegang, med et halvt gammelt kufjøs til rådighet til utegang. Der jeg hadde en gammel kalvebinge 2*4 som fungerte som shettisboks ved behov, så kunne vi stenge inne de andre i fellesområdet og dele av med tau/grind ved behov. Har hatt periodevis to og tre hester fast. I vinter da varmblodsen begynte å halte så hadde hun behov for egen boks, så da ble det laget boks, så nå har vi en boks på 2*4 (shettisen sin) og en boks på 4*3,5m til dølen ved behov. Samt fellesområdet som er 6* 3,5m. Så vi har dem i utgangspunktet på utegang men mulighet til å sette en eller begge inn på boks ved ønske/behov. 

 

Jeg mistet min sjelevenn, min one and only, 10. september i år. Brått og brutalt til kollik. Så jeg har fremdeles ikke fått summet meg, jeg har ikke klart å sørge ordentlig eller noe. Hun forlot meg 22 år gammel, etter 8år i mitt eie. Jeg tar meg hver eneste dag i å se etter henne og skulle til å rope på henne... 

29358249186_ca7285376b_k.jpg

Fineste hesten, min beste venn :wub:  Rare gode Bugen min :wub:  

 

Jeg har verdens beste dølahest, han kom heldigvis før Lady ble revet bort. Så nå som ting roer seg litt på andre fronter så skal han og jeg finne veien inn i hestelivet igjen. Kommer bilde av Buldern min og Lusa vår etterhvert også. 

 

:wub::icon_cry:Fiine! 
Det er det som er det vanskelige med dyr, naar den dagen kommer. Men godt aa tenke paa at de har hatt det fint med oss da.
Det var et fint bilde! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kelpiemind said:

:wub::icon_cry:Fiine! 
Det er det som er det vanskelige med dyr, naar den dagen kommer. Men godt aa tenke paa at de har hatt det fint med oss da.
Det var et fint bilde! 

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raksha said:

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

Jeg forstaar deg saa godt. Det er ubeskrivelig vondt. Datteren din er veldig heldig som faar vokse opp med hest hjemme, og ha en mor som kan hjelpe henne til aa mestre hest og riding. Jeg skulle ha gitt alt i verden for det da jeg var liten. Jeg rei jo, men det blir noe annet aa ha sin egen hjemme :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.10.2017 at 7:32 PM, Snoffe skrev:

Er 10 år siden jeg ble tvunget til å slutte med hest pga av sykdom. Men før det så var hest min store lidenskap, og det var det jeg levde for :heart: Hest var alt, for å si det enkelt :lol: Holdt på med sprangriding, men var alltid litt alternativ av meg. Som igjen gjorde at jeg passet ganske dårlig inn på en stor sprangstall der alle gjorde det samme, der hestene hadde for lite uteplass og det omtrent var null turmuligheter. Så var likegreit når vi flyttet på en gård og kunne ha hestene på en litt triveligere måte. Vi tok med oss hestene noen sommre opp på hytten, og der var de ute hele dagen og vi red lange turer og kose oss masse.

Her er bilde av Snowflake, Rudi og Dina. Snowflake en dansk sportponni, Rudi en kaldblods traver og Dina en Hollands sportsponni. Tror det bare er Dina som fortsatt lever. Sowflake ble avlivet i fjor 21 år gammel og hvis Rudi lever så er han 27 år. DIna er også en gammel dame nå, på 20 år.

 

1935728_162041021221_5170754_n.jpg?oh=c5

Snowflake og Dina ble brukt som spranponnier, mens Rudi egentlig skulle ha vært en travhest og kjørt inn mange tusen kroner. Dessverre så mente Rudi at det var for slitsomt å være travhest, for han likte mye bedre livet som ledsager for mennesker som trengte en trygg og stødig venn :) Rudi Blessen er etter Atom Vinter for de som lurer.

Jeg har også hatt hest etter Atom vinter :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har også hatt hest etter Atom vinter :D 

Morsomt :D

Vår var helt herlig, men manglet absolutt alt for å være en god travhest :lol:

Han gikk i rideskole en stund, men de orket ikke ha han lengre fordi han hele tiden snublet og latet som han falt :lol: gav seg med en gang han kom til oss :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Morsomt :D

Vår var helt herlig, men manglet absolutt alt for å være en god travhest :lol:

Han gikk i rideskole en stund, men de orket ikke ha han lengre fordi han hele tiden snublet og latet som han falt :lol: gav seg med en gang han kom til oss :lol: 

 

Hahaha vår var ikke helt der :lol: han var nok litt mer i andre enden, løpt et par løp, men var mer enn nok rettet fremover :P var litt stri rett og slett, særlig når man kjørte :P 

men dølen min var litt sånn at han snublet til hvis han ikke ble jobbet med når vi rei.. for han var så opptatt med å følge på verden rundt, kose seg på tur og tusle rundt, så han fulgte ikke bestandig med på veien :lol: men han var nok mer hund enn hest :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Raksha skrev:

Jaa :cry::wub: Det er det. Det er verdt alt, men samtidig så vondt at man får ikke puste. Hun er årsaken til at jeg i det heletatt har hest, hun er grunnen til at jeg kom meg opp på hesteryggen igjen, hun var mitt alt innen hest. Det gjør det så vanskelig å fortsette, så lett å bare si at jeg jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer, og bare gi seg, selge de to andre og bare slutte. Men samtidig så vil jeg gjøre ære på alt hun lærte meg, alt hun viste meg, alle de gode stundene vi hadde, all latteren, all frustrasjonen - alt! Med å fortsette. Jeg vil lære datteren min gleden ved å drive med disse fantastiske dyrene, dette til ære for min elskede Lady :wub: 

Ok kliss ut. :cry::wub: 

 

Sånn her også. Startet som hestejente men tilslutt var det bare *den hesten* .

Heldig datteren din ja! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 25.10.2017 at 3:03 PM, Mud said:

Jeg bruker alltid det på huskyen når jeg sykler eller går på ski. For min sikkerhet :P

Ei jeg gikk i stallen med mistet hunden sin når den løp vedsiden av, den løp rett inn i hjulet og knakk nakken "/ dette var en hund som hadde løpt med hest og vogn mange ganger før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wachita skrev:

Ei jeg gikk i stallen med mistet hunden sin når den løp vedsiden av, den løp rett inn i hjulet og knakk nakken "/ dette var en hund som hadde løpt med hest og vogn mange ganger før. 

Jeg tenker litt at det er sånt man ikke kan ta høyde for. Nå er denne shettisen enormt lat i tillegg, utfordringen er jo å få den til å gidde å gå fremover liksom.  Bikkja kan fly i hjulet når jeg sykler også hvis den går inn for det. Det er lettere for bikkja å bli skadet når vi sykler faktisk. Tempoet er høyere, det er bare to hjul så den velter lettere og sykkelen er høyere enn en ponnivogn :)

 

Jeg er jo så heldig at jeg har fått pelle på Atom Vinter en god del ganger og han var fiiin han. Litt humørsyk type dog.  

I motsetning til Rex Rodney som var rene gyngehesten.  Han var en av de roligste og mest omgjengelige hestene jeg noensinne har håndtert..

Selv om kaldblodsen alltid har vært "min" variant synes jeg ofte blodsene var enklere. Litt mer hopp og sprett , men mye mykere i gemyttet.  Enklere å kontrollere rett og slett.  Å stoppe en heit kaldblods når den først vil løpe er som å stoppe et lokomotiv med tømmene.  Det virker som den ikke merker det en gang. Så selv om blodsene gjerne skvatt litt oppi grøfta når det dundret store biler forbi eller det flakset en pose over veien , så fant de liksom ikke på så mye tull. Men kaldblodsene kunne finne på å teste deg på en helt annen måte og var du ikke staere enn hesten da så sleit du. 

Men jeg digget jo den siden av dem :P

Nå vet jeg ikke om det er noe særlig forskjell , helt ærlig ser jeg knapt forskjell lengre. MYE har forandret seg hos kaldblodsene på kort tid etter hva jeg kan se..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

 

Selv om kaldblodsen alltid har vært "min" variant synes jeg ofte blodsene var enklere. Litt mer hopp og sprett , men mye mykere i gemyttet.  Enklere å kontrollere rett og slett.  Å stoppe en heit kaldblods når den først vil løpe er som å stoppe et lokomotiv med tømmene.  Det virker som den ikke merker det en gang. Så selv om blodsene gjerne skvatt litt oppi grøfta når det dundret store biler forbi eller det flakset en pose over veien , så fant de liksom ikke på så mye tull. Men kaldblodsene kunne finne på å teste deg på en helt annen måte og var du ikke staere enn hesten da så sleit du. 

Men jeg digget jo den siden av dem :P

Nå vet jeg ikke om det er noe særlig forskjell , helt ærlig ser jeg knapt forskjell lengre. MYE har forandret seg hos kaldblodsene på kort tid etter hva jeg kan se..

Det er min erfaring med varm/kald også. Har det endret seg altså? (mine siste utgaver av begge rasene var jo ikke født i fjor, akkurat :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er min erfaring med varm/kald også. Har det endret seg altså? (mine siste utgaver av begge rasene var jo ikke født i fjor, akkurat :P )

Aner ikke :P

Det er mulig bare utseende på kaldblodsen som har endret seg. Ikke alle. Men veldig mange ser nesten ut som blodser nå :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår kaldblods var en stor og tung type. Mye tyngre en de to andre kaldblodsene som sto på stallen en periode. 

Men er vel noe med det, at man avler på det som tjener penger.

Rudi var visstnok en veldig god hest forran vognen, men siden jeg ikke kan å kjøpe hest og vi ikke hadde vogn og sele så ble det aldri til at jeg kjørte han. 

Han hadde heldigvis et utrolig godt gemytt, mye bedre enn de to sportsponni hoppene vi hadde :lol: For å si det sånn så forstår jeg gått bruken av merr på begge av dem :lol: trivelige hester altså bare ikke for alle :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er sant.,Mange ser veldig lette ut. Løper vel fortere da...

 

28 minutter siden, Snoffe skrev:

Vår kaldblods var en stor og tung type. Mye tyngre en de to andre kaldblodsene som sto på stallen en periode. 

Men er vel noe med det, at man avler på det som tjener penger.

Rudi var visstnok en veldig god hest forran vognen, men siden jeg ikke kan å kjøpe hest og vi ikke hadde vogn og sele så ble det aldri til at jeg kjørte han. 

Han hadde heldigvis et utrolig godt gemytt, mye bedre enn de to sportsponni hoppene vi hadde :lol: For å si det sånn så forstår jeg gått bruken av merr på begge av dem :lol: trivelige hester altså bare ikke for alle :P

 

Det er jo naturlig at de forandrer seg selv om det ser litt rart ut for oss gamle nostalgikere.  De avles jo på fart liksom:P

Jeg kommer på så mange morsomme minner av denne tråden .  Alle var ikke like morsomme da , men det er sånt som man ler av senere.  

Jeg husker når vi var ute å kjørte rockerten med en hest på løstom. Jeg holdt hesten på løstom og venninna kjørte hesten. Vi satt og skravlet som vanlig og plutselig smalt det skikkelig fra gården vi akkurat kjørte forbi. Hesten som ble kjørt bykstet fremover og hesten jeg holdt steilet i full fart bakover.  Det ble litt av en flyvetur :D

Jeg husker ikke helt hvilke hester vi var ute med , men jeg mistenker sterkt at det var blodsen min som var på løstom. Han var noget lett i frembeina kan man si, noe som ikke ble bedre av at han ble slått hyppig i ansiktet av stalljentene på trenerstallen han sto på året før jeg kjøpte han :twisted:

 

Den eneste gangen jeg virkelig har fryktet for livet mitt når jeg har drevet med hest (strengt tatt burde jeg har vært livredd litt oftere ser jeg i ettertid) var på det som i utgangspunktet var en ekstremt rolig tur. Vi red faktisk , og det var grisekaldt.  Vi var ute på en skikkelig lang flere timers skrittetur med tre egentlig relativt greie hester minnes jeg å huske. Vi var i hvertfall såpass avslappet at vi alle hadde beina hengende ute av stigbøylene for å prøve å få varmen i de og jeg - som det nautet jeg er - hadde dratt begge armene inni kjeledressen for å varme de på magen. Alle hesten gikk og luntet med løse tømmer når de plutselig bestemte seg for å sette avgårde i vill galopp. Travhester kappløper jo mer enn gjerne og innen vi fikk beina i stigbøylene (og jeg som hadde hesten som plutselig  lå først fikk armene ut av dressen ) var vi ved noen skarpe svinger i et smalt parti med drithøye brøytekanter.  Jeg hadde akkurat fått samlet tøylene og begynt så vidt å få roet tempoet da det plutselig kom en pick up rett mot oss. Heldigvis valgte (og klarte ) hesten å hoppe over brøytekanten og ikke bilen. Vi hadde ikke sjangs til å stoppe og det var for smalt til at det hadde gått bra å passere hverandre i det tempoet.  Turfølget vårt rakk akkurat å se tidenes mest ukontrollerte sprang uti grøfta :P

Alle overlevde og vi lo lenge etterpå , men jeg lærte meg å ha armene ute av jakker etc når jeg red etter det. 

Det morsomste fallet jeg har hatt av hesteryggen var når jeg satt med begge beina på en side oppå en hest som gresset og den skiftet bein den hvilte på. Jeg var gul og blå i flere uker etterpå. 

Det skumleste fallet var når en stor kaldblodshoppe jeg red intervaller med skle i en sving og rullet over meg. Jeg fikk ikke et lite blåmerke en gang :huh:

Merkelig nok har jeg bare vært ufrivillig ute av vogna den ene gangen...  Jeg vet ikke hvorfor, men bortsett fra at de gjerne var heite på banetrening oppførte hestene seg gjerne bedre når vi kjørte. Det kan ha noe med at ingen av de var det ridefolket kaller innridd og med at vi også var litt mer tullete når vi red. Da var det bare skøy og moro . Kunne galoppere tilmed. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke har hund lenger, så måtte pånnis bli med på tur idag. :lol: Fin miljøtrening da, tok henne med langs kanalen og over ei bru og litt sånn. Greit at hun har opplevd begge deler før vi rir der. Dro pisken over taket på kanalen ved flere anledninger så hun fikk oppleve at den kan lage lyd også. (Bølgeblikk, spruter fort skitt og stein på det når man tølter forbi)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.10.2017 at 11:05 PM, Mirapusen skrev:

Sollihøgda, rett over grensa fra Bærum. Reiser du kollektivt tar du toget til Sandvika så henter jeg deg!

Har bil så finner nok fram selv:D Hadde vært dødskos å komme en tur bare for å kjenne lukta av hest <3 Og kanskje la Lotta få se litt på hester. Neste helg?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...