Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre med alle kattene?


QUEST
 Share

Recommended Posts

7 hours ago, QUEST said:

Ja fysj og fysj! Jeg har da ikke tenkt å ødelegge imagen som jeg har slitt hardt og brukt mye tid på å bygge opp, som empatiløs , sur og meggete bitch! :fish:

Du syns det er bortkasta penger å obdusere en "meget død katt" eller prøve å redde livet på en liten kattunge. Du syns det reddes for mange katter. Du mener at katter har det bedre som døde enn å bo i kattehus. Du er nedlatende når du omtaler alle disse som legger ned en masse frivillig arbeid og penger i å gi hjemløse katter en sjanse til et ålreit liv. Du kan være så "artig" som du bare orker, men det oser hverken empati eller dyreelsker av innleggene dine som omhandler katter - og det er revnende likegyldig hvor mange av dem du har hjemme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel. 

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

Det som ER respektløst, er å la dyr lide bare fordi "alt skal leve", og "alle skal hjelpes". Akkurat som bestander av ville dyr må reguleres, må forvillede katter tas ut, nettop for å forhindre og beg

Guest lijenta

Men jeg reagerer på at katter må bli boende på kattehus i flere år og som viser seg sky hele tiden. Kan katten da ha det noe godt?  

Koster det da passe å vente årevis for å få et hjem den kan trives i eller blir prisen for pus for høy?

Vi mennesker så blir det ofte vondt å skulle avlive

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Men jeg reagerer på at katter må bli boende på kattehus i flere år og som viser seg sky hele tiden. Kan katten da ha det noe godt?  

Koster det da passe å vente årevis for å få et hjem den kan trives i eller blir prisen for pus for høy?

Vi mennesker så blir det ofte vondt å skulle avlive

Det er faktisk slik at katter som ikke er omplasseringsdyktige, blir avlivet. Sikkert noen som holder liv i dem for en hver pris, men det er helt vanlig prosedyre å la slike katter få slippe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Emilie skrev:

Det er faktisk slik at katter som ikke er omplasseringsdyktige, blir avlivet. Sikkert noen som holder liv i dem for en hver pris, men det er helt vanlig prosedyre å la slike katter få slippe. 

Ja det bør være på den måten, men er dessverre steder det ikke blir gjort. men holdt liv i og klaget over at ingen ser den sky katten som gjemmer seg hver gang det kommer folk det gjør dem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lijenta said:

Men jeg reagerer på at katter må bli boende på kattehus i flere år og som viser seg sky hele tiden. Kan katten da ha det noe godt?  

Koster det da passe å vente årevis for å få et hjem den kan trives i eller blir prisen for pus for høy?

Kanskje den bare blir boende der, fordi den ikke er omplasseringbar? Er det dyremishandling? Lever de et så uverdig liv i disse kattehusene, der de får servert mat og blir stelt med av mennesker som blir kjent med dem og får et forhold til dem at det er bedre at de er døde? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, 2ne skrev:

Kanskje den bare blir boende der, fordi den ikke er omplasseringbar? Er det dyremishandling? Lever de et så uverdig liv i disse kattehusene, der de får servert mat og blir stelt med av mennesker som blir kjent med dem og får et forhold til dem at det er bedre at de er døde? 

For noen katter er ikke kattehusene det beste heller.  De får mat men vil helst ikke menge seg med kattene det er flust av. Dem vil heller ikke ha kontakt med en haug med mennesker som det er vanlig at dem kommer innom. Dem bare gjømmer seg bort. For de fleste så er faktisk kattehuset en ting som gjør livet bedre men når det for de fleste blir bedre er det også noen som ikke får det bedre. Det kan være fordi dem vil streife langt, det kan være at dem er redd mennesker fordi menneskene har vært fæle med dem, det kan være at dem har blitt banket så til de grader at dem blokkerer seg inn i en boble.  Disse syntes jeg skal kunne slippe etter en tid fordi dem får ikke bedre liv ved å være på et kattehus de blir bare mette men lider bare på en annen måte. Men de som trives på kattehuset er det noe annet med. Noen av dem som ikke trives på kattehuset trives bedre etter en tid i et fosterhjem for der er det ferre å forholde seg til og da kan dem tørre å blomstre mens andre er så skadet at dem ikke blir bedre der heller. Også har du sanne som han jeg hadde i kort tid her. Han var ikke god i fosterhjemmet men han ble fort god her. Eneste feilen var at han var livredd hunden ute så jeg måtte sende han videre. Der kom jeg til kort og han hadde en historie som ikke var god

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ER respektløst, er å la dyr lide bare fordi "alt skal leve", og "alle skal hjelpes". Akkurat som bestander av ville dyr må reguleres, må forvillede katter tas ut, nettop for å forhindre og begrense lidelse og skadeomfang!
Er det gode grunner til at det i Norge ikke praktiseres TNR (trap, neuter, release) som f.eks i USA? Vil ikke en villkattkoloni bare erstattes med tiden? Ved TNR slippes vel kattene tilbake til territoriet de ble hentet fra og holder bestanden konstant ved at de ikke formerer seg.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Er det gode grunner til at det i Norge ikke praktiseres TNR (trap, neuter, release) som f.eks i USA? Vil ikke en villkattkoloni bare erstattes med tiden? Ved TNR slippes vel kattene tilbake til territoriet de ble hentet fra og holder bestanden konstant ved at de ikke formerer seg.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Dyrebeskyttelsen her gjør det med veldig ville katter. Noen blir omplassert til folk som feks vil ha stallkatt, andre slipper tilbake der de ble funnet når de er kastrert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Emilie skrev:

Organisasjonen som vi samarbeider med på min arbeidsplass, driver ikke å ringer veterinær om natten eller bestiller obduksjon på døde dyr. Derimot bruker de ressursene sine på friske katter og får dem ut i trygge hjem. Ferdig kastrert/sterilisert, vaksinert og chippet. Jeg vet ikke hvilke organisasjon du sikter til, men dette er ikke noe jeg kjenner igjen fra noen tilsvarende organisasjoner. Jeg regner med du har bred innsikt i arbeidet deres, siden du uttaler deg så bastant.  

Om de kaller seg organisasjon eller forening er jeg usikker på men eksemplene er hentet fra to ulike. Jeg vet det er mange ulike i landet og jeg går ut fra at du heller ikke har 'bred innsikt' i alle, fra nord til sør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Kanskje den bare blir boende der, fordi den ikke er omplasseringbar? Er det dyremishandling? Lever de et så uverdig liv i disse kattehusene, der de får servert mat og blir stelt med av mennesker som blir kjent med dem og får et forhold til dem at det er bedre at de er døde? 

Det er veldig individuelt hvor godt kattene trives i et kattehus, og det kommer en del an på huset også. Noen steder, som DB Oslo og Akershus sitt kattehus, er veldig fulle. Der er det vel rundt 30-50 katter til enhver tid, fordelt på kattungerom, isolat og boetasjen. Det blir fort veldig trangt om personlig albuerom for hver enkelt katt. Katter generelt liker seg jo ikke i store flokker, selv om de kan akseptere det. I tillegg har du folk som vasser inn og ut. Stellere blir dem jo kjent med etter hvert, men besøkende blir det en del av når det er snakk om en stor avdeling som dekker en stor befolkning. Det kan medføre mye stress for katter, som jo generelt er mistenksomme av natur, og ikke er særlig begeistret for fremmedfolk. 

Vil ikke gå så langt som til å kalle det mishandling, men det er helt klart en lite optimalt situasjon for en andel. Hvis situasjonen da vedvarer over lang tid, noen blir boende i både 1 og 2 og 3 år, så er ikke det livskvalitet og velferd katten verdig. Da er det bedre den får slippe. I slike situasjoner er det viktig at stellere og andre frivillige er ærlige med seg selv og andre om kattens livskvalitet, og frem for alt, så bør hver katt vurderes individuelt. Dog synes jeg ingen katter bør bo sånn til i flere år, det er kun unntaksvis at det er et strålende liv for en katt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Det er veldig individuelt hvor godt kattene trives i et kattehus, og det kommer en del an på huset også. Noen steder, som DB Oslo og Akershus sitt kattehus, er veldig fulle. Der er det vel rundt 30-50 katter til enhver tid, fordelt på kattungerom, isolat og boetasjen. Det blir fort veldig trangt om personlig albuerom for hver enkelt katt. Katter generelt liker seg jo ikke i store flokker, selv om de kan akseptere det. I tillegg har du folk som vasser inn og ut. Stellere blir dem jo kjent med etter hvert, men besøkende blir det en del av når det er snakk om en stor avdeling som dekker en stor befolkning. Det kan medføre mye stress for katter, som jo generelt er mistenksomme av natur, og ikke er særlig begeistret for fremmedfolk. 

Jeg har hatt flaks med mine rescue-katter jeg da, samtlige av de har vært sosiale og ikke brydd seg om at folk er fremmede for dem. Utskudd sikkert, katter er jo ikke ulike, sånn som hunder er. 

Just now, Lene_S said:

Vil ikke gå så langt som til å kalle det mishandling, men det er helt klart en lite optimalt situasjon for en andel. Hvis situasjonen da vedvarer over lang tid, noen blir boende i både 1 og 2 og 3 år, så er ikke det livskvalitet og velferd katten verdig. Da er det bedre den får slippe. I slike situasjoner er det viktig at stellere og andre frivillige er ærlige med seg selv og andre om kattens livskvalitet, og frem for alt, så bør hver katt vurderes individuelt. Dog synes jeg ingen katter bør bo sånn til i flere år, det er kun unntaksvis at det er et strålende liv for en katt.

Jepp, og alle her veit jo at alle katter som bor lenge på kattehus lider og burde hatt en kule i panna, sånn at man kunne ta inn kattunger som er omplasserbare i stedet for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Veldig enig! Og setningen i bold: Det kan løses veldig enkelt ved å være fosterhjem. Jeg elsker kattunger, og koser meg glugg i hjel med småramp i huset, men det kommer ikke på frågan å la noen av mine sette til verden flere katter. De er alle kastrerte. Men ved å være fosterhjem, får jeg masse kos og moro, og ren samvittighet. Noen andre betaler til og med for hele kalaset :D

Enig i at det er en god løsning, hadde man bare fått folk til å bruke den.. Når man ser på holdningen til katter i mange tilfeller, så er jeg vel ikke så alltfor optimistisk.. Katter ser ut til å oppfattes som noe man skaffer når man har lyst på en søt kattunge. Skulle det nå av ulike grunner ikke passe å ha katt lenger, ja så er det jo bare å hive den ut eller kvitte seg med den.. Jeg påstår absolutt ikke at 'alle' har et slikt syn men det er dessverre ikke noe sjeldent fenomen.. :/  Her tror jeg igjen at gratis er en stor del av problemet. For hvor mange rasekatter er det som blir hjemløse, i forhold til huskatter? Det er kanskje litt mer gjennomtenkt når man kjøper en rasekatt til mange tusen, enn når man ser en annonse for kattunger i nabolaget- stikker innom og kikker og vipps så er man kattunge-eier en time etterpå.. Det kan jo selvfølgelig gå helt utmerket det men...

 

1 time siden, Lene_S skrev:
Sitat

 

Selvfølgelig er det følelser involvert. Uten dem hadde ingen giddet å gjøre jobben med å gjøre noe for disse stakkarene. Og selv om man i utgangspunktet er praktisk og realistisk anlagt, som jeg er, så blir det noe helt annet når du sitter der med et bittelite liv i armene. Da er det brått mye vanskeligere å tenke fornuftig. Ellers er jeg i teorien enig; ikke alt kan eller bør reddes. Heldigvis er organisasjonen jeg er frivillig ganske praktiske sånn, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse (selvstendig organisasjon, ikke en del av DB). Vi har en kattungeformidling i samarbeid med en dyreklinikk, som fungerer sånn at man kan levere inn et kull mot at mor kastreres samtidig. Ungene står da på klinikken når vi mangler fosterhjem. De som ikke blir adoptert før de blir 4 måneder, blir avlivet på klinikken. Nettopp fordi det ikke er noe liv for en kattunge i lengden, er jo enda verre for de små, og jo eldre de er, jo vanskeligere er det å finne nye hjem.

Ja,mjeg har ingen problemer med å forstå at det ikke er så enkelt når man står der med en liten kattunge rller valp. Jeg har vært der selv og det er ikke lett.. 

Det høres jo ut som om den organisasjonen du er med i, har ett noe mer jordnært syn på hva som kan reddes enn en del andre. Ja, det er akkurat det, hva slags liv er det for både kattunger og voksne og stå på 'evig oppstalling'.. 

1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg synes så absolutt det burde være en grense for hvor lenge en katt kan være klarert for adopsjon og bo på et kattehus. I fosterhjem blir det noe annet, der lever de jo som en del av en familie. DB og en del andre org. har regel om at fosterkatter ikke får gå ut i fosterhjem, men det har ikke vi. Der vurderer vi individuelt, og det blir lyttet til fosterhjemmets anbefaling (er jo tross at de som kjenner katten). Vi adopterer heller ikke ut innekatter.
Det burde også være en begrensning ang antall katter pr kvm. Katthuset MOD har er ikke så stort, to brakker med litt tilbygg, og en stor utegård, hvor en del kan stenges av for en som evt. må være isolert. Akkurat nå bor det 3 katter der. Jeg vet ikke hvor mange det har vært på det meste, men det begrenses så godt som mulig, det vet jeg. 

Ja igjen, så tror jeg ikke det er noe liv for i alle fall en del katter å være innesperret i 'kattehus' i opptil flere år, uten mulighet til å få være ute.fosterhjem blir jo noe helt annet :) Katter kan jo være temmelig 'ufine' mot katter de ikke liker og da syns jeg synd i de stakkarene som må leve sammen med 'terroristen' sin.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har hatt flaks med mine rescue-katter jeg da, samtlige av de har vært sosiale og ikke brydd seg om at folk er fremmede for dem. Utskudd sikkert, katter er jo ikke ulike, sånn som hunder er. 

Jeg skrev generelt, alle er ulike. Og jeg skrev at alle burde og skulle vurderes individuelt. 
Jeg har forøvrig 9 katter. 1 av dem er kjøpt og betalt, en somali, og han er supersosial. Så har jeg en som ble omplassert til oss fra en i familien, han er også ganske så sosial. En av hittekattene kan hilse på alle, men hun har, og har hatt, mange fobier og andre issues. Resten synes at fremmede ikke er noe å hilse på. Kommer det folk de ikke kjenner, så går de fleste sin vei.

Sitat

Jepp, og alle her veit jo at alle katter som bor lenge på kattehus lider og burde hatt en kule i panna, sånn at man kunne ta inn kattunger som er omplasserbare i stedet for. 

Alternativet er jo å måtte la kattungene, eller andre voksne katter, blir boende ute pga plassmangel. Det er nemlig ikke ubegrensa med plass, og det er ikke det granne gøy å måtte si til folk at sorry, den hjemløse katta der er for frisk til at vi kan ta den din, den har bare øremidd og magen full av mark. Eller, enda morsommere, ikke kunne redde små kattunger, fordi, guess what, fosterhjem gror ikke på trær. Hvorfor i svarte svingende tror du jeg har 16 katter under mitt tak nå? Jo, det er fordi det ikke er plass til de fire siste ungene noe annet sted, og ingen er interessert i å jobbe med de som ikke er tamme fra før. 

Hva foreslår du, kjære guru, at vi skal gjøre, når det er fullt overalt, men et par av de på kattehuset mistrives og blir stressa av folk som kommer og går? Har ei frøken på kattehuset vårt som jeg ennå ikke har sett. Hva tror du sjansen hennes er for å få et nytt hjem er? Har du en bedre løsning enn å avlive de som mistrives slik at plassen kan brukes av noen som kanskje kan omplasseres innen de har bodd på huset i 2 år, som ikke gjør at vi må la enda flere bli boende ute, så kom gjerne med den. Både jeg og hundrevis av andre frivillige vil helgengjøre deg, det garanterer jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Hva foreslår du, kjære guru, at vi skal gjøre, når det er fullt overalt, men et par av de på kattehuset mistrives og blir stressa av folk som kommer og går? 

Skreiv det på forrige side jeg: Det er bare å skyte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg skulle ønske jeg hadde svaret på dette problemet, for det er et stort problem. En politiker hadde jo for en stund siden et forslag om båndtvang på ukastrerte katter. Smart i teorien, men veldig vanskelig å håndheve, spesielt for hunnkatter. Gutta kan man jo enkelt sjekke om de har baller, men jentene er det verre med, der må man ta UL, og det blir mye jobb, og dyrt. 

Merking burde vært påbudt, inkludert tatovering i øret. Chipper kan slutte å virke (en av våre katter har to chipper, fordi den første hans bare virker på enkelte lesere), så tatovering vil sikre feil. Og etter en del år med påbudt merking, så kan man gjerne avlive umerka for min del. Det ER tross alt bedre at de dør fremfor å gå for lut og kaldt vann, og oppleve at mennesker står og ser på utmagra, gjennomfloka eller åpenbart syke katter uten å gjøre noe, som jeg opplevde for ikke lenge siden. Det handlet om en meget mager kattunge. Jeg fatter ikke at det går an å se på en utsultet baby uten å engang gi den mat, men det vil jeg heller ikke forstå.

Ellers burde det offentlige komme på banen, for det er et samfunnsproblem. Staten burde sponse ulike aksjoner, som kastreringsaksjoner i kolonier, eller innfanging og avliving.

Ja, jeg så det forslaget. Tanken var nok god men som du sier, hvordan det skulle håndheves er en annen sak. Jeg tenker at kastrering og meking burde vært påbudt og at katten eventuellt kunne få en lett synlig merke iett øre f.eks , i tillegg til chip, som viste om den var kastrert. Holdningskampanjer i all ære  men jeg tror det vil ta ett stykke tid..pent sagt..før det slo igjennom. Jeg så en annonse på fb for leveringsklare kattunger. Flere kommenterte ( på en ordentlig måte) at eieren burde sørge for å få kastrert mor snarest, for hun kunne få ett nytt kull kjapt. De fikk til svar at hen ville ha seg frabedt noen innblanding i sitt kattehold, de fikk kattunger for barna hadde godt av å se naturens gang og dessuten så stolte da hen på at de som fikk kattunger fra dem var ansvarlige mennesker! Jaha..ja da så.. Jeg har dessverre ikke inntrykk at den slags holdninger er noe særsyn.. 

Jeg er vel dessverre ikke så overrasket over at noen observerer katter eller unger som er dårlige, uten å gjøre noe med det. Som sagt, katter blir sett på som dyr som klarer seg selv og de har lav status. 

Enig i at staten kunne sponse tiltak, det ville gavne alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:
10 timer siden, QUEST skrev:

 

Her finnes det faktisk fornuft bak. Det er flere sykdommer hos katter det verken er mulig å teste for på levende katter eller effektiv behandling. Det er viktig å kartlegge slike utbrudd, også for å kunne være mer obs og gripe inn tidligere hos andre katter, også hos dem som har hjem. Det hender støtt at DB eller andre org. går ut med funn, for å advare folk som bor i området. Dette er vel verdt pengene ;)

Jo jeg ser fornuften ,det  er ikke det men i akkurat dette tilfellet var katten både meget død og fastfrosset til underlaget.. Vet det var flere som reagerte på ønsket om obduksjon. Nå er det jo helt sikkert forskjell på hvor mye ulike virus/bakterier og annet smågodt tåler av nedbryting og frysing , men sånn på generell basis så er det vel så at delvis nedbrutte og frosne kadaver ikke er så interessante i så måte. 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg er enig med deg i at ikke alt kan eller bør reddes, men jeg synes ikke det setter noen i et useriøst og fjollete lys at man ønsker å redde som mange som mulig, eller at man har sterke følelser for dem man prøver å redde. Det er lett å være kynisk i teorien, ikke fullt så enkelt i praksis. 

Jeg har nå 7 fosterkattunger i huset. De tre yngste ble funnet ute, men var tamme fra første øyeblikk. De er nå 12 uker, og en av dem flytter om ei uke, mens en annen har nytt hjem som venter hos min svoger, men hun vil bli boende hos oss frem til jul fordi han ikke vil at hun skal være alene hjemme når hun er så ung. 

Så har vi de fire eldre. De ble også fanget ute. De holdt til rundt et hus sammen med både moren og det vi antar er faren. Gamla som bor i huset har matet dem, men ikke tatt så mye på ungene. MOD skal kastrere mor og far, og så får gamla dem tilbake. Ungene var veldig variable i gemyttet da de kom til oss. Den ene jenta, Theia, var tammest, og hun flyttet rask sammen med de tre yngste. Hun lærte fort av dem, og nå er hun veldig tam og kosete, purrer bare man blåser litt på henne, men hun er fortsatt litt skvetten for brå bevegelser. Det går over, helt sikkert. 
De tre siste, gutten Helios, og jentene Nyx og Lamia, var mindre tamme. De er redde for hender, og synes mye er skummelt. Men allerede første helgen purret Lamia, som var aller reddest, på fanget mitt. Senere har både Nyx og Helios også fått i gang motoren. Det går stadig fremover med dem. Dessverre så har disse tre en standhaftig øyebetennelse som krever mer enn vanlig Kloramfenikol, og de må være isolerte i halvannen uke til. De bodde egentlig i et stort hundebur i stua, men det blir for lite for så lang tid, så da måtte de tre yngste + Theia flytte ut av kattungerommet og gå løse i huset hele tiden, og de med øyeproblemer har flyttet inn. Når de blir friskmeldte, og kan være sammen med resten, så vil nok disse også lære mye. Tamme katter er effektive forbilder for de som er redde. 

Poenget her er at jeg lurer på hvor vi skal sette grensen for hva som kan reddes eller ikke når det kommer til frykt. Det er klart, noen er krystallklare avlivingskandidater, og noen (som moren til den magre kattungen) er mer eller mindre tillitsfulle fra før. De fleste er dog i gråsoner, og det er her det blir vrient, synes jeg. Som den firer-gjengen min. Litt arbeid kreves det jo, men det koster ingenting (regner ikke øyeproblemene, det kunne skjedd selv den tammeste), og det kan gå fort over. Personlig synes jeg det er disse kattene som er mest spennende og mest givende å jobbe med. Veldig få fosterhjem er villig til å ta inn slike katter, men jeg elsker det. Jeg er overbevist om at mine fire vil blir flotte katter etter hvert, Theia er allerede nesten fremme, og Nyx er ikke så langt bak.
Problemet er at man ofte ikke vet hvilke katter som kan rehabiliteres rimelig fort (det bør ikke ta for lang tid, livskvalitet er viktig over tid), og hvilke som er beyond hope før man har tilbragt litt tid med dem. Og da er man allerede investert. Da er det mye vanskeligere å ta avgjørelse om avliving på psykisk grunnlag, spesielt siden vurderingen går mye på skjønn, ikke fakta.

Nei, det er ikke enkelt, dette her :no:

Igjen, jeg er klar over at det er lett å være 'tøff i trynet' når man ikke står i situasjonen men enkelte later likevel til å være helt uten virkelighetsans.. Greit nok så lenge det ikke går ut over andre enn en selv men når det taes avgjørelser mest basert på egne følelser og ikke hva som er best for dyret, så blir det litt anderledes.. Som f.eks katten i eksemplet fra Pringlen her i tråden. 

Det er selvfølgelig ikke enkelt å skal være 'bøddel ' og avgjøre hvem som skal få en sjans og hvem som ikke skal få sjansen, ser absolutt den.. :/ Hadde det ikke vært knapphet på 'ressurser' ( plass, fosterhjem og penger) så hadde man  vel ikke behøvd å være så 'streng' men som du nevner her, hvor mange er interessert i å ha f.eks en voksen, vill og kanskje aggressiv katt i fosterhem en gang..

Nei, enkelt er det absolutt ikke.. Alle løsninger vil ha 'tapere' i alle fall for en periode  men overproduksjon av kattunger ser ikke ut til å stoppe med det første og blir ikke det tatt tak i på et et eller annet vis, så kommer i alle fall ikke kattens status i samfunnet til å stige..:hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Sona skrev:

Er det gode grunner til at det i Norge ikke praktiseres TNR (trap, neuter, release) som f.eks i USA? Vil ikke en villkattkoloni bare erstattes med tiden? Ved TNR slippes vel kattene tilbake til territoriet de ble hentet fra og holder bestanden konstant ved at de ikke formerer seg.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Interessant at du tar det opp,mjeg har tenkt på det samme . Mener å huske at det var en eller annen norsk person/forening som foreslo det samme. @Lene_S; vet du om det har vært vurdert i Norge? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, QUEST skrev:

Om de kaller seg organisasjon eller forening er jeg usikker på men eksemplene er hentet fra to ulike. Jeg vet det er mange ulike i landet og jeg går ut fra at du heller ikke har 'bred innsikt' i alle, fra nord til sør..

Nei, men jeg har vært innom flere, forutenom dem som jeg ser hver dag på min arbeidsplass. Og jeg opplever ikke at det er gjennomgående mange som holder liv i syke og ville katter. For øvrig, så er det som flere skriver her, ikke for moro skyld man obduserer døde katter. Det er ikke noe som gjøres spesielt ofte eller grunnløst, slik du hentyder for øvrig. I dine uttalelser drar du alle over en kam, som om det er normalen å stocke vrakkatter på bekostning av folks godhet gjennom deres pengedonasjoner. Det er noe jeg i hvert fall, finner helt ufyselig å lire av seg. Da med tanke på hvor mye ressurser, sjel og hjerte veldig mange mennesker legger ned i arbeid med katter som er absolutt omplasseringsdyktige. Vi snakker om hundrevis og over år,  tusenvis av katter, som får gode hjem og lever lange, lykkelige liv FORDI noen tok seg bryet med dette arbeidet. Jeg er faktisk overrasket over at man på er hundeforum (hvor jeg håper og tror de fleste er glade i dyr) føler for å spre dritt om folk, de aller fleste frivillige, som gjør noe med et problem samfunnet ikke er villig til å fikse opp i selv. Et problem som involverer levende individer. Er du bare her for å trolle eller oppfatter du virkelig dyrevernsorganisasjoner som noe lugubre greier, som er ute etter å tyne penger fra folk, for så å bruke midlene som dasspapir? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Du syns det er bortkasta penger å obdusere en "meget død katt" eller prøve å redde livet på en liten kattunge. Du syns det reddes for mange katter. Du mener at katter har det bedre som døde enn å bo i kattehus. Du er nedlatende når du omtaler alle disse som legger ned en masse frivillig arbeid og penger i å gi hjemløse katter en sjanse til et ålreit liv. Du kan være så "artig" som du bare orker, men det oser hverken empati eller dyreelsker av innleggene dine som omhandler katter - og det er revnende likegyldig hvor mange av dem du har hjemme. 

2ne; for min del må du gjerne tro og mene akkurat hva du vil om meg, jeg har ikke noe behov for å 'bevise' noe som helst for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

En hva ER problemet med å ta ut et overskudd ingen vil ha?? Døde dyr lider i hvert fall ikke. Om dette ble tattt på alvor, ville det neppe vært en slik overproduksjon av katt - og det er nettopp overproduksjonen som gir dyra den lave statusen...

Man må jo gjerne "ta ut overskuddet" for min del, men å flå dem som gjør en innsats for katter som folk bokstavelig talt kaster i søpla, er ikke akkurat spesielt bærekraftig. Synes jeg. Uansett så er det noen som må ta jobben med å likvidere disse dyrene også. Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Skal man skyte katter i tettbygde strøk? Skal man gjøre som i USA og fange dem inn for så og gasse dem i hjel i store kvanta? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Man må jo gjerne "ta ut overskuddet" for min del, men å flå dem som gjør en innsats for katter som folk bokstavelig talt kaster i søpla, er ikke akkurat spesielt bærekraftig. Synes jeg. Uansett så er det noen som må ta jobben med å likvidere disse dyrene også. Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Skal man skyte katter i tettbygde strøk? Skal man gjøre som i USA og fange dem inn for så og gasse dem i hjel i store kvanta? 

Nei, spørs vel hvor store kvanta vi snakker om, og hvor :) Ville katter langt til skogs, mener jeg bør være fritt vilt, på linje med andre uønskede arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Er du bare her for å trolle eller oppfatter du virkelig dyrevernsorganisasjoner som noe lugubre greier, som er ute etter å tyne penger fra folk, for så å bruke midlene som dasspapir? 

Morsomt at du nevner trolling gitt.. For det var presis det jeg tenkte nyss om noen svar her... Jepp, alle dyrevernsorganisasjoner bare ute etter å tyne penger ut av folk..jeg trodde vi var ferdig med bøssebærer tråden.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Emilie skrev:

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel. 

Dette.

Dere skulle bare visst hvilke telefoner vi får på jobb...
Jeg har fått telefoner med prisforespørsler på avliving av kattekull, og når jeg da har spurt hvor mange det dreier seg om, og hvor gamle de er, har jeg fått som svar at "neida, katten er ikke engang drektig enda, men de tenkte å ha et kattekull eller to, fordi ungene har lyst på kattunger å kose på, og leke med".
Eller han som kom inn for å avlive en frisk ung og meget trivelig katt, fordi (og jeg siterer) "ungene leker ikke så mye med den for tiden, så da avliver jeg den for å lære dem en lærepenge. Om de angrer så får vi finne en ny kattunge til dem". 
Og du verden så mange allergier som brått oppstår i juni/juli...

Ja, jeg mister troen på menneskeheten, bit for bit.
Det som skremmer meg er hvor ignorante og ufattelig uvitende folk er, gamle myter er sannheter, og katter går det tretten av på dusinet, de er ikke verd mer enn møkka under skosålen for mange. 

Naboene våre avlivet den forrige katten sin fordi de "ble lei av at den fikk mark og flått hele tiden". Og så fikk de to nye kattunger for et par år siden, fordi ungene maste. Den ene døde da sønnen i huset slapp den ned fra andre etasje og brakk beinet. (han skulle sjekke om katter alltid lander på beina...) Den andre blir rutinemessig forlatt flere uker i strekk sommer og vinter når de reiser på ferie. Kattepasser bruker de ikke, for "katter greier seg selv" (ender alltid med at jeg mater katten i hemmelighet, har gitt opp å dytte i dem lærdom)


De som blir fryktelig overrasket over at mor og sønn parer seg. (forbausende mange, faktisk)
De som tror at hunnkatter ikke kan få unger før de er ett år. (sukk...)
De som ikke vil kastrere hannkatten fordi "de blir så daffe"

Jeg kunne skrevet en bok om alt jeg får høre, og jeg blir så trist på kattenes og menneskehetens vegne:hmm:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...