Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må bare dele noe her som jeg lurer på.

Min venninne har en rottweiler tispe som er litt over 2år gammel. Mine foreldre har en rottweiler gutt på snart 2 år.  Begge to har god stamtavle og friske. Hun venninna mi har har hatt litt problemer med rottweiler tispen sin. Hun har vært ganske aggressiv imøte med andre hunder og litt vankelig hund med mye energi. Hun er ganske brolten og vill sier hun. 

Men så hadde hun levert rottweileren tilbake for en liten stund til kennelen hun er kjøpt ifra. Men hun kom fort tilbake igjen. Men så vil hun venninna mi låne hunden som foreldrene mine eiger ? hun påstår at hunden hennes blir roligere etter ett kul ? Stemmer dette ? Noen som har erfaring med dette ? Trur oppdretter hadde sagt noe om dette. Men hunden er røngta og alt det :) 

Men tenker kanskje at gemytte og lynne er arvelig ? Hva er best og gjøre ? 

Har selvfølgelig ikke så mye jeg skulle sagt :P Siden jeg bor ikke hjemme. Men viste dette ikke er bra, så skal jeg jammen gi beskjed :) 

kjempe takknemlig for gode svar :) 

 

Skrevet

En hund blir ikke nødvendigvis roligere av å ha hatt et kull. Gemytt avhenger også av arv og miljø, så det teller vel negativt at hunden hennes er "gal" uten at jeg ikke vet nøyaktig hva som blir lagt i det.

Jeg ville iallfall aldri ha lånt bort en av mine hunder til noen som ville avle på dette grunnlaget :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, nei og nei! 

Nei, tisper blir ikke roligere av å få et valpekull. Tisper blir rolige når de får alderen på seg og riktig trening. På den annen side: skal man ha en rolig hund, så kjøper man seg kanskje ikke en rottis i første omgang. Og om eieren ikke har greid å trene hunden sin skikkelig, hvordan tror hun at hun skal kunne veilede valpekjøpere når de får problemer med valpene sine? For ja, adferd er arvelig, i høyeste grad. 

Dette er en skikkelig, skikkelig dårlig idé. 

  • Like 20
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det eneste hun oppnår med å avle på en "umulig" hund er en ganske stor sannsynlighet for å lage mange flere "umulige" hunder. Adferd er i stor grad arvelig. 

Om dette er et oppdragelsesproblem, så vil heller ikke et valpekull fikse det. Hun får bare masse ekstra jobb i tillegg til en krevende hund. 

Skrevet

Det er slik raser får dårlig rykte, når folk uten kunnskap og erfaring skal ha et kull fordi hunden er så vakker, snill, eller vil roe seg når den får et kull, uten at de andre faktorene er til stede. En hund bør være både vakker (ift rasestandarden), frisk OG snill og grei før man kan vurdere å ha et kull på den.

Du kan jo tenke deg selv hvilken start på livet et valpekull med en kanskje litt ustabil mor vil få? Ikke et sted jeg ville kjøpt valp ihvertfall, men med en populær og tøff rase så får hun helt sikkert nok kjøpere som ikke er så nøye på det, eller kunnskapsrike nok...

  • Like 10
Skrevet
3 timer siden, Siri skrev:

Nei, nei og nei! 

Nei, tisper blir ikke roligere av å få et valpekull. Tisper blir rolige når de får alderen på seg og riktig trening. På den annen side: skal man ha en rolig hund, så kjøper man seg kanskje ikke en rottis i første omgang. Og om eieren ikke har greid å trene hunden sin skikkelig, hvordan tror hun at hun skal kunne veilede valpekjøpere når de får problemer med valpene sine? For ja, adferd er arvelig, i høyeste grad. 

Dette er en skikkelig, skikkelig dårlig idé. 

Ja, nei tviler sterkt på hun er flink med oppdragelse. Hun må sleppe hunden laust langt unna folk, for hun blir sint når folk f.eks kommer på besøk. Så rottweileren til mine foreldre er ikke i nærheten. Han kan bare uskjente for klappe. Nydelig gemytt på han! Men så går det rykter om der hun kjøper hundene av virker galne. Men kanskje den hunden ikke får ut nok energi. Rottweiler krever jo ekstremt mye trening for å trivas.

Skrevet

Jeg hadde en tispe som er hennes søster. Hun var fra samme kennel.. Hun fikk en stor skade i foten så vi ikke kunne gjøre noe med. Det var enten og abotere vekk foten eller avlive, så vi måtte avlive i og med de trenger så mye aktivitet og. 

Men jeg ga henne skikkelig oppdragelse når hun levde og fikk lange turer hver dag. Men hun knurra på folk når dem gikk forbi . Viste hun var i buret så knurra hu på folk som gikk forbi. Å hu var agressiv uansett om jeg trente henne godt!

 

Men så har andre samme problemene med de hundene derifra  .. Kanskje det er en dårlig plass og kjøpe fra ? 

Skrevet
Akkurat nå, Linni skrev:

Ja, nei tviler sterkt på hun er flink med oppdragelse. Hun må sleppe hunden laust langt unna folk, for hun blir sint når folk f.eks kommer på besøk. Så rottweileren til mine foreldre er ikke i nærheten. Han kan bare uskjente for klappe. Nydelig gemytt på han! Men så går det rykter om der hun kjøper hundene av virker galne. Men kanskje den hunden ikke får ut nok energi. Rottweiler krever jo ekstremt mye trening for å trivas.

Med tanke på at hun hadde fått råd om å ha valper på tispa for å få henne rolig, så vil jeg anta at oppdretterne overhodet ikke har peiling på hva de driver med heller... Rottiser trenger jo både hodebry og fysisk trening, så om hun ikke evner å gi hunden det, blir den fort vanskelig å håndtere. du kan jo foreslå for henne at hun går på kurs med hunden og lærer seg å trene henne. 

  • Like 3
Skrevet
1 minutt siden, Siri skrev:

Med tanke på at hun hadde fått råd om å ha valper på tispa for å få henne rolig, så vil jeg anta at oppdretterne overhodet ikke har peiling på hva de driver med heller... Rottiser trenger jo både hodebry og fysisk trening, så om hun ikke evner å gi hunden det, blir den fort vanskelig å håndtere. du kan jo foreslå for henne at hun går på kurs med hunden og lærer seg å trene henne. 

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Skrevet
Akkurat nå, Linni skrev:

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Men det er jo derfor hun skal gå på kurs - for å lære seg å kontrollere hunden. Også kan hun kanskje kjøpe ei grime å ha på hunden slik at det er lettere å holde henne.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Men det er jo derfor hun skal gå på kurs - for å lære seg å kontrollere hunden. Også kan hun kanskje kjøpe ei grime å ha på hunden slik at det er lettere å holde henne.

Skal gi beskjed ? 

  • Like 2
Skrevet
11 hours ago, Linni said:

Jeg hadde en tispe som er hennes søster. Hun var fra samme kennel.. Hun fikk en stor skade i foten så vi ikke kunne gjøre noe med. Det var enten og abotere vekk foten eller avlive, så vi måtte avlive i og med de trenger så mye aktivitet og. 

Men jeg ga henne skikkelig oppdragelse når hun levde og fikk lange turer hver dag. Men hun knurra på folk når dem gikk forbi . Viste hun var i buret så knurra hu på folk som gikk forbi. Å hu var agressiv uansett om jeg trente henne godt!

 

Men så har andre samme problemene med de hundene derifra  .. Kanskje det er en dårlig plass og kjøpe fra ? 

Viss hunden selv ikke er begeistret for fremmede mennekser (og hundeaggressiv i tillegg) og man vet at den også hadde en søster som hadde samme problem så er det vell ganske logisk og tenke at dette her ikke er en hund som bør avles på, her er det jo rimelig tydelig at det ligger dårlig gemytt på linjene, ting som er uønsket og arvelig. Å avle på noe sånt er dårlig for rasen og ikke minst er det dårlig for de som ender opp med å kjøpe valp herfra og med stor sannsynlighet får med problemer på kjøpet lik de dere selv har opplevd. Det er ikke gøy å få noe sånt, det er ikke gøy å leve med og det er ikke gøy å evt måtte ta beslutning om avlive e.l. senere. Det er ikke ok å avle på. Å det er heller ikke sånn at det å ha kull endrer en usikker og uoppdragen hund til det bedre.. 

10 hours ago, Linni said:

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Mange kurs har ute bare en og en hund i gangen så hver enkelt kan få jobbe med sitt i fred. Evt så fikser de jo hunder til passeringstrening osv, men de sørger nok først for at situasjonen og hunden er under kontroll, så lenge søsteren din er ærlig om hva som er problemet. Også finnes det jo hjelpemidler så hunden lettere kan kontrolleres. :) 

  • Like 2
Skrevet

Å gå kurs med en aggressiv hund er ikke lengre noe særlig problem, det finnes flere og flere dyktige aktører som legger opp kurs og trening etter ens behov. Så lenge man er ærlig til kursleder og gir dem beskjed på forhånd slik at de kan tilrettelegge, så er det alltids en løsning :) 

Men nei, dette er ikke en hund å avle på, slett ikke med den unnskyldning at det visstnok skal gjøre hunden roligere. Et valpekull er en enorm fysisk og psykisk påstrengelse med mye hormonforandringer, om en hund ikke takler en hverdag uten problemer, hvordan skal den da kunne sikre en god start for sine små? Gemytt er like arvelig som helse. Stress under drektighet og laktasjon kjører i gang stressprosesser hos valpene som kan gi spor for resten av livet. 

Det som slår meg mest med tanker om å avle på en slik hund; ønsker man virkelig at valpekjøpere skal sitte med samme type hund som sin mor? Hvem kommer da til å få snakk om å ha produsert dårlige valper (som jo også deres oppdretters seriøsitet nevnes ovenfor her)?

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Å gå kurs med en aggressiv hund er ikke lengre noe særlig problem, det finnes flere og flere dyktige aktører som legger opp kurs og trening etter ens behov. Så lenge man er ærlig til kursleder og gir dem beskjed på forhånd slik at de kan tilrettelegge, så er det alltids en løsning :) 

Men nei, dette er ikke en hund å avle på, slett ikke med den unnskyldning at det visstnok skal gjøre hunden roligere. Et valpekull er en enorm fysisk og psykisk påstrengelse med mye hormonforandringer, om en hund ikke takler en hverdag uten problemer, hvordan skal den da kunne sikre en god start for sine små? Gemytt er like arvelig som helse. Stress under drektighet og laktasjon kjører i gang stressprosesser hos valpene som kan gi spor for resten av livet. 

Det som slår meg mest med tanker om å avle på en slik hund; ønsker man virkelig at valpekjøpere skal sitte med samme type hund som sin mor? Hvem kommer da til å få snakk om å ha produsert dårlige valper (som jo også deres oppdretters seriøsitet nevnes ovenfor her)?

Ja heilt enige ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...