Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Må bare dele noe her som jeg lurer på.

Min venninne har en rottweiler tispe som er litt over 2år gammel. Mine foreldre har en rottweiler gutt på snart 2 år.  Begge to har god stamtavle og friske. Hun venninna mi har har hatt litt problemer med rottweiler tispen sin. Hun har vært ganske aggressiv imøte med andre hunder og litt vankelig hund med mye energi. Hun er ganske brolten og vill sier hun. 

Men så hadde hun levert rottweileren tilbake for en liten stund til kennelen hun er kjøpt ifra. Men hun kom fort tilbake igjen. Men så vil hun venninna mi låne hunden som foreldrene mine eiger ? hun påstår at hunden hennes blir roligere etter ett kul ? Stemmer dette ? Noen som har erfaring med dette ? Trur oppdretter hadde sagt noe om dette. Men hunden er røngta og alt det :) 

Men tenker kanskje at gemytte og lynne er arvelig ? Hva er best og gjøre ? 

Har selvfølgelig ikke så mye jeg skulle sagt :P Siden jeg bor ikke hjemme. Men viste dette ikke er bra, så skal jeg jammen gi beskjed :) 

kjempe takknemlig for gode svar :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund blir ikke nødvendigvis roligere av å ha hatt et kull. Gemytt avhenger også av arv og miljø, så det teller vel negativt at hunden hennes er "gal" uten at jeg ikke vet nøyaktig hva som blir lagt i det.

Jeg ville iallfall aldri ha lånt bort en av mine hunder til noen som ville avle på dette grunnlaget :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei og nei! 

Nei, tisper blir ikke roligere av å få et valpekull. Tisper blir rolige når de får alderen på seg og riktig trening. På den annen side: skal man ha en rolig hund, så kjøper man seg kanskje ikke en rottis i første omgang. Og om eieren ikke har greid å trene hunden sin skikkelig, hvordan tror hun at hun skal kunne veilede valpekjøpere når de får problemer med valpene sine? For ja, adferd er arvelig, i høyeste grad. 

Dette er en skikkelig, skikkelig dårlig idé. 

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det eneste hun oppnår med å avle på en "umulig" hund er en ganske stor sannsynlighet for å lage mange flere "umulige" hunder. Adferd er i stor grad arvelig. 

Om dette er et oppdragelsesproblem, så vil heller ikke et valpekull fikse det. Hun får bare masse ekstra jobb i tillegg til en krevende hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik raser får dårlig rykte, når folk uten kunnskap og erfaring skal ha et kull fordi hunden er så vakker, snill, eller vil roe seg når den får et kull, uten at de andre faktorene er til stede. En hund bør være både vakker (ift rasestandarden), frisk OG snill og grei før man kan vurdere å ha et kull på den.

Du kan jo tenke deg selv hvilken start på livet et valpekull med en kanskje litt ustabil mor vil få? Ikke et sted jeg ville kjøpt valp ihvertfall, men med en populær og tøff rase så får hun helt sikkert nok kjøpere som ikke er så nøye på det, eller kunnskapsrike nok...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Siri skrev:

Nei, nei og nei! 

Nei, tisper blir ikke roligere av å få et valpekull. Tisper blir rolige når de får alderen på seg og riktig trening. På den annen side: skal man ha en rolig hund, så kjøper man seg kanskje ikke en rottis i første omgang. Og om eieren ikke har greid å trene hunden sin skikkelig, hvordan tror hun at hun skal kunne veilede valpekjøpere når de får problemer med valpene sine? For ja, adferd er arvelig, i høyeste grad. 

Dette er en skikkelig, skikkelig dårlig idé. 

Ja, nei tviler sterkt på hun er flink med oppdragelse. Hun må sleppe hunden laust langt unna folk, for hun blir sint når folk f.eks kommer på besøk. Så rottweileren til mine foreldre er ikke i nærheten. Han kan bare uskjente for klappe. Nydelig gemytt på han! Men så går det rykter om der hun kjøper hundene av virker galne. Men kanskje den hunden ikke får ut nok energi. Rottweiler krever jo ekstremt mye trening for å trivas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tispe som er hennes søster. Hun var fra samme kennel.. Hun fikk en stor skade i foten så vi ikke kunne gjøre noe med. Det var enten og abotere vekk foten eller avlive, så vi måtte avlive i og med de trenger så mye aktivitet og. 

Men jeg ga henne skikkelig oppdragelse når hun levde og fikk lange turer hver dag. Men hun knurra på folk når dem gikk forbi . Viste hun var i buret så knurra hu på folk som gikk forbi. Å hu var agressiv uansett om jeg trente henne godt!

 

Men så har andre samme problemene med de hundene derifra  .. Kanskje det er en dårlig plass og kjøpe fra ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Ja, nei tviler sterkt på hun er flink med oppdragelse. Hun må sleppe hunden laust langt unna folk, for hun blir sint når folk f.eks kommer på besøk. Så rottweileren til mine foreldre er ikke i nærheten. Han kan bare uskjente for klappe. Nydelig gemytt på han! Men så går det rykter om der hun kjøper hundene av virker galne. Men kanskje den hunden ikke får ut nok energi. Rottweiler krever jo ekstremt mye trening for å trivas.

Med tanke på at hun hadde fått råd om å ha valper på tispa for å få henne rolig, så vil jeg anta at oppdretterne overhodet ikke har peiling på hva de driver med heller... Rottiser trenger jo både hodebry og fysisk trening, så om hun ikke evner å gi hunden det, blir den fort vanskelig å håndtere. du kan jo foreslå for henne at hun går på kurs med hunden og lærer seg å trene henne. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Med tanke på at hun hadde fått råd om å ha valper på tispa for å få henne rolig, så vil jeg anta at oppdretterne overhodet ikke har peiling på hva de driver med heller... Rottiser trenger jo både hodebry og fysisk trening, så om hun ikke evner å gi hunden det, blir den fort vanskelig å håndtere. du kan jo foreslå for henne at hun går på kurs med hunden og lærer seg å trene henne. 

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Men det er jo derfor hun skal gå på kurs - for å lære seg å kontrollere hunden. Også kan hun kanskje kjøpe ei grime å ha på hunden slik at det er lettere å holde henne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Linni said:

Jeg hadde en tispe som er hennes søster. Hun var fra samme kennel.. Hun fikk en stor skade i foten så vi ikke kunne gjøre noe med. Det var enten og abotere vekk foten eller avlive, så vi måtte avlive i og med de trenger så mye aktivitet og. 

Men jeg ga henne skikkelig oppdragelse når hun levde og fikk lange turer hver dag. Men hun knurra på folk når dem gikk forbi . Viste hun var i buret så knurra hu på folk som gikk forbi. Å hu var agressiv uansett om jeg trente henne godt!

 

Men så har andre samme problemene med de hundene derifra  .. Kanskje det er en dårlig plass og kjøpe fra ? 

Viss hunden selv ikke er begeistret for fremmede mennekser (og hundeaggressiv i tillegg) og man vet at den også hadde en søster som hadde samme problem så er det vell ganske logisk og tenke at dette her ikke er en hund som bør avles på, her er det jo rimelig tydelig at det ligger dårlig gemytt på linjene, ting som er uønsket og arvelig. Å avle på noe sånt er dårlig for rasen og ikke minst er det dårlig for de som ender opp med å kjøpe valp herfra og med stor sannsynlighet får med problemer på kjøpet lik de dere selv har opplevd. Det er ikke gøy å få noe sånt, det er ikke gøy å leve med og det er ikke gøy å evt måtte ta beslutning om avlive e.l. senere. Det er ikke ok å avle på. Å det er heller ikke sånn at det å ha kull endrer en usikker og uoppdragen hund til det bedre.. 

10 hours ago, Linni said:

Ja, men hun vil ikke gå på sånt fordi hun ikke har kontroll på hunden. Hunden blir så sint når den ser andre hunder, at hun ikke greier å holde henne..:/ 

Mange kurs har ute bare en og en hund i gangen så hver enkelt kan få jobbe med sitt i fred. Evt så fikser de jo hunder til passeringstrening osv, men de sørger nok først for at situasjonen og hunden er under kontroll, så lenge søsteren din er ærlig om hva som er problemet. Også finnes det jo hjelpemidler så hunden lettere kan kontrolleres. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå kurs med en aggressiv hund er ikke lengre noe særlig problem, det finnes flere og flere dyktige aktører som legger opp kurs og trening etter ens behov. Så lenge man er ærlig til kursleder og gir dem beskjed på forhånd slik at de kan tilrettelegge, så er det alltids en løsning :) 

Men nei, dette er ikke en hund å avle på, slett ikke med den unnskyldning at det visstnok skal gjøre hunden roligere. Et valpekull er en enorm fysisk og psykisk påstrengelse med mye hormonforandringer, om en hund ikke takler en hverdag uten problemer, hvordan skal den da kunne sikre en god start for sine små? Gemytt er like arvelig som helse. Stress under drektighet og laktasjon kjører i gang stressprosesser hos valpene som kan gi spor for resten av livet. 

Det som slår meg mest med tanker om å avle på en slik hund; ønsker man virkelig at valpekjøpere skal sitte med samme type hund som sin mor? Hvem kommer da til å få snakk om å ha produsert dårlige valper (som jo også deres oppdretters seriøsitet nevnes ovenfor her)?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Å gå kurs med en aggressiv hund er ikke lengre noe særlig problem, det finnes flere og flere dyktige aktører som legger opp kurs og trening etter ens behov. Så lenge man er ærlig til kursleder og gir dem beskjed på forhånd slik at de kan tilrettelegge, så er det alltids en løsning :) 

Men nei, dette er ikke en hund å avle på, slett ikke med den unnskyldning at det visstnok skal gjøre hunden roligere. Et valpekull er en enorm fysisk og psykisk påstrengelse med mye hormonforandringer, om en hund ikke takler en hverdag uten problemer, hvordan skal den da kunne sikre en god start for sine små? Gemytt er like arvelig som helse. Stress under drektighet og laktasjon kjører i gang stressprosesser hos valpene som kan gi spor for resten av livet. 

Det som slår meg mest med tanker om å avle på en slik hund; ønsker man virkelig at valpekjøpere skal sitte med samme type hund som sin mor? Hvem kommer da til å få snakk om å ha produsert dårlige valper (som jo også deres oppdretters seriøsitet nevnes ovenfor her)?

Ja heilt enige ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...