Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


bianka
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Tuvane skrev:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Jeg har jo allerede brukket ankelen pga de hundene jeg har, så det er vel den sikre død å adde en schäfer til galskapen :lol: 

1 time siden, Tuvane skrev:

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Høres ut som min mor... hun måtte finne en stolpe å surre båndet rundt om hun møtte en annen hund når hun gikk tur med min første briard... men så var hun over 50 år da, så... :aww: 

1 time siden, Stine skrev:

Alle med bobil har Schæfer, hockeysveis (synes jeg ser deg @Siri!) Grilldress og er litt back to the 80's :sleep:

Jeg har begynt å spare hår... :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja det med alder er litt underlig. Første hunden min var en flatcouted retriever som far min skulle gå tur med, tja det var hunden som gikk tur med han. Min sønn gikk fast tur med hunden og han var 5 år. Han var i akkurat samme settinger som min far men der fungerte det godt. Sønn var jo fysisk så lett at hunden hadde ikke merket stort om den hadde bestemt seg for å gå men den gjorde det ikke. Hundehold har mye med det som befinner seg mellom ørene på hundeeier tror jeg på. 

OG i forhold til skader og helse skulle jeg  vel strengt tatt ikke hatt hund j da, nå har jeg hatt dem i 24 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MollyC skrev:

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Er ikke giganter, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
2 timer siden, MollyC skrev:

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Der ligger mye av nøkkelen når det kommer til dyr. De merker om du mener det du sier (med kroppen altså), derfor ligger det ikke alltid i fysikk når det kommer til store, sterke beist. Med en viss grunndressur i bunn, en god relasjon til hunden og selvtillit kommer  man langt. 

 

Faren min er over 70, han er sprek som et uvær. Han liker å låne bulldogen (24 kg og 7 mnd, så ikke en gigant) og vil gjerne gå lengre enn bikkja vil :P Moren min på samme alder, liten og vever, har heller ingen problemer med en noget bestemt unghund. Hun var den eneste som fikk dobermannblandingen (heller ingen gigant, men var som å gå med godstog) til å gå pent :innocent:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tenker på pensjonister, så er det jo de som har mest tid og overskudd til å ha hund. Så det er jo perfekt. Så lenge de ikke har større fysiske utfordringer, ser jeg på ingen problem med å ha stor hund. Men klart, man MÅ ha styrken til å kunne holde igjen i visse situasjoner, og være litt stødig. For de fleste eldre (tenker da over pensjonsalder) passer det nok best med en mindre type, men kjenner flere som blant annet har greyhound. Det er spreke folk.  Man må se an folkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...