Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Jeg har jo allerede brukket ankelen pga de hundene jeg har, så det er vel den sikre død å adde en schäfer til galskapen :lol: 

1 time siden, Tuvane skrev:

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Høres ut som min mor... hun måtte finne en stolpe å surre båndet rundt om hun møtte en annen hund når hun gikk tur med min første briard... men så var hun over 50 år da, så... :aww: 

1 time siden, Stine skrev:

Alle med bobil har Schæfer, hockeysveis (synes jeg ser deg @Siri!) Grilldress og er litt back to the 80's :sleep:

Jeg har begynt å spare hår... :aww: 

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Tja det med alder er litt underlig. Første hunden min var en flatcouted retriever som far min skulle gå tur med, tja det var hunden som gikk tur med han. Min sønn gikk fast tur med hunden og han var 5 år. Han var i akkurat samme settinger som min far men der fungerte det godt. Sønn var jo fysisk så lett at hunden hadde ikke merket stort om den hadde bestemt seg for å gå men den gjorde det ikke. Hundehold har mye med det som befinner seg mellom ørene på hundeeier tror jeg på. 

OG i forhold til skader og helse skulle jeg  vel strengt tatt ikke hatt hund j da, nå har jeg hatt dem i 24 år. 

Skrevet

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Skrevet
Akkurat nå, MollyC skrev:

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Er ikke giganter, da :)

Guest Mira2.0
Skrevet
2 timer siden, MollyC skrev:

Når man ser til alder, burde jeg nok ikke hatt hund, jeg har 5 her hjemme. Fra jeg var 14 (fikk min første egne hund) til jeg var opp under 50 hadde jeg hatt tilsammen 6 hjemmeboende hunder. Etter fylte 50 har jeg hatt 5 og 6 boende hjemme samtidig. Etter at jeg fylte 50 gikk jeg på tur med 4 beardiser og 1 rottis. Det gikk helt fint. Det var ikke i mine tanker at jeg ikke skulle greie å håndtere dem uansett hva vi måtte møte. Det har med dressur og teknikk å gjøre  og selvtillit (tror jeg). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig stor og kraftig. Bare rottisen veide mer enn meg (det var datterens hund, men jeg passet den en del). Jeg er sikker på at jeg kan håndtere de jeg har nå 4 løwchen og 1 beardis. Går ofte tur med 3 av gangen, da :)

Der ligger mye av nøkkelen når det kommer til dyr. De merker om du mener det du sier (med kroppen altså), derfor ligger det ikke alltid i fysikk når det kommer til store, sterke beist. Med en viss grunndressur i bunn, en god relasjon til hunden og selvtillit kommer  man langt. 

 

Faren min er over 70, han er sprek som et uvær. Han liker å låne bulldogen (24 kg og 7 mnd, så ikke en gigant) og vil gjerne gå lengre enn bikkja vil :P Moren min på samme alder, liten og vever, har heller ingen problemer med en noget bestemt unghund. Hun var den eneste som fikk dobermannblandingen (heller ingen gigant, men var som å gå med godstog) til å gå pent :innocent:  

Skrevet

Hvis man tenker på pensjonister, så er det jo de som har mest tid og overskudd til å ha hund. Så det er jo perfekt. Så lenge de ikke har større fysiske utfordringer, ser jeg på ingen problem med å ha stor hund. Men klart, man MÅ ha styrken til å kunne holde igjen i visse situasjoner, og være litt stødig. For de fleste eldre (tenker da over pensjonsalder) passer det nok best med en mindre type, men kjenner flere som blant annet har greyhound. Det er spreke folk.  Man må se an folkene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...