Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst?


Synnøve
 Share

Recommended Posts

Hei ! Håper noen kan hjelpe meg!

Vi har en cavalier tispe på snart syv år.  En familiekjær hund, som vi er veldig glad i. MEN hun er blitt "litt" for knyttet til oss. Da spesielt far i huset. 

Hun klarer seg fint alene om dagen, men problemet er om natten. De første årene sov hun fint i buret sitt, og lagde ikke en lyd. Plutselig en dag bestemte hun seg for at hun ikke ville sove der mer. Hun bjeffet og pep hele natten, og dette endte med at barna gikk og slapp henne ut, og inn til vår soverom. Vi måtte til slutt bare gi opp, og nå sover hun hos oss hver natt.  Med en gang far går og legger seg, kommer hunden etter. Dette begynner å bli et problem for oss, og vi er litt usikker på hva vi skal gjøre. Har prøvd å legge henne i buret, inne på rommet til og med, men hun bjeffer og piper, og våkner til slutt hele huset.

Kan hun ha seperasjonsangst? er helt grønn på dette, og spør derfor her om dere har noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er mange grunner til at hunden ikke skal ligge i seng men også mye kos med å ha den liggende i seng. Men hva med å legge en god varm seng på soverommet til hunden. Sett kompostgrinder rundt senga deres eller andre stengsler så hunden ikke kommer opp. Belag dere på uro og piping noen netter for det er jo som oftest mye bedre å sove i sengen med sin eier enn å sove for seg selv. 

Men siden det brått begynte og du ikke sier noe om når så kan det være noe som hun har blitt skremt av eller at helsa har endret seg så hun trenger å ha dere i nærheten for å få ro. Det blir da på en måte som med små barn som er syke dem blir oftest utrolig klengete

Håper dere finner ut av det 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har vært borte i noe lignende... (ikke å putte hundene i bur om natta altså, men å hive ned bikkjer som først har fått smaken på å sove i senga) Resultatet er at de sover i senga :P Orker ikke ødelegge nattesøvnen for å være sta...

red: det der har forøvrig ingenting med sep.angst å gjøre, men at de lærer seg hvordan de får fordeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...