Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua spørsmål


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Hei dere :) Jeg vil gjerne dele noe her som jeg lurer på om mine to chihuahua.. Håper noen har gode erfaring som kan svare..

Har en chihuahua tispe som ble ett år i Juni. Jeg har avogtil sitt hun hinkker litt på bakfoten. Men det er mest når hun løper i hagen at jeg plutselig kan se hun tar opp den ene foten. Men det er veldig skjeldent hun gjør det.. Men kan det være noe patella ? 

Så var jeg hos veterinæren med henne for sirka 2 uker siden og tok vaksine.. Veterinæren sa hun hadde veldig merkelig bitt, hun manglet hjørnetenner og masse tenner. 

Så snakket hu om og trekke den ene hjørnetanna. Men hun har bare to stykker av de. Men hun spurte om hun tygget maten sin greit, og det sa jeg at hun gjorde. Men da snakket hun ikke mer om den tanna.. 

Så har hun begynt og jokke på hundesengen sin veldig mye ? Noen som vet hva det kan bety ? 

 

Så har jeg en hannhund chihuahua.

Han bjeffer noe ekstremt på folk.. Da jeg er på tur med han fyker han til og bjeffer på alle folk. Jeg har spurt hun jeg kjøpte han av om tips, men hun sa hun ikke hadde noe oppskrift på det og lot de bare få bjeffe på alt...

 

Er førstegangs-eier av denne rasen.. Men føler liksom de er ekstremt hyper og galne eller koss jeg skal si det :) Har en tibetansk spaniel med registrering og hun har bedre lynne/gemytt.. Men kan det ha noe og si om dette om de ikke er registrerte ? :)

Å chihuhuaene her for mye aktivitet, tur hver dag minst 1 time. :D 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere :) Jeg vil gjerne dele noe her som jeg lurer på om mine to chihuahua.. Håper noen har gode erfaring som kan svare..

Har en chihuahua tispe som ble ett år i Juni. Jeg har avogtil sitt hun hinkker litt på bakfoten. Men det er mest når hun løper i hagen at jeg plutselig kan se hun tar opp den ene foten. Men det er veldig skjeldent hun gjør det.. Men kan det være noe patella ? 

Så var jeg hos veterinæren med henne for sirka 2 uker siden og tok vaksine.. Veterinæren sa hun hadde veldig merkelig bitt, hun manglet hjørnetenner og masse tenner. 

Så snakket hu om og trekke den ene hjørnetanna. Men hun har bare to stykker av de. Men hun spurte om hun tygget maten sin greit, og det sa jeg at hun gjorde. Men da snakket hun ikke mer om den tanna.. 

Så har hun begynt og jokke på hundesengen sin veldig mye ? Noen som vet hva det kan bety ? 

 

Så har jeg en hannhund chihuahua.

Han bjeffer noe ekstremt på folk.. Da jeg er på tur med han fyker han til og bjeffer på alle folk. Jeg har spurt hun jeg kjøpte han av om tips, men hun sa hun ikke hadde noe oppskrift på det og lot de bare få bjeffe på alt...

 

Er førstegangs-eier av denne rasen.. Men føler liksom de er ekstremt hyper og galne eller koss jeg skal si det :) Har en tibetansk spaniel med registrering og hun har bedre lynne/gemytt.. Men kan det ha noe og si om dette om de ikke er registrerte ? :)

Å chihuhuaene her for mye aktivitet, tur hver dag minst 1 time. :D 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Å chihuhuaene her for mye aktivitet, tur hver dag minst 1 time. :D 

Hva med mental aktivisering? Min opplevelse av denne rasen er at de krever en god del hjernetrim også. Jeg var en periode admin for en turgruppe for småhunder her i byen, og det var påfallende hvor mye mer "drittbikkje" de hundene som ikke ble brukt til noe var, kontra de som f.eks. drev med agility eller andre typer hundesport.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Hva med mental aktivisering? Min opplevelse av denne rasen er at de krever en god del hjernetrim også. Jeg var en periode admin for en turgruppe for småhunder her i byen, og det var påfallende hvor mye mer "drittbikkje" de hundene som ikke ble brukt til noe var, kontra de som f.eks. drev med agility eller andre typer hundesport.

Hei du :) 

ja jeg jeg har en liten ball jeg pleier og gjemme gobiter i. Det liker det godt :D 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa som har begynt å jokke, er det den samme som er inseminert i den andre tråden din? Jokking kan være hormonelt utslag, og innbildt eller drektighet gjør noe med hormonene. 

Patellaluksasjon forekommer på chihuahua, så det kan være lurt å sjekke dette om halting og rart bevegelsesmønster vedvarer.

Tannmangel, derimot, er ikke skadelig, med mindre kjevene ikke møtes normalt lenger slik at hjørnetennene kan gå opp i gummen. Gjør de det?

Jeg ville ikke latt hunden fyke fram og bjeffe på andre hunder. Det gjør turen mindre hyggelig for deg, og andre hunder kan ta det som en provokasjon. Jeg ville utviklet haukeblikk og avledet hundens oppmerksomhet før den rekker å reagere på annen hund. Kommander i sitt med øyekontakt som belønnes med godbit, for eksempel. Men aldri belønn om han begynner å bjeffe på andre hunder, selvfølgelig, du må ligge foran.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, SFX skrev:

Tispa som har begynt å jokke, er det den samme som er inseminert i den andre tråden din? Jokking kan være hormonelt utslag, og innbildt eller drektighet gjør noe med hormonene. 

Patellaluksasjon forekommer på chihuahua, så det kan være lurt å sjekke dette om halting og rart bevegelsesmønster vedvarer.

Tannmangel, derimot, er ikke skadelig, med mindre kjevene ikke møtes normalt lenger slik at hjørnetennene kan gå opp i gummen. Gjør de det?

Jeg ville ikke latt hunden fyke fram og bjeffe på andre hunder. Det gjør turen mindre hyggelig for deg, og andre hunder kan ta det som en provokasjon. Jeg ville utviklet haukeblikk og avledet hundens oppmerksomhet før den rekker å reagere på annen hund. Kommander i sitt med øyekontakt som belønnes med godbit, for eksempel. Men aldri belønn om han begynner å bjeffe på andre hunder, selvfølgelig, du må ligge foran.

Hei du :)

Takk for svar :D 

Nei, hun er ikke blitt insiminert eller noe. Hun har ikke løpetid nå. Men hannhunden min jokker på henne hele tiden. 

Nei, den hjørnetanna er for seg selv. Jeg kan ikke se noe skadelig med den. 

Men tenkte hun ikke kan fjerne tenner siden hun nesten ikke har tenner. For hun tygger jo ganske bra sånn det er nå heldigvis. 

 

Men jeg prøver og få vekk den bjeffingen,

så er helt enig med deg og jeg godtar ikke det. 

Men står jo at rasen trenger skikkelig oppdragelse. Så det er jeg helt enig i.

Men det er ikke bare hunder har klikker på, og vanlige mennesker jeg går forbi når jeg går tur.. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det som skrives over her om trening. Jeg ville brukt de enten til spor/søk av noe slag eller trent lydighet/rally/agility eller noe som du og hundene liker. I mange tilfeller når hunder oppfører seg som duster og de ikke direkte har et problem med stress/aggressivitet eller engstelse så er de sånn fordi de har for mye lopper i blodet. Slitne hunder holder mindre på med sånt tull. Dessuten vil det øke samarbeidet med deg om du trener litt med de. De blir mye mer sliten av en økt med spor for eksempel enn en times tur :)  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.10.2017 at 1:09 PM, Linni skrev:

Hei dere :) Jeg vil gjerne dele noe her som jeg lurer på om mine to chihuahua.. Håper noen har gode erfaring som kan svare..

Har en chihuahua tispe som ble ett år i Juni. Jeg har avogtil sitt hun hinkker litt på bakfoten. Men det er mest når hun løper i hagen at jeg plutselig kan se hun tar opp den ene foten. Men det er veldig skjeldent hun gjør det.. Men kan det være noe patella ? 

Ja, det kan det være, så det bør du få sjekket opp hos veterinær. 

På 5.10.2017 at 1:09 PM, Linni skrev:

Så var jeg hos veterinæren med henne for sirka 2 uker siden og tok vaksine.. Veterinæren sa hun hadde veldig merkelig bitt, hun manglet hjørnetenner og masse tenner. 

Så snakket hu om og trekke den ene hjørnetanna. Men hun har bare to stykker av de. Men hun spurte om hun tygget maten sin greit, og det sa jeg at hun gjorde. Men da snakket hun ikke mer om den tanna.. 

Chihuahuaer har ofte munner hvor det ikke er plass til alle tennene de skal ha, så at hun mangler noen jeksler, er bare positivt. 
Har hun bare én hjørnetann? Hvis bittet ikke er riktig, kan den treffe et uheldig sted, og det kan hver derfor vet'n snakket om å trekke den.
Husk forøvrig, om du ikke allerede gjør det, å pusse tennene på disse små. Chi's får lett tannsykdommer, så du kan gjøre både deres og ditt eget liv mye enklere ved å pusse. Jeg kjøpte babytannbørste på apoteket til frøkna mi, for de man får i dyrebutikken er for store for henne (og hun er en stor chihuahua).

På 5.10.2017 at 1:09 PM, Linni skrev:

Så har jeg en hannhund chihuahua.

Han bjeffer noe ekstremt på folk.. Da jeg er på tur med han fyker han til og bjeffer på alle folk. Jeg har spurt hun jeg kjøpte han av om tips, men hun sa hun ikke hadde noe oppskrift på det og lot de bare få bjeffe på alt...

Typisk, det er sånne folk (unnskyld meg) som bidrar til alle fordommene mot chihuahua. Man lar ikke bikkja gneldre på alt og alle uten å gjøre noe med det. Og det er ikke så vanskelig, man må bare være konsekvent. Min Ayla  bjeffer ikke på folk, men på andre hunder, og spesielt store, så det har vi jobbet bevisst med. Vi bruker den oppskriften SFX beskriver, og det har funka veldig godt. Nå tilter hun bare unntaksvis, og det er nå vi går tur med bestevenninna hennes, som ikke ble sosialisert som liten, og som ikke blir trent aktivt nå, så da smittes Ayla når den andre klikker på noe. Og der har du også en grunn til å jobbe aktivt med dette, før den andre også begynner på samme måte. De lærer av hverandre på godt og vondt. Ayla lærte denne atferden av sin venninne.

I hvert fall, vi bruker den oppskriften til SFX. Vi startet med at så fort vi så en annen hund, så fanget jeg oppmerksomheten hennes, og fikk henne til å sitte. Belønnet for sitt, og å kontinuerlig for å bli sittende. Etter hvert kunne vi vente til den andre hunden kom nærmere, og nå har vi kommet dit at hun ikke lenger må sitte, men får belønning for å gå forbi uten å mase noe mer om det.

Skulle jeg misser noe, og hun trigges likevel, så pleier jeg å dekke med kroppen slik at hun ikke ser den andre hunden, for å få oppmerksomheten hennes. Så må hun sitte, og da får hun belønning. Deretter flytter jeg meg så hun ser, og belønner henne for å holde kjeft. Når den andre er rett ved oss, ber jeg den andre hundeeieren om å stoppe slik at hun ikke får selvbelønning i form at å ha "jaget" bort den andre. Fortsetter å belønne for å sitte og holde kjeft, og da kan den andre også gå videre. 

På 5.10.2017 at 1:09 PM, Linni skrev:

 

Er førstegangs-eier av denne rasen.. Men føler liksom de er ekstremt hyper og galne eller koss jeg skal si det :) Har en tibetansk spaniel med registrering og hun har bedre lynne/gemytt.. Men kan det ha noe og si om dette om de ikke er registrerte ? :)

Å chihuhuaene her for mye aktivitet, tur hver dag minst 1 time. :D 

Hehe, ja, disse småtassene har mye energi, og de elsker å bruke den. De har også den største hjernen i forhold til størrelsen av alle hunderaser, og de trenger å bruke den. Det er så mye mer en godbitball de kan brukes til. Man får kjøpt masse fine leker, som de fra Nina Ottosson, som byr på masse utfordringer for knollen. Og med litt fantasi, så kan du bruke mye av det du ahr hjemme til hjernetrim. Kan gi deg noen tips her:

- Ta noen kjøkkenhåndklær, og legg dem oppå hverandre med godbiter i mellom. Legg bunken på gulvet, og voila! Instant fun :D Etter hvert bruker du færre godbiter, slik at det ikke er mellom alle lagene, for å øke vanskeligheten. 

- Tomme dorull- og tørkerullhylser. Krøll sammen litt dopapair rundt en godbit, og krøll sammen dopapir uten godbit, og legg ballene vekselvis i tomhylsa. Trimmer både hjernen og hærpelysten :P Har du en lite pappeske, kan du forberede flere ruller, og noen uten noe inni, putte alle i esken og la hunden gå på skattejakt. 

- Finn noen tomme plastbokser, små kakebokser eller andre passende beholdere. Sett dem opp ned på gulvet, begynn med f.eks. tre stk. Legg godbit under den ene, og la hunden snuse seg frem til riktig boks. Når den er funnet, så får den selvfølgelig sin belønning. Øk antall bokser for å gjøre det vanskeligere.

- Godbitsøk hjemme. Velg deg et rom, f.eks. stua, som ofte har mange fine gjemmesteder. Ta hunden ut av rommet, og steng døra. Legg ut noen godbiter, f.eks. oppå stikkontakter, under teppekanter, bak bordbein, inni hyller osv. Begynn med lave steder, og etter hvert kan du gjøre det vanskeligere med å legge litt opp i høyden (men ikke så høyt at hunden ikke rekker opp). Så åpner du døra, og sier "finn godbiten". Led bikkja til en godbit eller to i starten, slik at den skjønner hva den skal gjøre. Den vet det er godbiter der, de har den lukta allerede da du åpna døra, så det kan godt være det tar tegninga uten hjelp. Det gjorde Ayla ;)

Ellers er det bare fantasien som setter grenser. Bruk google, du finner masse tips der. 

Ute er sporsøk det morsomste Ayla vet. Vi begynte med pannekakesøk, hvor vi bandt en pannekakebit i en snor, og dro den etter oss. Så skulle Ayla finne pannekaka i enden av sporet. Så gikk vi over til at hun skulle følge menneskesporet, og nå er det kun det vi driver med. En av oss går av gårde og gjemmer seg, og så følger Ayla etter med den andre på slep når den første har gjemt seg (sender en sms). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Ja, det kan det være, så det bør du få sjekket opp hos veterinær. 

Chihuahuaer har ofte munner hvor det ikke er plass til alle tennene de skal ha, så at hun mangler noen jeksler, er bare positivt. 
Har hun bare én hjørnetann? Hvis bittet ikke er riktig, kan den treffe et uheldig sted, og det kan hver derfor vet'n snakket om å trekke den.
Husk forøvrig, om du ikke allerede gjør det, å pusse tennene på disse små. Chi's får lett tannsykdommer, så du kan gjøre både deres og ditt eget liv mye enklere ved å pusse. Jeg kjøpte babytannbørste på apoteket til frøkna mi, for de man får i dyrebutikken er for store for henne (og hun er en stor chihuahua).

Typisk, det er sånne folk (unnskyld meg) som bidrar til alle fordommene mot chihuahua. Man lar ikke bikkja gneldre på alt og alle uten å gjøre noe med det. Og det er ikke så vanskelig, man må bare være konsekvent. Min Ayla  bjeffer ikke på folk, men på andre hunder, og spesielt store, så det har vi jobbet bevisst med. Vi bruker den oppskriften SFX beskriver, og det har funka veldig godt. Nå tilter hun bare unntaksvis, og det er nå vi går tur med bestevenninna hennes, som ikke ble sosialisert som liten, og som ikke blir trent aktivt nå, så da smittes Ayla når den andre klikker på noe. Og der har du også en grunn til å jobbe aktivt med dette, før den andre også begynner på samme måte. De lærer av hverandre på godt og vondt. Ayla lærte denne atferden av sin venninne.

I hvert fall, vi bruker den oppskriften til SFX. Vi startet med at så fort vi så en annen hund, så fanget jeg oppmerksomheten hennes, og fikk henne til å sitte. Belønnet for sitt, og å kontinuerlig for å bli sittende. Etter hvert kunne vi vente til den andre hunden kom nærmere, og nå har vi kommet dit at hun ikke lenger må sitte, men får belønning for å gå forbi uten å mase noe mer om det.

Skulle jeg misser noe, og hun trigges likevel, så pleier jeg å dekke med kroppen slik at hun ikke ser den andre hunden, for å få oppmerksomheten hennes. Så må hun sitte, og da får hun belønning. Deretter flytter jeg meg så hun ser, og belønner henne for å holde kjeft. Når den andre er rett ved oss, ber jeg den andre hundeeieren om å stoppe slik at hun ikke får selvbelønning i form at å ha "jaget" bort den andre. Fortsetter å belønne for å sitte og holde kjeft, og da kan den andre også gå videre. 

Hehe, ja, disse småtassene har mye energi, og de elsker å bruke den. De har også den største hjernen i forhold til størrelsen av alle hunderaser, og de trenger å bruke den. Det er så mye mer en godbitball de kan brukes til. Man får kjøpt masse fine leker, som de fra Nina Ottosson, som byr på masse utfordringer for knollen. Og med litt fantasi, så kan du bruke mye av det du ahr hjemme til hjernetrim. Kan gi deg noen tips her:

- Ta noen kjøkkenhåndklær, og legg dem oppå hverandre med godbiter i mellom. Legg bunken på gulvet, og voila! Instant fun :D Etter hvert bruker du færre godbiter, slik at det ikke er mellom alle lagene, for å øke vanskeligheten. 

- Tomme dorull- og tørkerullhylser. Krøll sammen litt dopapair rundt en godbit, og krøll sammen dopapir uten godbit, og legg ballene vekselvis i tomhylsa. Trimmer både hjernen og hærpelysten :P Har du en lite pappeske, kan du forberede flere ruller, og noen uten noe inni, putte alle i esken og la hunden gå på skattejakt. 

- Finn noen tomme plastbokser, små kakebokser eller andre passende beholdere. Sett dem opp ned på gulvet, begynn med f.eks. tre stk. Legg godbit under den ene, og la hunden snuse seg frem til riktig boks. Når den er funnet, så får den selvfølgelig sin belønning. Øk antall bokser for å gjøre det vanskeligere.

- Godbitsøk hjemme. Velg deg et rom, f.eks. stua, som ofte har mange fine gjemmesteder. Ta hunden ut av rommet, og steng døra. Legg ut noen godbiter, f.eks. oppå stikkontakter, under teppekanter, bak bordbein, inni hyller osv. Begynn med lave steder, og etter hvert kan du gjøre det vanskeligere med å legge litt opp i høyden (men ikke så høyt at hunden ikke rekker opp). Så åpner du døra, og sier "finn godbiten". Led bikkja til en godbit eller to i starten, slik at den skjønner hva den skal gjøre. Den vet det er godbiter der, de har den lukta allerede da du åpna døra, så det kan godt være det tar tegninga uten hjelp. Det gjorde Ayla ;)

Ellers er det bare fantasien som setter grenser. Bruk google, du finner masse tips der. 

Ute er sporsøk det morsomste Ayla vet. Vi begynte med pannekakesøk, hvor vi bandt en pannekakebit i en snor, og dro den etter oss. Så skulle Ayla finne pannekaka i enden av sporet. Så gikk vi over til at hun skulle følge menneskesporet, og nå er det kun det vi driver med. En av oss går av gårde og gjemmer seg, og så følger Ayla etter med den andre på slep når den første har gjemt seg (sender en sms). 

Takk for mye fine svar. Ja ser det med bjeffingen, vær chi jenta bjeffer ikke på noe :D Så har forskjellig personlighet , men kan prøve sånn lignende du gjorde det.

Jeg pusser tennene på de hver dag, så det er viktig som du sier.

Men tusen takk for alle de øvelsene du kom med :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Hinking når hun har løpt er et tegn på patellaluksasjon. Dette kan du sjekke opp hos veterinær, men det kan ikke testes for før de er 12 måneder. Helst eldre enn det for å være 100% sikker på riktig resultat. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...