Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt vanskelig å si da, jeg feks har jo aldri filmet mine så jeg vet jo ikke hvordan de oppfører seg ila dagen. Men har jo tenkt at så lenge huset står og hunden er rolig når jeg kommer hjem så har den ikke hatt det ille. Man ser jo om de stresser veldig feks, da blir de jo gjerne litt ville i blikket, peser e.l. Og jeg tenker ihvertfall at det er en viss forskjell på å være usikker kontra å kjede seg litt, selv om man selvsagt vil begrense sistnevnte litt også da. Både for hundens del og for å få beholde inventar osv uten skader. 

Men en enkel test, om dere går en bra tur med henne på morgenen nå i noen dager, la oss si feks hver dag i neste uke. Hva skjer da? Kjeder hun seg så burde jo et relativt enkelt tiltak som det å få ut litt mer energi før dere drar være nok til at dere får et positivt resultat relativt med en gang. 

Men nå er det jo uansett ikke noe å stresse med, om dere har mulighet til å hente henne og at det ikke er for mye bry så er det bare fint å kunne ta seg god tid til hjemmetreningen. Det kommer på plass til slutt uansett :) 


Men ifht om dere er for bløthjerta eller ikke, synes dere det virker som uroen kommer fra negativt stress typ usikkerhet, engstelse? Eller ser dere mer en relativt avslappet hund som kjeder seg litt? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for grundig svar! 

Jeg synes det er vanskelig å vite/se om hun er redd eller om hun kjeder seg. Vi ser jo ikke type ansiktsuttrykk og sånt på kamera. Men hun har jo vært tydelig redd/stressa før, og det var noe helt annet enn dette. Da var det bjeffing og uling og konstant vandring. Det vi ser nå er mye mer dempet - hun flytter seg litt fra sted til sted og legger seg på ulike plasser (blir ikke liggende så lenge om gangen vel og merke), piper eller klynker litt innimellom, sitter litt foran døra og piper. 

Hun får 30-45 min tur på morgenen, tror ikke vi har tid og mulighet til så veldig mye lenger enn det. Også gjør vi som regel et eller annet som krever noe av henne mentalt, lydighet, lete etter godbiter e.l. Tenker du at en litt lenger tur vil ha effekt? Langturen får hun på ettermiddagen. 

Vi har mulighet til å hente henne nå (takket være forståelsesfulle arbeidsgivere), men ikke på ubestemt tid. Det blir også en del jobbing på kveldstid og i helger for å ta igjen. Så vi vil jo gjerne at hun skal bli komfortabel med å være alene lenger snart. Samtidig så er det siste vi vil å gå for fort frem og la henne gå rundt hjemme og være redd, og i verste fall utvikle separasjonsangst. 

Er litt redd for at det skal bli en vane/rutine for henne at hun blir hentet etter ca. to timer, at det skal "sette seg". Vi lurer på om vi rett og slett skal øke tiden gradvis fremover, med 30 min. pr. uke f.eks. Hva tenker du om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...