Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang inseminering av tispe


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg tok en insemeneringen på min 3 år gamle golden retriver hos en privat-person.. Etter jeg tok denne denne insemeringen på dag 10 sirka, så hadde veterinæren sagt hun var litt overvektige.. 

Jeg skulle egentli ta insemeringen to ganger men gjorde det ikke andre gangen. Er det stor sjanse for tispa kan ha blitt drektige av en insemenering ? 

Det var sirka 2 uker siden jeg gjorde første insemeringen. Men er det liksom liten sjanse en tispe kan bli drektig om hun er overvektig ?

Håper noen har noen gode tips!

Takk for svar??

Endret av mushi
Endre overskriften til noe mer beskrivende
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa er inseminert på korrekt måte til korrekt tid, hannhunden har sædkvalitet og tispa har eggløsning, så skal sjansen for å bli drektig være bedre ved inseminering enn ved naturlig paring - har jeg alltid blitt fortalt. Og som med paring, så er det viktigere å finne korrekt tidspunkt enn å pare/inseminere flere ganger, så én gang holder om det er gjort under korrekte premisser.

En overvektig tispe kan ha større problem med å bli drektig, men det kommer an på hva som menes med litt overvektig. Jeg vet om ei tispe som bærer ti kilo for mye (burde vært 40 kilo, cirka), og som har gått tom tre ganger, og det er sannsynligvis en sammenheng. Men det er flere oppdrettere som fôrer på tispa *litt* før paring, fordi det visstnok skal øke sjansen for drektighet - en kropp i sparebluss er ikke like lett å befrukte, mens om hun har fått litt ekstra mat så er tanken at kroppen vil skjønne at det er gode tider og legge til rette for drektighet. Men da snakker vi jo om at tispa har fått litt ekstra, ikke blitt feit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Line skrev:

Jeg gjetter at om hun går tom så er det fordi hun er inseminert på feil dag.

Men en annen sak er jo at mange sier at man helst ikke skal inseminere på første kullet fordi tispa først helst skal vise at hun parer naturlig uten problem (jeg gjetter at det er først ekullet på grunn av alderen).

Hei :)

Nei, første gangen så prøvde vi natulig. Vi fikk ikke til vellykket paring naturlig, så derfor vi insiminerte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Hei :)

Jeg fikk anbefalt henne som insiminerte av en oppdretter som jeg kjenner. 

Men nei, hun er ikke veterinær.. 

Tispa har ikke vært drektig før nei, hun er forresten 4 år gammel :) 

Men det ble ikke utført noen prøver, men virket som hun hadde dreve med insemering ganske lenge. Jeg kjenner mange som gjort det hos henne og endt opp med flotte valper.. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Hei igjen :)

Som sagt så vet jeg ikke om hun driver dette lovlig. Jeg fikk bare beskjed av en en oppdretter jeg kjenner.. 

Men folk anbefale vell kanskje og gjøre det hos veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Linni skrev:

Hva mener du med reaksjoner ? Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Det er vel helst at det er viktig at hunder som går i avl kan vise til at de faktisk kan - og lar seg - pares naturlig for å bevare hundenes naturlige instinkter i videre generasjoner også (evt om det er fysiske feil på tispa som gjør at hun ikke kan pares naturlig og som da kan videreføres til hennes valper som i sin tur da også må insemineres for å få valper... eller om hannhunden ikke har sterke nok drifter til at han tør å pare). 

1 minutt siden, simira skrev:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Jeg tror kanskje ikke det er noe forbud mot at lekfolk inseminerer - jeg vet om flere som har gjort sånt selv, men om jeg synes det er ok skal jeg ikke si noe om... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Linni said:

Hva mener du med reaksjoner ? 

Har ikke hørt om det skjønner du..? Så håper du kan forklare hva du mener :) 

Som Siri sier så handler det om hvorvidt man skal bruke hunder i avl om de ikke klarer å formere seg uten kunstig hjelp. Det er jo ikke alle hunder som bør i avl heller :) Det er et tema som mange mener mye om.

22 minutes ago, simira said:

Må ikke inseminering gjøres av godkjent veterinær? Litt utenfor mitt erfaringsområde, men selv om personen har inseminert hunder som har gitt flotte valper før betyr jo ikke at det er greit eller lov.

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Line said:

Det finnes vel flere måter å inseminere på, noen mer og andre mindre egnede metoder - samle sperm i en engangssprøyte f eks. Ikke at jeg da helt ser hensikten, for da kunne man jo like gjerne brukt hannhunden. Inseminering har etter mitt syn kun noe for seg der det er importert sperm eller sperm fra en avdød hund.

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Ja, når vi var hos veterinæren så sa hun at det var mange som såg på youtube video om insemering. Og gjorde dette selv da, så er vell tydelig lov da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det er jeg enig i, men det er ingen regler for hvem som kan gjøre det? Sånn av hensyn til avlshundene? Det eneste jeg fant etter et enkelt nettsøk var Anicura som sier " Det er bare veterinærer med spesiell kompetanse innen reproduksjon som kan utøre inseminajson på hund, hvorav et flertall jobber for AniCura." Litt usikker på om det menes hos dem eller generelt.

Nei, det er vel ingen fastsatte regler på det - og det kan jo uansett ikke håndheves. Det er jo bare for eier å si at den er paret naturlig, så kan jo ingen ettergå det med mindre spermen beviselig har vært nedfrosset eller importert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Polfarer skrev:

Hunden er inseminert av en person som ikke er veterinær? (Har denne personen lov til å utføre inseminasjoner?) Ble det tatt progesteronprøve før? Har tispa vært drektig tidligere? 

Sånn rent fysiologisk så er sjansen for å få et dyr drektig større om dyret er litt overvektig enn om det er undervektig. 

Sto tispa på dag 10 av løpetiden?

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

Men ja, virket som hun var klar. Hadde halen til side og virket villige.. 

Jeg har en som står sånn hele løpet da :P men så er jo hunder veldig forskjellige også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Linni skrev:

hehe ja :D 

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Da kan det være hanhunden som var problemet? Har han hatt valper før?

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, linjer skrev:

Håper nå du får fine, friske valper uansett omstendigheter! Jeg sitter dog pr nå å venter på valper fra en tispe som er inseminert med ganske dårlig sperm. Drektig ble hun mot alle odds, men hvor mange valper det kommer gjenstår å se. 

Hei, så kjekt du venter valper! Koslig :D 

Takk forresten.

Du for ha lykke til med valpene :) 

Men viste du ikke at spermen var dårlige når du inseminerte? Eller fant du det ikke ut ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett noen regler på at det ikke er lov for privatperson å inseminere hund, og jeg har hørt om drøssevis av tilfeller hvor det gjøres i Norge - uten å ha fått inntrykk av at det er en "lyssky" affære. Jeg vet derimot om land som har eksplisitt regel på at inseminering kun skal gjøres av veterinær.

En skal jo vite hva en gjør, selvfølgelig, slik at sæden havner i retning livmora og ikke i urinblæra. Når det er sagt, så har jeg forsøkt å få tispe inseminert hos veterinær, med det resultat at sæden rant ut og havnet i fanget mitt før han hadde fått utstyret ut igjen, så han visste ikke hva han holdt på med selv om han var veterinær. 

Jeg ville dog aldri inseminert uten å ha tatt progesteronprøve, slik at en vet at insemineringen gjøres på rett tidspunkt - det er vanskelig å time rett kun ved å observere vulva og studere blodet. Optimalt insemineringstidspunkt er heller ikke det samme som optimalt paringstidspunkt.

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Edit: I fall noen lurer - jeg kommer ikke til å inseminere min tispe selv, da jeg ikke har noe som helst kunnskap om det. Planen er å få fløyet en termos med sæd fra Troms, og inseminere ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linni said:

Hei, jeg tror han er uerfaren men han er frisk osv. Vi bare leier han skjønner du, så er ikke våres..

Men tenker mer på overvekten til hunden.. Vi viste ikke dette før veterinæren såg det når vi var innom veterinær-kontoret :/ Men så for hun ikke mye mat og usunne ting, spiser normalt og får tur en time hver dag. 

Føler hu alltid har vært litt stor uten hun har noe sykdom. Alltså hun er ikke slapp, hun springer og ingen leddproblemer. Hun fungere som en vanlig hund.. 

Så føler liksom det ikke e noe å

gjør når hun for

mosjon og vanlig mengde mat. 

Det vanligste er vel å ikke eie hanhunden selv, men å betale for paring.

Generelt er det vel ikke anbefalt å bruke en tispe som ikke har hatt valper før med en hanhund som ikke har hatt valper før. Da vet du ikke hva du kan forvente av noen av dem. Men jeg regner med at begge hundene ihvertfall er helsetestet og oppfyller alle helsekravene til raseklubben?

Når det gjelder vekten så får hun jo åpenbart enten for mye mat, for lite mosjon eller begge deler. Hvis du med "vanlig mengde mat" mener det som står på fôrpakningen så er det bare veiledende. Den ene hunden min får bare 2/3 av det som står på pakken, ellers blir han tykk. Litt avhengig av hvor mye mosjon hun får fra før så kan det også kanskje økes.

Retrieverene er jo kjent for å lett bli litt runde, jeg tenker da at det er desto viktigere å være nøye med fôring og mosjon. Og som oftest er det ikke vanskeligere enn å justere begge deler for å tilpasse det som passer hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SFX said:

I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner.

Det er jo relevant om man har kunnskap om linjene også. Lar de seg generelt pare lett og naturlig så har man jo en viss formening om den nevnte tispa også ville gjort det etter all sannsynlighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...