Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei, jeg er ny her, og ble medlem blant annet fordi vi har litt problemer med vår lille russian toy frøken på 8 mndr. 

Vi har nå hatt henne i 6 mnd, hvorav hun har 2 tidligere eiere inkl. Oppdretter. Hun har alltid vært litt engstelig rundt folk hun ikke kjenner, men dette har spesielt tilspisset seg etterhvert som hun har blitt eldre. Hun bjeffer og bjeffer og bjeffer, sku trudd hun prøvde å vekke de døde, til den fremmede går. Hun kan virkelig bli hysterisk om vi prøver å ta henne ut av situasjonen eller begrense bevegligheten hennes, og kan finne på å lange ut mot oss/menneskene, hvorav bit har forekomt dersom hun blir skremt, til tross for at dette hører sjeldenheten til.  

Dette er ikke et problem ute blant folk, med mindre den fremmede (som er helt ok å hilse på) blir stående for lenge, eller prøver å klappe henne.

Det skal også nevnes at når hun først liker noen, har tillit til de, så elsker hun dem for alltid. Blir så glad når hun ser naboene våre, så glad at at hun har tisset på ene naboen, av glede, 2 ganger. (og dette var en kar hun ikke likte i utgangspunktet)

Dette gjør det vanskelig å få besøk av folk hun ikke har møtt før, eller når andre folk passer henne og de får besøk. 

Vi kan ikke komme på noen spesifikk situasjon som kan ha trigget dette, med unntak av et forferdelig katastrofalt vetrinærbesøk, hvor de ble brukt altfor lang tid på å få satt en vaksine, og hunden ble stukket gjentatte ganger fordi den "ikke sto rolig nokk" hunden var hysterisk til slutt, og ble tatt ut av rommet og holdt nede av en ekstra vetrinær/assistent (les: har aldri gått tilbake dit)

kan også være at vi har undervurdert hennes behov for sosialisering med mennesker. 

Noen som vet hvordan vi kan endre denne uvanen eller adferdsproblemet før det "setter rot". Alle tips mottas med stor takknemlighet

Skrevet

Sånt er gjerne medfødt og ikke noe dere har gjort eller ikke gjort, men enkelthendelser kan selvsagt være det som er utslagsgivende for å trigge en underliggende svakhet. Hunden blir antagelig aldri veldig sterk sosialt, men med trening og fokus på det så kan det jo hende dere får det sånn høvelig under kontroll. 

Det må nok trenes på/jobbes aktivt med. Men jeg tenker at det at hun blir tillitsfull etter en stund og da er helt grei når hun først har kommet dit er til deres fordel og at det er håp. Men dere må nok jobbe mye med generalisering da. Mange forskjellige folk. Hun må rett å slett lære seg at "alle" er greie. 

Hva har dere gjort ifht naboene og andre folk som hun tidligere har vært skeptisk på, men som hun nå kjenner og liker? (det har jo åpenbart virket så kan være verdt å ta med seg i andre situasjoner).

Hvor er problemet størst? Er det når folk kommer inn til dere? Og viss ja, hvordan gjør dere det når dere får besøk? Hvor er hunden? Hva gjør besøket ifht hunden? Hva gjør dere? Og roer hun seg til slutt om dere bare går inn å setter dere og besøket ignorere hunden? 

Er hun glad i mat eller lek? (sånn at det kan brukes i slike situasjoner enten som avledning eller som forsterker hos den/de som er skumle)

Gjør hun noe mer enn å bjeffe viss folk bare ignorerer henne? Eller kan hun finne på å prøve å bite da også?


Nå er det litt spm som trenger og besvares, men noen generelle tanker fra meg kan jeg komme med lell. 

Når folk kommer til dere, prøv å få til gode rutiner på at folk varsler fra på forhånd, og gjerne da ikke ringer på osv når de kommer, men at dere heller kan ta med hunden ut og møte dem der. Om ikke annet så tar det vekk triggeren med ringeklokke osv som ofte i seg selv kan kaste litt bensin på bålet. 
Be folk om å ignorere hunden, er hun usikker vil det bare bli verre av at folk prøver å klappe henne/snakke med henne. La gjerne hunden gå bort å snuse om hun vil(og hun ikke er aggressiv så lenge hun blir ignorert), men igjen da uten at mennesket besvarer kontakten. 
Ha gjerne et lite lett bånd hengende på henne når dere får/har besøk så dere enkelt kan ta henne vekk fra situasjonen, om nødvendig, uten at det blir så truende på henne som om dere må løfte henne eller ta tak i halsbånd e.l., da blir ingen bitt og hunden føler seg ikke like fanget.

Ha gjerne mye besøk av folk som greier å følge disse reglene og som ikke bryr seg om at hun oppfører seg sånn. Og viktig at folk er der lenge nok til at hun får roet seg ned. 

Når hunden begynner å bli bedre på noe så kan dere øke vanskelighetsgraden litt, feks begynne å ikke møte folk ute igjen, øve på å også ha kontakt med besøket (men trenger ikke å ta det akkurat når de kommer inn døren, vent gjerne til de har vært inne en stund og situasjonen har roet seg) osv, men viktig at dere ser an hunden og følger hundens behov. Bruk gjerne godbiter osv heller enn at folk skal klappe henne i starten feks. Og møt gjerne masse forskjellige folk ute også, har dere noen som orker å rusle en tur sammen med dere feks så er jo det en fin måte å knytte bånd på, da får hunden observere og bli kjent med uten at det er noe press. 

Skrevet
6 timer siden, Malamuten skrev:


Hvor er problemet størst? Er det når folk kommer inn til dere? Og viss ja, hvordan gjør dere det når dere får besøk? Hvor er hunden? Hva gjør besøket ifht hunden? Hva gjør dere? Og roer hun seg til slutt om dere bare går inn å setter dere og besøket ignorere hunden? 

Er hun glad i mat eller lek? (sånn at det kan brukes i slike situasjoner enten som avledning eller som forsterker hos den/de som er skumle)

Gjør hun noe mer enn å bjeffe viss folk bare ignorerer henne? Eller kan hun finne på å prøve å bite da også?


Nå er det litt spm som trenger og besvares, men noen generelle tanker fra meg kan jeg komme med lell. 
 

Åh, tusen takk for godt og utfyllende svar! Sette veldig stor pris på det :) 

Problemet er nokk størst hjemme og hos mine svigerforeldre, som er våre "barnevakter" ved spesielle anledninger. 

Det er helst etter hun har fått gått bort og hilst, DA begynner bjeffingen. Går forsiktig bort, stille og rolig, lukter på hånden. Å så begynner spetakkelet. Hun er på ingen måte aggressiv dersom hun blir ignorert, men kan stå opp langs siden på folk, f.eks opp mot armen deres og bjeffe. (Hun er en veldig liten hund, 1 kg og liten av vekst.) kan også finne på å stå på brystkassen til folk og bjeffe, uten noe meir. Non-stop. Blir bare sint om noen strekker seg mot henne, eller prøver å løfte henne, då får de så det flagrer, og hun kan glefse for å unngå og bli tatt på, men bare hardt som i et realt bit om hun skvetter, eller er i det hysteriske stadiet, hvor hun blir f.eks. Løftet bort fra "inntrengeren". Men oss (matmor/matfar) biter hun ikke, glefser kanskje (kloklipp) men ikke bitt.

men nei, til nå har hun ikke roet seg om hun blir ignorert, blir bare mer pågående og går nærmere og nærmere. Veldig kontrollert vedvarende bjeffing. faktisk, når jeg tenker meg om, så skjer dette bare innomhus, når hun ikke er i den "store vide verden" og har fluktruter. Hmmm. 

De fleste hilser på hinne, noe jeg nå ser vi må slutte med, og spesielt be folk om å ikke prøve å klapp eller løfte henne. Tror hunden er drittlei av å bli håndtert av fremmede mot sin vilje, fordi hun er liten. 

De som hun nå liker, i forskjell til andre, er de hun har vært alene med, noen bare en kort periode, andre i en dag eller lignende (mine søster m/kjæreste). Veldig individuelt hvor lang tid hun bruker på å like de. Åso er der andre hun bare ikke viiiil godta, som min mor. Som forøvrig va første personen hun noensinne bjeffet på. Skjønner det godt ? Men igjen, når jeg tenker på det, så har hun møtt mange av disse utendørs først Gjentatte ganger. Eller vært alene med de, uten oss. 

Food for thoughts. ?

Hun er ikke glad i hundegodteri, og bryr seg lite om leke i denne situasjonen, i kortere perioder kan det funke. Noe som funker ganske godt er å be henne sette seg, legge ned mat (f.eks ost) og vente en stund med å si versågod. Da kan hun sitte der i 100% stillhet, (uavhengig av om det er oss eller "inntrengeren") å vente til hun får beskjed. 

Dette har jeg forsovidt tenkt å innføre under besøkene, og bruke mer flittig. Så hun får fokuset vekk fra gjester. Har gjort dette under måltid, så nå setter hun seg uten kommando, og lager ikke en lyd (med untak av vag sutring om hun synst det går for lang tid) under måltidene, men venter fint til hun får noe. 

Kanskje dette kan appeleres til besøk? Hun har åsså eit teppe, som vi flytter på, og sier "på plass." Så uansett hvor det teppet ligger, så er det dit hun skal gå. Denne kommanden er fortsatt litt vag, men vi håper å få den imprentert fortløpende.. 

bare litt lei av å få høre vi har en aggresiv gneldrebikkje som ikke tåler mennesker, når vi vet hvor herlig og glad hun er til vanlig. Skikkelig gladklomp. 

Skrevet
14 hours ago, Miatherussiantoy said:

Åh, tusen takk for godt og utfyllende svar! Sette veldig stor pris på det :) 

Problemet er nokk størst hjemme og hos mine svigerforeldre, som er våre "barnevakter" ved spesielle anledninger. 

Det er helst etter hun har fått gått bort og hilst, DA begynner bjeffingen. Går forsiktig bort, stille og rolig, lukter på hånden. Å så begynner spetakkelet. Hun er på ingen måte aggressiv dersom hun blir ignorert, men kan stå opp langs siden på folk, f.eks opp mot armen deres og bjeffe. (Hun er en veldig liten hund, 1 kg og liten av vekst.) kan også finne på å stå på brystkassen til folk og bjeffe, uten noe meir. Non-stop. Blir bare sint om noen strekker seg mot henne, eller prøver å løfte henne, då får de så det flagrer, og hun kan glefse for å unngå og bli tatt på, men bare hardt som i et realt bit om hun skvetter, eller er i det hysteriske stadiet, hvor hun blir f.eks. Løftet bort fra "inntrengeren". Men oss (matmor/matfar) biter hun ikke, glefser kanskje (kloklipp) men ikke bitt.

men nei, til nå har hun ikke roet seg om hun blir ignorert, blir bare mer pågående og går nærmere og nærmere. Veldig kontrollert vedvarende bjeffing. faktisk, når jeg tenker meg om, så skjer dette bare innomhus, når hun ikke er i den "store vide verden" og har fluktruter. Hmmm. 

De fleste hilser på hinne, noe jeg nå ser vi må slutte med, og spesielt be folk om å ikke prøve å klapp eller løfte henne. Tror hunden er drittlei av å bli håndtert av fremmede mot sin vilje, fordi hun er liten. 

De som hun nå liker, i forskjell til andre, er de hun har vært alene med, noen bare en kort periode, andre i en dag eller lignende (mine søster m/kjæreste). Veldig individuelt hvor lang tid hun bruker på å like de. Åso er der andre hun bare ikke viiiil godta, som min mor. Som forøvrig va første personen hun noensinne bjeffet på. Skjønner det godt ? Men igjen, når jeg tenker på det, så har hun møtt mange av disse utendørs først Gjentatte ganger. Eller vært alene med de, uten oss. 

Food for thoughts. ?

Hun er ikke glad i hundegodteri, og bryr seg lite om leke i denne situasjonen, i kortere perioder kan det funke. Noe som funker ganske godt er å be henne sette seg, legge ned mat (f.eks ost) og vente en stund med å si versågod. Da kan hun sitte der i 100% stillhet, (uavhengig av om det er oss eller "inntrengeren") å vente til hun får beskjed. 

Dette har jeg forsovidt tenkt å innføre under besøkene, og bruke mer flittig. Så hun får fokuset vekk fra gjester. Har gjort dette under måltid, så nå setter hun seg uten kommando, og lager ikke en lyd (med untak av vag sutring om hun synst det går for lang tid) under måltidene, men venter fint til hun får noe. 

Kanskje dette kan appeleres til besøk? Hun har åsså eit teppe, som vi flytter på, og sier "på plass." Så uansett hvor det teppet ligger, så er det dit hun skal gå. Denne kommanden er fortsatt litt vag, men vi håper å få den imprentert fortløpende.. 

bare litt lei av å få høre vi har en aggresiv gneldrebikkje som ikke tåler mennesker, når vi vet hvor herlig og glad hun er til vanlig. Skikkelig gladklomp. 

Ja, ifht det der med å få oppmerksomhet så kan man jo sammenligne litt med mennesker som er litt usikre/sjenerte. Det siste man vil da er jo at alt fokus rettes mot seg liksom. Og selv om et sjenert menneske kanskje ikke blir redd i den forstand så er det litt det samme, bare med litt forskjellige følelser. 

Nå er det litt vanskelig å si akkurat hva som trigger henne, helt sikkert noe usikkerhet, men det kan jo og være et snev av ressursforsvar/eiendomsforsvar som trigger det ekstra inne, eller bare at hun ikke har noen fluktruter. Eller rett og slett at hun er tryggere der, ikke helt trygg for da hadde hun ikke oppført seg sånn, men kanskje trygg nok til at hun blir litt "tøff i trynet" istedet for å gå vekk. Heldigvis så spiller ikke årsak noen rolle tenker jeg, jeg ville tilnærmet meg det på samme måte uansett. 

-få et bånd på hunden slik at dere alltid kan holde henne unna og under kontroll når det kommer besøk. Siden hun oppfører seg som hun gjør så trenger hun ikke å gå bort å hilse i det hele tatt tenker jeg, ihvertfall ikke i det folk kommer, kanskje etter hun har roet seg om det går bra, det får dere bare teste og se evt. Men helt i starten kan det bare være greit å droppe hele greie, så hun ikke trenger å forholde seg til besøket i det hele tatt. 

-Når hun da evt skal hilse så bør ikke folk strekke ned hånd eller noen ting, de kan bare oppføre seg som det ikke er noen hund i rommet så kan hun evt bare lukte på benet deres eller noe om hun ønsker. 

-om dere greier å bryte oppførselen hennes med en kommando så er det helt supert, fortsett med det, men ha også på båndet i tillegg så hun ikke får mulighet til å komme seg bort til besøket og hisse seg opp. Og belønn med noe hun liker der dere får det til ihvertfall :) 

- På sikt så så er det supert om andre folk på besøk også får ta del i å gi henne kommandoer og belønning, men jeg ville ikke startet med det, ville først bare fått hennes forventning helt vekk fra besøket. 

-ifht sånne som din mor da så er det nok best at de bare ignorerer henne fullstendig, og er det et ønske om at de skal gå sammen så tenker jeg at de må engasjere seg litt i hundens behov. Gå noen turer, servere mat osv så de må forholde seg til hvernadre, men på en positiv måte. Det kan gjøres gradvis og du kan godt være med i starten. 

Det er ofte liten tolleranse for sånne hunder i samfunnet, så det må dere nok bare tåle en stund, men basert på det du skriver så synes jeg det høres ut som en hund som har potensiale til å bli ganske ok med litt trening og litt regler. Om det er noen trøst :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...