Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor sammen med en god venninne som kjøpte seg valp før sommeren, en Shetland sheepdog på rundt 5 måneder nå. Selv har jeg en whippet på 9 måneder som er ganske voldsom av seg, men som har blitt veldig flink og nå går overens med alt og alle (vokst opp i Budapest og treffer sikkert 20+ hunder hver dag). Også sheltien er veldig flink med andre hunder og leker pent, MEN akkurat med hverandre går de ikke bra. De terger og egler konstant på hverandre og henger seg skikkelig opp i hverandre hvis de først kommer i gang med "lekingen" som eskalerer da ingen av de vil gi seg. Er jo en del størrelsesforskjell og veldig urettferdig mot sheltien som også er yngst... Vi skiller dem med barnegrind hjemme og lar de ikke herje med hverandre i det hele tatt, noe som egentlig ser ut til å hjelpe litt men vi skulle gjerne sett at de kunne gått sammen etter hvert og vært kompiser :/

Når de er løs ute på tur og whippeten løper rundt så kan man se at han av og til sikter seg inn på sheltien og kommer løpende mot han i 110, noe som da igjen gir reaksjon fra sheltien og så begynner herjinga igjen. Skjønner ikke hvorfor dette skjer, for det virker ikke som om noen av de synes dette er gøy i det hele tatt! Det ser ut som skikkelig søskenkrangling, hvor de bare ikke klarer å dy seg for å terge hverandre og så eskalerer det derfra etter hvert som den ene får litt vondt eller ønsker å "ta igjen" for noe... (Klar over at de ikke er mennesker og at det nok er noe annet enn søsknkrangling altså ? men det er altså dét det ser veldig ut som) Vi skiller dem med en gang og har nulltoleranse for sånne innfall, og det har blitt bedre men det skjer enda og vi skulle gjerne visst hvorfor i tilfelle vi burde håndtert det på en annen måte.

De kan leke pent når de har andre hunder rundt som de heller velger å fokusere på i stedet for hverandre men så plutselig henger de seg opp på hverandre og er igang igjen. Ingen av dem er så voldsomme med andre hunder i det hele tatt som de er med hverandre :( De holdt på sånn i bånd før også men det har de sluttet helt med nå så der går de fint sammen.

Hjemme er de veldig på hverandre sine ting og driver og stjeler leker og mat fra hverandre eller løper inn på den andre sitt rom der de har seng og leker så fort de får sjansen, selv om de vet at det ikke er lov. Ingen av de har noe ressursforsvar heldigvis, men det terger såklart opp sheltien som står bak barnegrinda på kjøkkenet dersom whippeten løper fornøyd rundt i stua med lekene hans. På kveldene når de er trøtte eller etter lang tur når de er slitne lar de hverandre være i fred og da er de en fryd å ha på sofaen sammen med oss, så vi vil så gjerne at det skal kunne være sånn hele tiden ?

Beklager at det ble langt, men ingen av oss har hatt valp/unghund før så vi er litt nervøse for om vi håndterer dette helt feil. Vet jo heller ikke om sånt går over av seg selv etter hvert som begge blir mer voksne eller ei, men vi håper jo det.

Noen som har tips eller erfaringer med sånn oppførsel som dette?

Skrevet

Skjønner litt hva det går i. Jeg har fått ny kjæreste som har en hund på 1,5 år. Happy, som jo er søstra til din, og denne oppfører seg veldig likt som du beskriver. De leker utrolig voldsomt med hverandre, men det går ganske greit på tur. Inne er det derimot et helt annet tema, og hadde de fått lov, så hadde de herja hele dagen. 

Vi er litt i tvil hvordan vi skal gjøre det, men har noen tanker. Til nå har Happy stått i grind mens Blitz og DSGen går løse sammen. DSGen kan ikke settes i grind, da han bare står og bjeffer da. Jeg sliter litt med løsningen, fordi Happy alltid må være den som settes vekk da hun protesterer minst på det(enklere å høre på piping enn bjeffing, og naboene hører ikke pipingen, i motsetning til bjeffingen). Vi har nå planer om å prøve å stoppe et hvert tilløp til herjing inne. Det kommer til å ta tid, men vi er innstilte på å prøve. Det vi tenker å gjøre er at når de prøver å leke med hverandre, vil vi lage en stoppelyd, skille de og begynne å trene kontakt med de sammen til de roer seg ned. Så gjenta dette så mange ganger som mulig inntil de forhåpentligvis slutter. Når vi ikke orker å trene på det, vil de være adskilt. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men vi har tenkt å gjøre et forsøk. Vi gir de også et godt og langt godbitsøk ute før vi går inn(vi bor jo ikke sammen, så vi tenker det vil hjelpe å roe de ned litt når de møtes igjen, slik at de ikke er i herjemodus når vi går inn). 

Kanskje noe som er verdt for dere også å prøve?

  • Like 1
Skrevet
12 hours ago, Pringlen said:

Høres helt normalt ut :) Bare å be dem la vær inne, og stoppe dem om det tar helt av ute.

Godt å høre!! 

1 hour ago, Sprettballen said:

Skjønner litt hva det går i. Jeg har fått ny kjæreste som har en hund på 1,5 år. Happy, som jo er søstra til din, og denne oppfører seg veldig likt som du beskriver. De leker utrolig voldsomt med hverandre, men det går ganske greit på tur. Inne er det derimot et helt annet tema, og hadde de fått lov, så hadde de herja hele dagen. 

Vi er litt i tvil hvordan vi skal gjøre det, men har noen tanker. Til nå har Happy stått i grind mens Blitz og DSGen går løse sammen. DSGen kan ikke settes i grind, da han bare står og bjeffer da. Jeg sliter litt med løsningen, fordi Happy alltid må være den som settes vekk da hun protesterer minst på det(enklere å høre på piping enn bjeffing, og naboene hører ikke pipingen, i motsetning til bjeffingen). Vi har nå planer om å prøve å stoppe et hvert tilløp til herjing inne. Det kommer til å ta tid, men vi er innstilte på å prøve. Det vi tenker å gjøre er at når de prøver å leke med hverandre, vil vi lage en stoppelyd, skille de og begynne å trene kontakt med de sammen til de roer seg ned. Så gjenta dette så mange ganger som mulig inntil de forhåpentligvis slutter. Når vi ikke orker å trene på det, vil de være adskilt. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men vi har tenkt å gjøre et forsøk. Vi gir de også et godt og langt godbitsøk ute før vi går inn(vi bor jo ikke sammen, så vi tenker det vil hjelpe å roe de ned litt når de møtes igjen, slik at de ikke er i herjemodus når vi går inn). 

Kanskje noe som er verdt for dere også å prøve?

Det høres faktisk veldig likt ut som vi har tenkt, så det lover jo godt ? Våre to kan heldigvis bytte på hvem som er på hvilken side av grinda uten noe særlig problem og jeg føler helt ærlig at det har begynt å løsne litt nå endelig, men vi har følt oss litt usikre på om denne oppførselen var helt på jordet og mer seriøs enn vi først tenkte. Så veldig deilig å høre at det ikke bare er her ??

Vi gjør det samme, stopper absolutt all oppstart til lek og gjør det tydelig at inne lar de hverandre være, noe som ser ut til å ha begynt å synke inn. Her i huset er jo Melvin eldst og den som faktisk skjønner mest og hører best etter (sier jo litt...) ettersom sheltien bare er 5 måneder og enda litt for valpete til å klare å ta beskjeder, men de blir lettere og lettere å avbryte ? Når vi har andre ting vi er nødt til å fokusere på så skiller vi dem bare enten med grind eller tar dem med på hvert sitt rom sånn som du sier ?? Men har stusset sånn over den voldsomheten de har ovenfor hverandre for det er virkelig myyye mer enn de noen gang har med andre hunder som de leker med.

De herjer fra seg i parken sammen med andre hunder hver dag og roer seg i bånd på vei hjem, men den der opphengtheten de har på hverandre når de er løse er skikkelig slitsom. Blir bekymra for at sheltien får for mye action men samtidig er han jo den som løper etter Melvin og ber om mer juling når min finner seg noe annet å gjøre... ? Tar igjen gjør han og så det holder, selv om han er mye mindre og egentlig ikke har sjans. Men nå blir det mindre og mindre av den der dusteoppførselen til Melvin heldigvis, så krysser alt for at det fortsetter sånn og de blir bedre kompiser etter hvert.

Er det bare Happy som herjer hos dere eller er Blitz også med selv om hun er eldre?

Skrevet
12 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Er det bare Happy som herjer hos dere eller er Blitz også med selv om hun er eldre?

Det er i hovedsak Happy som herjer. Blitz kan bli med litt om hun blir invitert og hun synes det passer :) Generelt mye enklere å stoppe henne da, for hun svarer ikke like kjapt. 

Det at deres blir så voldsomme med hverandre tror jeg handler litt om forventninger og stress. Jeg ser det selv hos Happy. Hun har roet seg betraktelig, men hun kan fortsatt leke seg så heit at hun ligger og vipper mellom voldsom lek, og stressutløst bølling. Når hun blir dust, sier DSGen i fra, og da slutter hun. Så de fikser seg selv. Men andre hunder må enda skjermes innimellom fra Happy, fordi hun fyrer seg sånn opp. Det har som sagt roa seg betraktelig, og det var mye verre før :P Det at dine er så voldsomme med hverandre kan også handle om trygghet. De tørr ikke duste like mye med hunder de ikke kjenner så godt. Happy duster seg definitivt mest med Blitz og DSGen. 

At dere må stoppe de ofte, er ganske naturlig. De er unge begge to og valper og unge hunder trenger gjerne å bli stoppet mange ganger før det synker inn, da de ikke er modne nok i hodet til å skjønne at "det ikke nytte". Voksne hunder gir seg fortere, er min erfaring. 

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Drar opp denne igjen, jeg :P De er nå 12 og 8 måneder, og mye bedre sammen. MEN de er fortsatt ikke spesielt gode kompiser. De leker og herjer, men det ser ikke ut som de har noe særlig glede av hverandre, mer en slags egling som de ikke klarer å la være. Det virker som de misforstår hverandre mye i lek, og at de ikke er helt på samme bølgelengde, på en måte? Whippeten vil ha dralek og vifter med leka oppi ansiktet til sheltien, men sheltien blir sur fordi han blir "erta" og går etter øra eller beina hans i stedet, liksom..

De slåss aldri, men de småkrangler mye virker det som. Har begynt å føles litt som at de bare ikke helt finner ut av hvem som egentlig skal bestemme, det begynner ofte med terge-lek som går over i en slags krangel der de tydelig eskalerer med hverandre, men så stopper det helt opp og de bare står der. Virker som om de konstant bare må gå oppå hverandre og terge, men de kommer på en måte ikke fram til noe ordning. Skulle helst sett at en av de var definitiv sjef og at begge kunne vært enige om det, ser på en måte for meg at de ikke hadde terget så mye på hverandre da uten at jeg har noen peiling på sånt egentlig.

De leker jo ikke ordentlig når de er på tur sammen, noe som er synd, for hvis de begynner så går det alltid over i en diskusjon og så helt stopp.. Med andre hunder leker de fint begge to, og har ikke sett noen av dem oppføre seg på den måten mot andre enn hverandre :(

Er greia bare at de er unge og vi bør gi dem mer tid, eller er det noe vi som kan gjøre med dette?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...