Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i to hjem


Hanne på landet
 Share

Recommended Posts

Vi planlegger å få oss en hund en gang i løpet av et par år. Vi er altså i en tidlig planlegginsfase, så ingenting er bestemt ennå, og vi trenger også mer kunnskap før vi er klare. Vi tenker at vi i den første tiden med valpen kommer til å ta ut ferien vår, og sørge for at vi har god tid til å knytte bånd med den. Om nødvendig kan den også være med på jobb.

Når ferien vår er over kommer huset vårt til å være tomt fra ca 8 til 15 noen dager i uken. Min far som er pensjonist og hjemme på dagtid, ønsker å ha hunden hos seg mens vi er på jobb.

Er det noen som har erfaringer med en lignende løsning? Hunden slipper å være alene. Det må jo være positivt. Men den lærer seg kanskje ikke å være alene heller da? Holder det å trene på dette i korte intervaller (eks mens man er på butikken osv) Det kan jo oppstå behov for at den må være alene noen timer av og til.

Og vil den bli forvirret av å ha to hjem? To familier å forholde seg til?

Vi tenker at det skal være vår hund, den skal være sammen med oss fra ettermiddagen til neste morgen, i helger og ferier, men likevel, den vil jo være mye sammen med min far.

Håper noen har prøvd ut dette, og kan gi oss tommel opp eller ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigers har hjulpet oss masse med pass av hunden vår. Spesielt når hun var valp og ikke kunne være alene. I en periode var hun nesten like mye der som her hjemme. Det har aldri vært noe problem, og hunden ga tydelig utrykk for hva som var hjemme og hvor hun hørte til :) så det hadde jeg ikke bekymret meg for. Men lær henne å være alene også, som du sier. Kanskje faren din bare kan ha henne noe dager i uka etter hvert? Eventuelt halve dager, så hun lærer seg å være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt mulighet til noe sånt så hadde jeg gladelig takket ja. Så fint for hunden :) Og dere trenger neppe å holde hunden hjemme for å venne den til det, det kommer seg etterhvert, det er garantert stunder dere må ting som hunden uansett må være alene litt, om ikke i hverdagene så i helgen kanskje? Og er hunden normal i toppen så er det nok helt uproblematisk.

Valpen her er straks 8 mnd og har vell knapt vært hjemme alene, 2 ganger den siste uken pga at jeg måtte frakte noe så hundeburet måtte ut av bilen (hun har jo vært litt alene, men som regel er hun med i bilen da), det ble nå et par timer pr gang og ellers har hun kun hatt 5-10 min e.l. alene her mens jeg er ute med søpla, henter posten e.l. Null stress, hun er helt trygg, ødelegger ikke, bråker ikke, stresser ikke. Sover bare. Jeg vil nok ha en liten gradvis oppkjøring før den dagen jeg skal ut i full jobb igjen og hun må være alene 8-9 timer 5 dager i uken igjen, ikke fordi jeg tror jeg må det, men for å venne henne på at det blir litt lengre og kjedeligere dager rett og slett, hun er jo litt "bortskjemt" med å slippe det. Litt mer skånsomt.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det kan gå så greit med tilvenning til å være alene. Jeg hadde sett for meg at vi måtte ha en skikkelig plan på dette, nesten sånn "i dag skal valpen være alene i 37 minutter" :D Men da kan det ihvertfall gå lettere enn hva jeg har tenkt (også kan det sikkeret bli vanskeligere også).

Vi går nok for løsningen med at valpen (og etterhvert den voksne hunden) får være sammen med min far da. Så må vi bare være oppmerksomme på at den kan være litt alene innimellom, og som dere sier, så skjer det sikkert litt av seg selv. Ikke så stas å ha den med til matbutikken f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Jeampi skrev:

Så utrolig heldig du er som har mulighet for en slik løsning!

 

Jeg kan ikke se noe problem med å forholde seg til to familier, hunder tilpasser seg ekstremt godt. Men når den var valp/unghund ville jeg forsikret meg at dere var på samme side oppdragelsesmessig. Jeg merket feks når jeg holdt på med båndtrening med minste min så fikk ingen andre gå tur med henne - rett og slett fordi jeg ville gjøre det på min måte og stolte rett og slett ikke på at andre var like konsekvent som meg. 

Det er ganske rart å se hvor forskjellig min hund oppfører seg med meg, og med svigermor feks. Hun har masse erfaring med pelsstell blant annet. Jeg har ingenting. Hun er veldig bestemt og jeg er nok litt "for snill". Så svigermor får gre/klippe/barbere uten problem mens hun gjør seg sykt vanskelig med meg:lol:

Og det er veldig viktig det du sier. Svigermor har feks latt henne bjeffe på alt og alle, så det har gjort det betydelig vanskeligere for oss som har prøvd å få det av henne det lenge. Hun har også latt henne gå på stuebordet, og leke med mobiltelefonen(!!) hennes fra hun var liten. Det har resultert i at hun har stjålet og ødelagt min 2 ganger og jeg finner henne stadig oppå bordet. Så oppdragelsen har blitt ganske vanskelig når hun har hatt 2 forskjellige ting å forholde seg til. Først nå etter 1 år har det kommet seg litt, og det virker som at hun skjønner at det hun får lov til der, nødvendigvis ikke er lov her hjemme.

Men sånne småting syns jeg er verdt prisen for å slippe å la henne være så mye alene :) det er verre hvis den ene trener positivt og den andre bruker fysisk straff feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig i at jeg er heldig som kan få min far til å hunden på dagtid (særlig når det er enighet her om at det vil være en god løsning) :) Min far kunne nok gjerne hatt sin egen hund, men han begynner etterhvert å bli gammel, og da kan det kanskje være en like god løsning å ha et litt mindre forpliktende ansvar for vår hund. 

Det å prøve å ha litt like tanker om oppdragelse er et godt poeng. Det skal jeg huske å være oppmerksom på. Det er nok ingen fare for at noen av oss kommer til å straffe fysisk, men det kan nok være en fare for at en av partene gir etter for hundens dådyrøyne og lar regler være regler:D

Takk for gode innspill, alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte først når jeg så trådtittelen at det var snakk om å at hunden skulle ukependle mellom hjem eller noe, og kjenner folk som har dårlig erfaring med det.

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2017 at 9:08 PM, simira said:

Men at hunden er hos familie på dagtid ser jeg ingenting negativt med, og er jo langt bedre enn en hundebarnehage eller hundelufter mener nå jeg. Supert at dere har mulighet til denne løsningen!

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Hanne på landet said:

Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene. Hva om din far vil reise på en ukes ferie, eller blir liggende på sykehus et par dager for å ta blindtarmen? Men dette gir dere muligheten til å ta dere god tid og forhåpentligvis få en trygg hund alene. Jeg tenker også at det er mye lettere å fokusere på alenetreningen når hunden er stueren og har blitt litt eldre og tryggere både på seg selv og omgivelsene.  Jeg kjenner ikke til mange gårdshunder med separasjonsangst.

Min har alltid vært trygg alene både hjemme og fremmede steder, men jeg var sykemeldt da jeg fikk ham og har aldri jobbet fulltid, så jeg var hjemme med ham første halvåret før jeg gikk io 50% studier. Men han var jo alene av og til mens vi gikk på kino, skulle handle, legetimer osv. Da jeg begynte på studiene fikk han opp til 6 timer alene 2-3 dager i uken, og jeg har unntaksvis et par ganger vært fra ham 10-12 timer (god lufting før og etter, og lang tur både dagen før og etter, et par ganger i løpet av 10 år) uten at det har gått galt.  Jeg har stor tro på at å ha god tid på alenetreningen hjelper MYE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, vi må trene den på å være alene.

34 minutes ago, simira said:

Jeg tenker at uansett situasjon så MÅ dere lære hunden å være alene.

Enig i det, den må kunne være alene også. Fint å høre at gårdshundene for det meste klarer det greit (etter å ha fått riktig trening på det, selvsagt) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...