Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye brukshund er det i en AK?


Woola
 Share

Recommended Posts

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden.

Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang.

Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Woola said:

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden.

Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang.

Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. 

De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. :) De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter :) Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. 

De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. :) De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter :) Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

Signerer denne ? Jeg har 2 AK og dette er brukshunder! De krever å få brukt seg, men inne er de rolige og har god anknapp. Det er en aktiv, arbeidsom og lærevillig rase ? Kan absolutt ikke sammenlignes med en collie... Ville heller sammenlignet dem med en border collie, bare med litt annen væremåte ? Jeg er veldig fornøyd selv og har fått det jeg var på jakt etter når jeg skulle ha brukshund! Skal ærlig så at jeg slet litt med å kontrollere den intense, impulsive galskapen i starten ?? Var vant til litt "tregere" raser som rottweiler pg dalmatiner! Men elsker galskapen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også ganske stor forskjell innen rasen, man får individer som er veldig mye og man får individer som ikker har så mye i seg, sånn ser man jo innen alle brukshundrasene egentlig. Jeg har møtt kelpier som er veldig intensive, krever mye og har en herlig galskap som er riktige bruksemner og jeg har møtt kelpier som er familiehunder og egentlig er fornøyd med en times tid tur om dagen og det å få være med menneskene på det som skjer. 

Jeg faller bare mer og mer for rasen desto fler individer jeg møte :D elsker galskapen og påfunnene deres og at alt skjer litt head over heels... min egen har dessverre en del sosiale brister som gjør at han er en håndfull, galskapen hans og intensiteten elsker jeg, det at han er redd fremmede og særlig barn er ikke fullt så morsomt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...