Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig mye uling og bjeffing når jeg kommer hjem


melle89
 Share

Recommended Posts

Hei! Har to voksne hunder på 6 (whippet) og 10 år (blanding dalmatiner/border collie), som plutselig har begynt å ule og bjeffe når jeg kommer hjem etter å ha vært borte noe som er helt uvanlig! Dette har nå skjedd sikkert 10-12 ganger på kanskje 1,5 mnd. Lengre mellom de første gangene og tettere mellom de siste gangene. De har tilgang til vindu hvor de ser hagen og deler av gårdsplassen, men det har de hatt hele tiden. (Vi bor på gård). Kan evt hindre utsyn å se om det hjelper. Jeg hører dem i det jeg går ut av garasjen (de ser meg ikke der). Har nå i det siste gått bort til vinduet og bedt dem legge seg på plassene sine og deretter gått inn. Roer seg med en gang. I dag var jeg borte ca 2 timer og det var et voldsomt leven i det jeg kom hjem! Verre enn tidligere. De får ikke umiddelbart tur/mat eller noe som kan gi forventninger med at jeg kommer hjem. Det er i såfall bare enkelttilfeller. De pleier ikke bry seg til vanlig, de er bak ei grind så ingen hilsing foregår heller. 

Blandingen kan varsle en gang iblandt til vanlig når det banker på døra eller at det kommer besøk når vi er ute. men whippeten har aldri tatt etter, oftest ikke brydd seg med å se fram under dyna en gang om han ligger i senga si inne. Men i det siste har jeg faktisk hørt ham kommet med et bjeff i noen enkeltepisoder hvor den andre har varslet ute. De første gangene jeg hørte uling når jeg kom hjem syntes jeg det var bare whippeten jeg hørte (men usikker, mulig begge bare blandingen lavt), tenkte han kanskje ulte i søvne. Men er bare blitt verre for hver gang og blandingen er nå med på det. Whippeten bjeffet også gjentatte ganger i dag i tillegg til uling. Blandingen bare uler.

Noen som har opplevd lignende? Synes det er rart at så voksne hunder plutselig skal begynne slik.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, alt er som vanlig. Hundene er også helt som vanlig utenom disse episodene. Mulig at det er meg/min bil som trigger det men vet ikke enda. For den ene gangen det skjedde var jeg borte en liten tur og min far kom på besøk (hundene kjenner ham godt, hundene var forresten inne som de bruker når de er alene). Han parkerte rett utom hagegjerdet og hadde gått seg en liten runde og sett seg rundt på gården imens han ventet på meg. Han satt i hagen da jeg kom hjem. Han hadde ikke hørt en lyd av hundene før jeg kom kjørende, da satte de igang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som vanlig ja QUEST. Ja får skaffe webkamera og filme simira. Var hos legen en tur nå og da jeg kom hjem var det uling igjen, men ikke så ille og langvarig som sist. Jeg stod i garasjeporten og lyttet kanskje 7 sekunder så ble det stille. Før jeg dro så hadde de fått mat og vært ute på gården sammen med meg en time, så da vet de egentlig at det ikke kommer til å skje noe mer på ei stund (om det er forventningstress det bunner i). Rare greier..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok høyst sannsynlig forventning som er utløsende faktor her, med mindre de står og uler hele tiden. Sjekk med webkamera, og er det stille resten av tiden så hadde jeg bare fortsatt og venta dem ut. La det være stille i minst 20-30 sekunder og gå så inn så brenner det seg nok ut igjen.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått filmet i dag, var borte 30 minutter. Hørte ulinga inne, brukte en time i stallen før jeg gikk inn. Ingen reaksjon på at jeg åpner hageporten, ytterdør o.l. Så på film at de er stille når jeg er borte, ligger rolig. Men når jeg kommer kjørende hjem er det blandingen som starter det hele, whippeten gjesper først og henger seg på men gir seg raskere enn blandingen. Blandingen brukte hele 5 minutter før han ble helt stille og la seg ned, han vandret de femminuttene rundt og stresset og ulte (stoppet og lyttet innimellom) imens whippeten lå/sto i senga. Frykter blandingen har hatt dette gående en god stund uten så mye lyd at vi har hørt ham, og så har whippeten til slutt blitt påvirket av hans stress og dermed tatt etter. Fordi ofte når vi har kommet hjem sitter/står blandingen på gulvet før han går til senga etterhvert, så det kan ha vært dette har begynt i det små og gradvis eskalert. Han har liksom over lang tid ofte vært litt "på" når vi har kommet hjem.. Blandingen har forresten en historikk med nerver/nervøse reaksjoner, bl.a. har min mann sovet nede i 1.etasje sammen med hundene de siste to vintrene fordi blandingen er så redd takras (syter og vandrer, men er roligere når mannen min er der).

Skal til dyrlegen på sjekk med blandingen, kan jo være noe som han kjenner på som er kommet gradvis. Tenker å teste ut å henge for vinduene og hindre utsyn og se om det har bedrende effekt. Samt å få skaffet meg muligheten til å få filmet de over lengre tid (brukte kameraet i dag, filmer maks 30 minutter av gangen) og dermed se om det er mer han reagerer likt på når de er alene. Og bruke god tid fra jeg kommer hjem før jeg går inn i huset som Bjornal nevner, så jeg ikke kommer inn imens de uler, men at roen har lagt seg.

Men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor blandingen gjør dette. For som nevnt, regelen er aldri tur, mat og oppmerksomhet når jeg kommer hjem (vi har halve stua avdelt med lang romdeler pga lite barn) Dette pga begge to får økt stressnivå om de vet ting kommer til å skje med en gang jeg kommer inn. Både i går og i dag hadde de vært 1 time ute pluss fått maten sin på forhånd, og da er de vant til at ingenting kommer til å skje med det første. 

Frykter at dette blir vanskelig å få bort siden blandingen nok har noe nervøst stress i seg av en eller annen grunn når han gjør det, ikke ren forventningsglede som i "Jeg vet jeg får tur når hun kommer hjem", "jeg vet jeg får mat når hun kommer hjem" o.l. Om dere skjønner hva jeg mener :)  Og så forferdelig leit av whippeten har blitt "smittet"...  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har vært sammen i 6 år, så vet ikke helt hvordan det evt blir.. Har vært noen enkelttilfeller alene hver for seg som har vært uproblematisk, men nå når dette stresset har satt seg så blir jeg usikker.. Men er et alternativ å ha de mer med i bilen sammen evt (bare at ingen av dem ikke å kjøre bil, whippeten aller verst..). Og både sommer og vinter er det jo en ekstra utfordring ifht temperaturer i bil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke nødvendigvis som en permanent løsning, men som en måte å finne ut mer om problemet på, og evt jobbe med dem separat videre. Sånn sett så er jo nå praktisk temperatur- og værmessig. Personlig tenker jeg jo at de har godt av å lære å være fra hverandre også, men om de ikke har vært det på 6 år så er det kanskje vanskelig å starte nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En teori jeg har er at blandingen kanskje føler seg uttrygg inne, noe som jeg vil tro har oppstått gjennom redelsen for når det er takras på vinteren... Og at han derfor blir veldig gira når jeg kommer hjem fordi han vil ut av huset? Kan jo være et eller annet som har trigget denne redelsen nå i sommer.. Nei jeg får filme ham mer framover så jeg får sett mer av hva som foregår når jeg er borte.. 

Litt kort info om takrasredselen : Startet da vi flyttet hit vi bor nå (6 år siden). Men var lite snø/stabile vintre de første årene så var bare enkeltepisoder med noe sutring og uro vi opplevde. Vinteren 2015 var ustabil og mye snø, dermed mye takras. Blandingen ble veldig redd, og det gikk 4 mnd fra første takras til han var stabil rolig igjen gjennom natta. Mannen min hadde da sovet på stua med hundene da det var eneste som roet ham ned til det nivået at han ikke vekte hele huset. Vinteren 2016 var det heldigvis lite takras, men vi safet så mannen min sov nede sammen med hundene hver natt det var snø. Denne vinteren gikk ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...