Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig mye uling og bjeffing når jeg kommer hjem


melle89
 Share

Recommended Posts

Hei! Har to voksne hunder på 6 (whippet) og 10 år (blanding dalmatiner/border collie), som plutselig har begynt å ule og bjeffe når jeg kommer hjem etter å ha vært borte noe som er helt uvanlig! Dette har nå skjedd sikkert 10-12 ganger på kanskje 1,5 mnd. Lengre mellom de første gangene og tettere mellom de siste gangene. De har tilgang til vindu hvor de ser hagen og deler av gårdsplassen, men det har de hatt hele tiden. (Vi bor på gård). Kan evt hindre utsyn å se om det hjelper. Jeg hører dem i det jeg går ut av garasjen (de ser meg ikke der). Har nå i det siste gått bort til vinduet og bedt dem legge seg på plassene sine og deretter gått inn. Roer seg med en gang. I dag var jeg borte ca 2 timer og det var et voldsomt leven i det jeg kom hjem! Verre enn tidligere. De får ikke umiddelbart tur/mat eller noe som kan gi forventninger med at jeg kommer hjem. Det er i såfall bare enkelttilfeller. De pleier ikke bry seg til vanlig, de er bak ei grind så ingen hilsing foregår heller. 

Blandingen kan varsle en gang iblandt til vanlig når det banker på døra eller at det kommer besøk når vi er ute. men whippeten har aldri tatt etter, oftest ikke brydd seg med å se fram under dyna en gang om han ligger i senga si inne. Men i det siste har jeg faktisk hørt ham kommet med et bjeff i noen enkeltepisoder hvor den andre har varslet ute. De første gangene jeg hørte uling når jeg kom hjem syntes jeg det var bare whippeten jeg hørte (men usikker, mulig begge bare blandingen lavt), tenkte han kanskje ulte i søvne. Men er bare blitt verre for hver gang og blandingen er nå med på det. Whippeten bjeffet også gjentatte ganger i dag i tillegg til uling. Blandingen bare uler.

Noen som har opplevd lignende? Synes det er rart at så voksne hunder plutselig skal begynne slik.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, alt er som vanlig. Hundene er også helt som vanlig utenom disse episodene. Mulig at det er meg/min bil som trigger det men vet ikke enda. For den ene gangen det skjedde var jeg borte en liten tur og min far kom på besøk (hundene kjenner ham godt, hundene var forresten inne som de bruker når de er alene). Han parkerte rett utom hagegjerdet og hadde gått seg en liten runde og sett seg rundt på gården imens han ventet på meg. Han satt i hagen da jeg kom hjem. Han hadde ikke hørt en lyd av hundene før jeg kom kjørende, da satte de igang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som vanlig ja QUEST. Ja får skaffe webkamera og filme simira. Var hos legen en tur nå og da jeg kom hjem var det uling igjen, men ikke så ille og langvarig som sist. Jeg stod i garasjeporten og lyttet kanskje 7 sekunder så ble det stille. Før jeg dro så hadde de fått mat og vært ute på gården sammen med meg en time, så da vet de egentlig at det ikke kommer til å skje noe mer på ei stund (om det er forventningstress det bunner i). Rare greier..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok høyst sannsynlig forventning som er utløsende faktor her, med mindre de står og uler hele tiden. Sjekk med webkamera, og er det stille resten av tiden så hadde jeg bare fortsatt og venta dem ut. La det være stille i minst 20-30 sekunder og gå så inn så brenner det seg nok ut igjen.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått filmet i dag, var borte 30 minutter. Hørte ulinga inne, brukte en time i stallen før jeg gikk inn. Ingen reaksjon på at jeg åpner hageporten, ytterdør o.l. Så på film at de er stille når jeg er borte, ligger rolig. Men når jeg kommer kjørende hjem er det blandingen som starter det hele, whippeten gjesper først og henger seg på men gir seg raskere enn blandingen. Blandingen brukte hele 5 minutter før han ble helt stille og la seg ned, han vandret de femminuttene rundt og stresset og ulte (stoppet og lyttet innimellom) imens whippeten lå/sto i senga. Frykter blandingen har hatt dette gående en god stund uten så mye lyd at vi har hørt ham, og så har whippeten til slutt blitt påvirket av hans stress og dermed tatt etter. Fordi ofte når vi har kommet hjem sitter/står blandingen på gulvet før han går til senga etterhvert, så det kan ha vært dette har begynt i det små og gradvis eskalert. Han har liksom over lang tid ofte vært litt "på" når vi har kommet hjem.. Blandingen har forresten en historikk med nerver/nervøse reaksjoner, bl.a. har min mann sovet nede i 1.etasje sammen med hundene de siste to vintrene fordi blandingen er så redd takras (syter og vandrer, men er roligere når mannen min er der).

Skal til dyrlegen på sjekk med blandingen, kan jo være noe som han kjenner på som er kommet gradvis. Tenker å teste ut å henge for vinduene og hindre utsyn og se om det har bedrende effekt. Samt å få skaffet meg muligheten til å få filmet de over lengre tid (brukte kameraet i dag, filmer maks 30 minutter av gangen) og dermed se om det er mer han reagerer likt på når de er alene. Og bruke god tid fra jeg kommer hjem før jeg går inn i huset som Bjornal nevner, så jeg ikke kommer inn imens de uler, men at roen har lagt seg.

Men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor blandingen gjør dette. For som nevnt, regelen er aldri tur, mat og oppmerksomhet når jeg kommer hjem (vi har halve stua avdelt med lang romdeler pga lite barn) Dette pga begge to får økt stressnivå om de vet ting kommer til å skje med en gang jeg kommer inn. Både i går og i dag hadde de vært 1 time ute pluss fått maten sin på forhånd, og da er de vant til at ingenting kommer til å skje med det første. 

Frykter at dette blir vanskelig å få bort siden blandingen nok har noe nervøst stress i seg av en eller annen grunn når han gjør det, ikke ren forventningsglede som i "Jeg vet jeg får tur når hun kommer hjem", "jeg vet jeg får mat når hun kommer hjem" o.l. Om dere skjønner hva jeg mener :)  Og så forferdelig leit av whippeten har blitt "smittet"...  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har vært sammen i 6 år, så vet ikke helt hvordan det evt blir.. Har vært noen enkelttilfeller alene hver for seg som har vært uproblematisk, men nå når dette stresset har satt seg så blir jeg usikker.. Men er et alternativ å ha de mer med i bilen sammen evt (bare at ingen av dem ikke å kjøre bil, whippeten aller verst..). Og både sommer og vinter er det jo en ekstra utfordring ifht temperaturer i bil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke nødvendigvis som en permanent løsning, men som en måte å finne ut mer om problemet på, og evt jobbe med dem separat videre. Sånn sett så er jo nå praktisk temperatur- og værmessig. Personlig tenker jeg jo at de har godt av å lære å være fra hverandre også, men om de ikke har vært det på 6 år så er det kanskje vanskelig å starte nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En teori jeg har er at blandingen kanskje føler seg uttrygg inne, noe som jeg vil tro har oppstått gjennom redelsen for når det er takras på vinteren... Og at han derfor blir veldig gira når jeg kommer hjem fordi han vil ut av huset? Kan jo være et eller annet som har trigget denne redelsen nå i sommer.. Nei jeg får filme ham mer framover så jeg får sett mer av hva som foregår når jeg er borte.. 

Litt kort info om takrasredselen : Startet da vi flyttet hit vi bor nå (6 år siden). Men var lite snø/stabile vintre de første årene så var bare enkeltepisoder med noe sutring og uro vi opplevde. Vinteren 2015 var ustabil og mye snø, dermed mye takras. Blandingen ble veldig redd, og det gikk 4 mnd fra første takras til han var stabil rolig igjen gjennom natta. Mannen min hadde da sovet på stua med hundene da det var eneste som roet ham ned til det nivået at han ikke vekte hele huset. Vinteren 2016 var det heldigvis lite takras, men vi safet så mannen min sov nede sammen med hundene hver natt det var snø. Denne vinteren gikk ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...