Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til autist - hundetrener eller ikke?


jala
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolk!

Håper noen har råd, meninger eller kommentarer til det jeg nå skal spørre om. Jeg bor for øyeblikket hjemme, og har hund med familien min her. Den er blitt en "førstegangshund" som bærer preg av plutselige skifter i teorier og fremgangsmåter. Når jeg nå begynner å se på hund til meg selv, vet jeg med sikkerhet at jeg ikke vil utsette hverken meg selv eller hunden min for det. Er det en ting jeg har lært av dette hundeholdet, er det at man bør ha en klar filosofi og fremgangsmåte fra begynnelsen av. 

Jeg har ASD, autisme spekter diagnose. Jeg er derfor veldig konsekvent når jeg vet hva jeg skal gjøre, men jeg må ha hjelp til å finne ut hvilke teorier som skal følges. Jeg vil også at hunden skal være trent til å hjelpe meg ved anfall, og forholde seg rolig ute blant folk. Jeg ønsker også å trene agility etter hvert, og at hunden skal ha klare regler å følge.

Alternativ en er hundetrener. Kanskje kunne jeg finne noen som kunne hjelpe meg under hele hundeholdet. Du vet, starte med å finne ut hva som bør være filosofien før jeg skaffer meg hund. Hjelpe til med trening når hunden kommer,  og oppfølging under hundeholdet. Finnes det slike ting? Hvilke priser er det snakk om i timen for slike trenere? 

 

Alternativ to er kurs, og dra på en haug med forskjellige kurs. 

 

Alternativ tre er en ferdigtrent hund. Altså å sende vekk hunden, for så å kun ha oppfølging etter den er trent hjemme.

 

Alternativ fire er å ta hundetrenerutdanning på kveldstid. Dette koster ca. 30 tusen. 

 

Alternativ fem er å lese bøker og få tips og prøve å trene hunden helt selv.

 

Jeg vet ikke hva som er best, det eneste jeg er sikker på er at jeg vil ha hund, og at jeg er i stand til å ha hund. PS. Vi har for øyeblikket en fuglehund. Jeg ønsker meg medium-stor golden doodle. (Blanding av golden retriever og puddel) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut om du oppfyller kravene til servicehund. De skal komme inn på statsbudsjettet til neste år så da er det håp og da blir dem trent så det er en som egner seg til deg. 

Ellers så er det alltid lurt å lese seg opp på faget men også være klar over at selv om jeg vil gå den ene vegen i hundeoppdragelsen så kan det hende at hunden vil noe annet. 

Jeg regner med at du trenger gjerne noe forutsigbart så jeg ville holdt meg til en hundeklubb og en instruktør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, QUEST skrev:

Hva slags anfall er det du henviser til og som hunden skal hjelpe deg med? 

Dreier seg om såkalte "overlads" på engelsk. Dvs. at omgivelsene gir for mange inntrykk, alt blir kaos og jeg bryter totalt sammen. Har også angst og er tider deprimert, så trenger en stabil hund som kan legge seg i fanget, gi klem, legge seg ved siden av meg, selv om jeg gråter/ikke klarer å sitte i ro/ligger på gulvet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, lijenta skrev:

Sjekk ut om du oppfyller kravene til servicehund. De skal komme inn på statsbudsjettet til neste år så da er det håp og da blir dem trent så det er en som egner seg til deg. 

Ellers så er det alltid lurt å lese seg opp på faget men også være klar over at selv om jeg vil gå den ene vegen i hundeoppdragelsen så kan det hende at hunden vil noe annet. 

Jeg regner med at du trenger gjerne noe forutsigbart så jeg ville holdt meg til en hundeklubb og en instruktør

Har sjekket ut servicehund. Oppfyller kanskje kravene til det, og det hadde vært fantastisk og gjort livskvaliteten min mye bedre. Problemet er at det mest sannsynlig vil ta mange år før kognotive funksjonshemninger blir tatt så seriøst som fysiske. Etter det jeg har lest er det fysisk funksjonshemmede som kan få servicehund neste år. Veldig frustrerende. Uansett, du har rett i at jeg trenger noe fast og forutsigbart. Takk for svar 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, jala skrev:

Jeg har ASD, autisme spekter diagnose. Jeg er derfor veldig konsekvent når jeg vet hva jeg skal gjøre, men jeg må ha hjelp til å finne ut hvilke teorier som skal følges. Jeg vil også at hunden skal være trent til å hjelpe meg ved anfall, og forholde seg rolig ute blant folk. Jeg ønsker også å trene agility etter hvert, og at hunden skal ha klare regler å følge.

Nå har ikke jeg ASD og selv om jeg har møtt noen med den diagnosen så vet egentlig altfor lite om hvordan det arter seg i det daglige. Men jeg fikk nå noen assosiasjoner når du skriver om dine styrker og utfordringer likevel. Så det følgende kan være relevant å tenke på for deg, eller ikke.

Jeg er litt usikker på hva du legger i ulike "teorier og fremgangsmåter". Men hvis du med teorier mener den grunnleggende forståelsen av hundepsykologi og læring og med fremgangsmåter mener de teknikkene man bruker for å nå målene sine - så er vi på bølgelengde. Det er selvsagt viktig at teknikkene man velger da er  i overenstemmelse med den forståelsesrammen man har. For eksempel: Mener man at smerte/straff er en viktig del av hundens læring, så velger man kanskje å lære hunden å apportere ved hjelp av tvangsapportering (OBS: Dette er en foreldet metode som etter min mening ikke høre hjemme noe sted, nevner det bare for eksempelet sin skyld). Mener man at positiv hundetrening (lyst og belønningsbasert trening) er den rette veien, så kan man feks bruke klikkertrening eller en variant av det. Varianter av positiv hundetrening er det rådende i dag, men det finnes mange teknikker som har denne innfallsvinkelen som basis. Klikkertrening, shaping, target, baklengskjeding, forlengskjeding, lokking, omvendtlokking ... for å nevne noe. De fleste bruker nok en mix av en eller flere av disse fremgangsmåtene/teknikkene.

Å være konsekvent er en forutsetning både for å innarbeide grenser for hva hunden skal få gjøre feks hjemme og ute blant folk, så det at dette er noe som ligger naturlig for deg er jo fint. Når det gjelder trening så er det også viktig å være konsekvent i sin overordnede tilnærming, men teknikkene man bruker kan variere fra oppgave til oppgave, man må kanskje prøve flere av dem, tilpasse dem og improvisere litt. Ser man feks på en video eller leser en "oppskrift" for hvordan man skal lære hunden å apportere ved hjelp av baklengskjeding så ser det ofte veldig enkelt ut. Omtrent som å programmere en datamaskin. Slik er det ikke nødvendigvis i det virkelige liv. Så da gjelder det å kunne flere teknikker, og bruke dem alene eller i kombinasjon for å nå målet. Nå høres kanskje dette voldsomt ut, men det er ikke voldsomt avanserte teknikker altså. Det er enkle prisipper som ligger bak. Enkelte teknikker krever en del øvelse for å få maksimalt ut av, men selv som nybegynner har man nok å jobbe med. Hovedpoenget mitt er at man må være såpass fleksibel at man kan bytte litt mellom disse teknikkene og ikke tro at det er en enkelt oppskrift som vil fungere på alt.

Så var det alternativene dine. Starter med alternativ 5 - å lese bøker. Det mener jeg alltid er en god ide. Bøker å starte med er bøker om hverdagslydighet - finn en eller flere som tar utgangspunkt i positiv trening. Selv fant jeg også en bok om klikkertrening veldig givende. Jeg tror imidlertid, om man er relativt ny i gamet, det er en dårlig ide å bare gjøre dette. I mangel av andre tilbud har det blitt en del slikt "selvstudium" på meg og det har ført til mange omveier. Det er utrolig hva en god hundetrener ser som ikke du ser. Og selv drevne hundefolk har nok godt av å bli observert. Det er en enorm hjelp. Det bringer meg til alternativ 2 - kurs. Et valpekurs er veldig nyttig. Det introduserer deg til flere av de teknikkene jeg har nevnt, man får tilbakemelding både på hvordan man selv kan forbedre seg, de kan se styrker og utfordringer i hunden og man får sosialisert valpen. Kurs ut over dette er absolutt en mulighet. Det er en fin måte å lære nye ting på, treffe andre hunder og er ofte nyttige langt utover akkurat det som er temaer for kurset. Skal du feks holde på med agility så er det veldig vanlig å ta en nybegynnerkurs i det. Alternativ 1 - personlig instruktør er absolutt en mulighet. Om du trenger hjelp hele veien, eller om du bare gjør det ved behov kan du jo se etterhvert - men blir du usikker og har råd til det så  er det jo alldeles supert å kunne gå alene til en instruktør en halvtime i uka eller noe. Jeg vet om flere som har valgt å erstatte enkelte kurs med timer hos personlig intruktør - det behøver ikke bli veldig mye dyrere og er definitivt mer tidseffektivt.

De resterende alternativene har jeg ikke noen kunnskap om, men det er et supplement til alle alternativene dine som kan være verdt å tenke på: Hundeklubb eller raseklubb. Her får man tips og hjelp til nesten hva det måtte være - og tilgang til kurs som ofte ikke koster skjorta. Tilbudet varierer etter hvor man bor, men det kan være verdt å undersøke.

Ellers så ser jeg at du ønsker deg en golden-doodle. Jeg har truffet mange fine golden-doodler, men jeg og mange andre her inne mener at man har større sjanse for å vite hva man får i en hund om man velger en renraset hund. Og så er det mange som er motstander av den til dels useriøse industrien som har dukket opp med diverse doodle-varianters økende popularitet. Så hvorfor ikke en Golden eller en Puddel? :) Begge er fine hunder helt som de er.

Uansett, lykke til!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, tillien skrev:

Nå har ikke jeg ASD og selv om jeg har møtt noen med den diagnosen så vet egentlig altfor lite om hvordan det arter seg i det daglige. Men jeg fikk nå noen assosiasjoner når du skriver om dine styrker og utfordringer likevel. Så det følgende kan være relevant å tenke på for deg, eller ikke.

Jeg er litt usikker på hva du legger i ulike "teorier og fremgangsmåter". Men hvis du med teorier mener den grunnleggende forståelsen av hundepsykologi og læring og med fremgangsmåter mener de teknikkene man bruker for å nå målene sine - så er vi på bølgelengde. Det er selvsagt viktig at teknikkene man velger da er  i overenstemmelse med den forståelsesrammen man har. For eksempel: Mener man at smerte/straff er en viktig del av hundens læring, så velger man kanskje å lære hunden å apportere ved hjelp av tvangsapportering (OBS: Dette er en foreldet metode som etter min mening ikke høre hjemme noe sted, nevner det bare for eksempelet sin skyld). Mener man at positiv hundetrening (lyst og belønningsbasert trening) er den rette veien, så kan man feks bruke klikkertrening eller en variant av det. Varianter av positiv hundetrening er det rådende i dag, men det finnes mange teknikker som har denne innfallsvinkelen som basis. Klikkertrening, shaping, target, baklengskjeding, forlengskjeding, lokking, omvendtlokking ... for å nevne noe. De fleste bruker nok en mix av en eller flere av disse fremgangsmåtene/teknikkene.

Å være konsekvent er en forutsetning både for å innarbeide grenser for hva hunden skal få gjøre feks hjemme og ute blant folk, så det at dette er noe som ligger naturlig for deg er jo fint. Når det gjelder trening så er det også viktig å være konsekvent i sin overordnede tilnærming, men teknikkene man bruker kan variere fra oppgave til oppgave, man må kanskje prøve flere av dem, tilpasse dem og improvisere litt. Ser man feks på en video eller leser en "oppskrift" for hvordan man skal lære hunden å apportere ved hjelp av baklengskjeding så ser det ofte veldig enkelt ut. Omtrent som å programmere en datamaskin. Slik er det ikke nødvendigvis i det virkelige liv. Så da gjelder det å kunne flere teknikker, og bruke dem alene eller i kombinasjon for å nå målet. Nå høres kanskje dette voldsomt ut, men det er ikke voldsomt avanserte teknikker altså. Det er enkle prisipper som ligger bak. Enkelte teknikker krever en del øvelse for å få maksimalt ut av, men selv som nybegynner har man nok å jobbe med. Hovedpoenget mitt er at man må være såpass fleksibel at man kan bytte litt mellom disse teknikkene og ikke tro at det er en enkelt oppskrift som vil fungere på alt.

Så var det alternativene dine. Starter med alternativ 5 - å lese bøker. Det mener jeg alltid er en god ide. Bøker å starte med er bøker om hverdagslydighet - finn en eller flere som tar utgangspunkt i positiv trening. Selv fant jeg også en bok om klikkertrening veldig givende. Jeg tror imidlertid, om man er relativt ny i gamet, det er en dårlig ide å bare gjøre dette. I mangel av andre tilbud har det blitt en del slikt "selvstudium" på meg og det har ført til mange omveier. Det er utrolig hva en god hundetrener ser som ikke du ser. Og selv drevne hundefolk har nok godt av å bli observert. Det er en enorm hjelp. Det bringer meg til alternativ 2 - kurs. Et valpekurs er veldig nyttig. Det introduserer deg til flere av de teknikkene jeg har nevnt, man får tilbakemelding både på hvordan man selv kan forbedre seg, de kan se styrker og utfordringer i hunden og man får sosialisert valpen. Kurs ut over dette er absolutt en mulighet. Det er en fin måte å lære nye ting på, treffe andre hunder og er ofte nyttige langt utover akkurat det som er temaer for kurset. Skal du feks holde på med agility så er det veldig vanlig å ta en nybegynnerkurs i det. Alternativ 1 - personlig instruktør er absolutt en mulighet. Om du trenger hjelp hele veien, eller om du bare gjør det ved behov kan du jo se etterhvert - men blir du usikker og har råd til det så  er det jo alldeles supert å kunne gå alene til en instruktør en halvtime i uka eller noe. Jeg vet om flere som har valgt å erstatte enkelte kurs med timer hos personlig intruktør - det behøver ikke bli veldig mye dyrere og er definitivt mer tidseffektivt.

De resterende alternativene har jeg ikke noen kunnskap om, men det er et supplement til alle alternativene dine som kan være verdt å tenke på: Hundeklubb eller raseklubb. Her får man tips og hjelp til nesten hva det måtte være - og tilgang til kurs som ofte ikke koster skjorta. Tilbudet varierer etter hvor man bor, men det kan være verdt å undersøke.

Ellers så ser jeg at du ønsker deg en golden-doodle. Jeg har truffet mange fine golden-doodler, men jeg og mange andre her inne mener at man har større sjanse for å vite hva man får i en hund om man velger en renraset hund. Og så er det mange som er motstander av den til dels useriøse industrien som har dukket opp med diverse doodle-varianters økende popularitet. Så hvorfor ikke en Golden eller en Puddel? :) Begge er fine hunder helt som de er.

Uansett, lykke til!

 

 

 

Tusen takk for supert svar! Det hjelper kjempemye. Du forsto hva jeg mente, skjønner at det kanskje var litt dårlig forklart. Tar til meg alle råd. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Mtp du vil ha en hund som kan hjelpe deg rundt anfall osv, så er ikke det noe hvermannsen kanskje vet noe om..

så kan du ikke kontakte de som trener servicehunder og høre hva de foreslår du går videre med? 

Ja, det glemte jeg å si noe om. Hvis der er et absolutt krav at hunden skal ha en slags servicehundfunksjon (uavhengig av om den er der rent formelt eller om den trenes til en slik funksjon uten statlig støtte) så er det noe du må oppsøke rette miljøer for å få hjelp til. Jeg vil da tro at det er viktig å få hjelp helt fra valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Krutsi skrev:

Mtp du vil ha en hund som kan hjelpe deg rundt anfall osv, så er ikke det noe hvermannsen kanskje vet noe om..

så kan du ikke kontakte de som trener servicehunder og høre hva de foreslår du går videre med? 

Har vært i kontakt med Norske Servicehunder og Hundeskolen Veiviseren, og det er ikke mulighet for å få servicehund for meg på mange år enda. Regjeringen har nå bestemt at det skal gis noen penger til opptrening av servicehunder i statsbudsjettet 2018, men dette rekker kun til 10 hunder! Da er det de med aller størst fysisk behov som blir prioritert. Det at blinde får full dekning og hjelp til å få førerhund, mens andre som også trenger det ikke får det er skammelig og provoserende. Jeg synes dette viser hvordan samfunnet ser på fysiske funksjonshemninger som viktigere enn kognotive, nevrologiske og psykiske. Det koster 300-500 tusen kroner å få trent en servicehund, og det sier seg selv at jeg aldri vil få råd til det selv. I tillegg er ikke bedrifter lovpålagte til å slippe inn servicehunder slik de er med førerhunder, så man er like langt om man har servicehund også. Man slipper ikke inn, og ut fra artiklene jeg har lest, blir man dømt noe så til de grader om man i det hele tatt tørr å spørre. Usynlige handikapp kan være ufattelig vondt.

 

Når det er sagt, er jeg i samme situasjon om regjeringen vil hjelpe eller ikke. Jeg må jobbe med det jeg har. Veiviseren og Norske Servicehunder sier at jeg må klare meg selv. Så det var den hjelpen. Ideer og råd mottas med takk. Skjønner at du lurer da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tillien skrev:

Ja, det glemte jeg å si noe om. Hvis der er et absolutt krav at hunden skal ha en slags servicehundfunksjon (uavhengig av om den er der rent formelt eller om den trenes til en slik funksjon uten statlig støtte) så er det noe du må oppsøke rette miljøer for å få hjelp til. Jeg vil da tro at det er viktig å få hjelp helt fra valg av oppdretter.

Ja, det er nok ganske viktig at hunden roer og ikke stresser om jeg får anfall. En "vanlig" hund bjeffer, knurrer, løper rundt, blir engstelig når jeg får anfall, så den MÅ trenes til å roe ned i stedet. Tenker også på om den skal trenes til å trykke/dra i en alarm når dette skjer, så støttekontakt eller foreldre blir varslet. Jeg ønsker å bo alene, og prøver derfor finne løsninger på utfordringene. Men det finnes kanskje noen som har greie på dette privat eller lignende? Hadde vært bedre med servicehund, så kunne jeg kommet meg på offentlige steder, men man kan alltids finne andre løsninger. Synd det skal være så vanskelig i 2017. :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, jala skrev:

Ja, det er nok ganske viktig at hunden roer og ikke stresser om jeg får anfall. En "vanlig" hund bjeffer, knurrer, løper rundt, blir engstelig når jeg får anfall, så den MÅ trenes til å roe ned i stedet. Tenker også på om den skal trenes til å trykke/dra i en alarm når dette skjer, så støttekontakt eller foreldre blir varslet. Jeg ønsker å bo alene, og prøver derfor finne løsninger på utfordringene. Men det finnes kanskje noen som har greie på dette privat eller lignende? Hadde vært bedre med servicehund, så kunne jeg kommet meg på offentlige steder, men man kan alltids finne andre løsninger. Synd det skal være så vanskelig i 2017. :( 

Ja, det er helt sikkert noen som kan hjelpe deg med den treningen. Mange private instruktører rundt om har jo erfaringer fra veldig mange arenaer. Du får sjekke rundt på forskjellige hundeskoler rundt der du bor, forklare hva du ønsker. Men der er jo en relativt avansert oppgave man snakker om her, det er viktig at hunden gjør det den skal. Både for at du skal få den hjelpen du trenger og for at ikke hunden skal være til sjenanse for andre hvis du får et anfall. Så det er ikke gjort i en håndvending.

Jeg er helt enig med deg angående manglende prioritering og anerkjennelse av kognitive og psykiske utfordringer. Det er direkte skammelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Ja, det er helt sikkert noen som kan hjelpe deg med den treningen. Mange private instruktører rundt om har jo erfaringer fra veldig mange arenaer. Du får sjekke rundt på forskjellige hundeskoler rundt der du bor, forklare hva du ønsker. Men der er jo en relativt avansert oppgave man snakker om her, det er viktig at hunden gjør det den skal. Både for at du skal få den hjelpen du trenger og for at ikke hunden skal være til sjenanse for andre hvis du får et anfall. Så det er ikke gjort i en håndvending.

Jeg er helt enig med deg angående manglende prioritering og anerkjennelse av kognitive og psykiske utfordringer. Det er direkte skammelig.

Godt å bli tatt på alvor. Skal sjekke dette ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, jala skrev:

Dreier seg om såkalte "overlads" på engelsk. Dvs. at omgivelsene gir for mange inntrykk, alt blir kaos og jeg bryter totalt sammen. Har også angst og er tider deprimert, så trenger en stabil hund som kan legge seg i fanget, gi klem, legge seg ved siden av meg, selv om jeg gråter/ikke klarer å sitte i ro/ligger på gulvet. 

Ah, jeg tenkte det kunne være noe sånt men var usikker på om du med 'anfall' mente f.eks epilepsi.

Slik du beskriver det, så er det rimelig klart at en eventuell hund bør være mentalt sterk, gjerne noe over gjennomsnittet , da mange 'vanlige' hunder vil bli redde og usikre i en slik setting, som du beskriver ovenfor( anfallene dine). Forutsigbart =trygt, på mange områder og en eier som mer eller mindre plutselig totalt bryter sammen, vil nok gjøre mange hunder usikre og redde og derved også vanskeligere å 'nå inn til'/trene ellers også. 

Jeg tror at det du egentlig burde ha hatt, hvis du skal ha hund, er en servicehund, da disse er trent av kyndige folk og blir evaluert når det kommer til egnethet for en slik oppgave. 

Jeg er ikke så sikker på at random instruktører/trenere har den nødvendige kunnskap og det er også helt klart forskjeller på hvor egnede/dyktige disse er, også når det kommer til 'vanlige' hunder.  

Antagelig ikke det du ønsker å høre men jeg tror det er bedre å være ærlig enn misforstått 'snill'.

Tillegg; du nevner ulike teorier og fremgangsmåter når det kommer til trening og at du ønsker å finne en måte og holde deg til den. Nå er det selvsagt ikke heldig å skifte treningsett/metode i hytt og pine men hunder er like forskjellige som mennesker, når det kommer til hva som fungerer. Da er det viktig at man er fleksibel og ikke rigid, hvis det viser seg at den metoden man har 'bestemt seg for', ikke er den riktige for ens hund. Det som fungerer utmerket på en hund, kan være helt feil på neste hund. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, QUEST skrev:

Ah, jeg tenkte det kunne være noe sånt men var usikker på om du med 'anfall' mente f.eks epilepsi.

Slik du beskriver det, så er det rimelig klart at en eventuell hund bør være mentalt sterk, gjerne noe over gjennomsnittet , da mange 'vanlige' hunder vil bli redde og usikre i en slik setting, som du beskriver ovenfor( anfallene dine). Forutsigbart =trygt, på mange områder og en eier som mer eller mindre plutselig totalt bryter sammen, vil nok gjøre mange hunder usikre og redde og derved også vanskeligere å 'nå inn til'/trene ellers også. 

Jeg tror at det du egentlig burde ha hatt, hvis du skal ha hund, er en servicehund, da disse er trent av kyndige folk og blir evaluert når det kommer til egnethet for en slik oppgave. 

Jeg er ikke så sikker på at random instruktører/trenere har den nødvendige kunnskap og det er også helt klart forskjeller på hvor egnede/dyktige disse er, også når det kommer til 'vanlige' hunder.  

Antagelig ikke det du ønsker å høre men jeg tror det er bedre å være ærlig enn misforstått 'snill'.

Tillegg; du nevner ulike teorier og fremgangsmåter når det kommer til trening og at du ønsker å finne en måte og holde deg til den. Nå er det selvsagt ikke heldig å skifte treningsett/metode i hytt og pine men hunder er like forskjellige som mennesker, når det kommer til hva som fungerer. Da er det viktig at man er fleksibel og ikke rigid, hvis det viser seg at den metoden man har 'bestemt seg for', ikke er den riktige for ens hund. Det som fungerer utmerket på en hund, kan være helt feil på neste hund. 

Tusen takk for fine råd og tips! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Noen av tingene hunden helst må kunne. Bør også kunne dra i alarm, og varsle angst/stress før det kommer så langt. (Minne meg på å ta pause) begynner vel egentlig forstå at det kanskje ikke er andre enn hundeskolen veiviseren som kan hjelpe meg med noe slikt. Jeg har ikke 3-500 000 kroner. :( mange bra tips her da. skal lese videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, jala skrev:

 

Noen av tingene hunden helst må kunne. Bør også kunne dra i alarm, og varsle angst/stress før det kommer så langt. (Minne meg på å ta pause) begynner vel egentlig forstå at det kanskje ikke er andre enn hundeskolen veiviseren som kan hjelpe meg med noe slikt. Jeg har ikke 3-500 000 kroner. :( mange bra tips her da. skal lese videre

Hvis de ovennevnte eksemplene er hva du ønsker i en hund, tror jeg dessverre ikke du kommer utenom servicehund. Jeg tror det er svært få om noen 'vanlige' instruktører som har den nødvendige kompetansen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, QUEST skrev:

Hvis de ovennevnte eksemplene er hva du ønsker i en hund, tror jeg dessverre ikke du kommer utenom servicehund. Jeg tror det er svært få om noen 'vanlige' instruktører som har den nødvendige kompetansen. 

Jeg tror det skal være mulig å få tak i en instruktør, noe avhengig av hvor man bor i landet riktignok. Man får jo kjøpt det meste for penger. Problemet er vel heller at denne treningen ikke er gjort på en helgesamling eller tre. Så det kan fort bli veldig dyrt. Omtrent 3-500 000 kroner kanskje :o Og da er man jo like langt.

18 timer siden, jala skrev:

Noen av tingene hunden helst må kunne. Bør også kunne dra i alarm, og varsle angst/stress før det kommer så langt. (Minne meg på å ta pause) begynner vel egentlig forstå at det kanskje ikke er andre enn hundeskolen veiviseren som kan hjelpe meg med noe slikt. Jeg har ikke 3-500 000 kroner. :( mange bra tips her da. skal lese videre

Om alt på videoene og angst/stress-varsling er det du ønsker deg, så tror jeg du har kommet til rett konklusjon. Det er avanserte "øvelser" og vil ikke kunne trenes med et møte med instruktør nå og da. Og jobben starter allerede med valg av valp. Valp fra en kennel som avler bevisst til slik bruk, og selv blant disse valpene tester man hvem som er egnet.

Men kan du ha hund som ikke kan hjelpe deg med alt dette? Ønsker du det? For å trene hunden til å tolerere anfallene dine burde vel være mulig. Jeg spør bare fordi jeg synes det er trist om du må gi opp drømmen om en hund om du ikke kan få en servicehund. Selv om den ikke blir trent til alt du kunne ha bruk for, så kan hundehold ha en rekke helsefordeler. Redusert stress og angst er en av dem. Mer fysisk aktivitet. Om man trener med andre, en mulighet for å treffe andre mennesker. Og om du har problemer med å ta pauser så har du plutselig en som krever at du tar pauser fra det du holder på med. Flere ganger om dagen. Den må ha mat, tur, kos, lek, hjernetrim og oppmerksomhet. Minst et par timer om dagen, i forskjellig lengde og spredt ut over dagen. Jeg bare tenker høyt her, altså ... Regner med du har folk rundt deg som kjenner deg (slekt, venner, helsevesen) som du kan diskutere det med.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, tillien skrev:
22 timer siden, QUEST skrev:

 

Jeg tror det skal være mulig å få tak i en instruktør, noe avhengig av hvor man bor i landet riktignok. Man får jo kjøpt det meste for penger. Problemet er vel heller at denne treningen ikke er gjort på en helgesamling eller tre. Så det kan fort bli veldig dyrt. Omtrent 3-500 000 kroner kanskje :o Og da er man jo like langt.

Ja man kan få kjøpt det meste for penger men spørsmålet er hva man får for pengene.. Det finnes mye rart som kaller seg instruktør/trener og jeg tviler ikke på at en del ville tatt på seg oppgaven selv om de manglet den nødvendige kompetanse. 

Som allerede nevnt, det forventes en hel av denne eventuelle hunden og jeg vil tro at hunden bør være over gjennomsnittet mentalt sterk. En 'vanlig' hund som blir utsatt for irrasjonell oppførsel fra eier( fra hundens synspunkt) gjentagne ganger, kan fort bli redd og usikker. Det vil ikke gavne hverken hunden eller eieren. Da kan det ende opp med at hunden blir en ekstra belastning for eier, istedet for en glede. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en god del erfaring med akkurat det du sliter med, og mitt tips er: kjøp deg en hund, MEN for guds skyld, kjøp deg ein hund av ein skikkelig oppdretter.  Veit ikkje kor mange det finnes av på doodle, viser seg at mange som avler på desse berre gjer det for pengenes skyld, og da er sjansen for å få en hund som er stabil mindre enn visst du velger en seriøs oppdretter som tenker helse og gemytt. 

Når tiden har kommet,  og hunden er i hus, kos deg med denne masse. La den oppleve mange ting for å bli trygg, men også viktig å huske at en kvalp treng masse søvn, nokon søv over 20 tima i døgnet. Og når det kommer til kurs, så synes eg det er DU som skal trene den, om andre gjer det får du ikkje samme båndet til hunden din. Og er du usikker, så leit deg fram etter en instruktør som du lika og som du synes har rette treningsfilosofien og går heller fleire kurs mrd samme person, enn å bytte instruktører fleire ganger. Da slepp du å forholde deg til fleire treningsfilosofier. 

Veit altfor godt korleis du har det, eg har det slik som du sjølv. Alfa og omega for deg vil vere å skaffe deg en hund fra ett godt oppdrett, deretter kommer det meste av seg sjølv om du tar kurs og er konsekvent. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ligger Norge langt etter når det gjelder det med utdanning av service- eller assistanse-hunder for f.eks autistiske brukere. I endel andre land er dette arbeidet kommet mye lengre. En av foregangs-personene når det gjelder denne typen bruk av service-hund er Yariv Ben Yosef. Han startet prosjektet med opptrening av assistanse-hunder både for autister, for alzheimer-pasienter og for epileptikere i Israel, men skolen hans holder nå til i Australia: http://www.dservicedogs.com/australia_index.htm 

Vet ikke om det finnes hundetrenere med kompetanse og kunnskap nok her i Norge til å kunne hjelpe deg med å trene opp en slik hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18. september 2017 at 7:17 PM, tillien skrev:

Jeg tror det skal være mulig å få tak i en instruktør, noe avhengig av hvor man bor i landet riktignok. Man får jo kjøpt det meste for penger. Problemet er vel heller at denne treningen ikke er gjort på en helgesamling eller tre. Så det kan fort bli veldig dyrt. Omtrent 3-500 000 kroner kanskje :o Og da er man jo like langt.

Om alt på videoene og angst/stress-varsling er det du ønsker deg, så tror jeg du har kommet til rett konklusjon. Det er avanserte "øvelser" og vil ikke kunne trenes med et møte med instruktør nå og da. Og jobben starter allerede med valg av valp. Valp fra en kennel som avler bevisst til slik bruk, og selv blant disse valpene tester man hvem som er egnet.

Men kan du ha hund som ikke kan hjelpe deg med alt dette? Ønsker du det? For å trene hunden til å tolerere anfallene dine burde vel være mulig. Jeg spør bare fordi jeg synes det er trist om du må gi opp drømmen om en hund om du ikke kan få en servicehund. Selv om den ikke blir trent til alt du kunne ha bruk for, så kan hundehold ha en rekke helsefordeler. Redusert stress og angst er en av dem. Mer fysisk aktivitet. Om man trener med andre, en mulighet for å treffe andre mennesker. Og om du har problemer med å ta pauser så har du plutselig en som krever at du tar pauser fra det du holder på med. Flere ganger om dagen. Den må ha mat, tur, kos, lek, hjernetrim og oppmerksomhet. Minst et par timer om dagen, i forskjellig lengde og spredt ut over dagen. Jeg bare tenker høyt her, altså ... Regner med du har folk rundt deg som kjenner deg (slekt, venner, helsevesen) som du kan diskutere det med.

 

Ja, det er mange fordeler med å ha hund, selv om den ikke kan alt den helst burde. Du har helt rett i alt du sier. Det aller minste kravet for meg, er at hunden tolerer anfall, og legger seg ved siden av meg når jeg har disse så jeg kan stryke på den. Takk for fint svar!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...