Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Recommended Posts

Skrevet
32 minutes ago, Anooni said:

Du, det skal du få tro! Og det trodde jeg også helt til vi regelrett gikk oss på en elg. Da må jeg si jeg ble dypt skuffa over hvor egoistisk de var, altså :lol: 

:lol: Makan ! Ikke noe å ha med seg i krigen altså? :o 

 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

Skrevet

Jeg har aldri hatt små hunder, men JA jeg føler meg mye tryggere av å ha mine hunder sammen med meg. Tar de gjerne med ut i gangen hvis fremmede banker på.  Mine er STORE, så de legges merke til. En av fordelene med å ha store hunder. Men også negativt for folk flest er skeptisk.

 

Skrevet

Nei, jeg trenger ikke hund, stor eller liten, til å føle meg trygg. Jeg er heller ikke spesielt redd for å bli voldtatt eller utsatt for blind vold sånn i hverdagen. De gangene jeg har tenkt at det var en mulighet for sånt, har som regel vært i situasjoner der det var mulighet for sånt - etter at utesteder har stengt eller på nachspiel, altså da folk går hjem etter en kveld med "moro". At noen går bak meg på gata er ikke spesielt skremmende så sant de ikke følger meg til døra :P  

Skrevet

Jeg føler meg helt klart mye tryggere med Tidi, selv om hun elsker alt og alle. Jeg merker forskjell bare jeg går på gaten i byen. "Alle" skal hilse på den lille hunden, de fleste går bue rundt Tidi som er noe større og er mørk i fargen. 

Etter slike historier om jenter som blir voldtatt på joggetur så er jeg veldig glad i å ha med meg hundene ut på kvelden når det er mørkt. Her forleden hadde jeg med begge hundene da jeg skulle ut å se på nordlys, og jeg følte meg helt trygg når jeg visste at jeg hadde de med meg, og at de kom til å gi en lyd om det kom noen. En gang da jeg var på tur i skogen i mørket hørte jeg masse kvister som knakk, og jeg tenkte at det var en voldtektsmann :lol: Kanskje sykt å tenke, men jeg tenkte nå så. Jeg hadde bare Tidi med, og jeg prøvde å be henne om å løpe å ta mannen! Det hadde hun ikke tenkt til, for det var ikke en mann, men en hjort :lol: Anyways, det var godt å ha henne der i den situasjonen og føle at hun kunne skremt eller forsvart meg, uten at jeg tror hun egentlig ville gjort det. Men følelsen av at jeg tror hun kan, den er god å ha med seg :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, comit skrev:

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

Det vet ikke de andre. Og tør de ta sjangsen? Jeg ville glatt sagt at mine var trent opp til å angripe ved kommando, hvis jeg ble truet. Så får man håpe på at de da ikke tar sjangsen..  Folk flest vet ikke om at så få hunder faktisk kan forsvare eieren. Tror hvermannsen tror hunder gjør det i fare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er skikkelig pingle ute i mørket alene, og følte meg mye tryggere med rottisen eller bc'n enn chihuahuaen:D BC'n ga klart beskjed om noen kom får nært/virket truende. Hun virket ganske truende, og (desverre) var det en god del som holdt seg et stykke unna henne. Om hun hadde gjort noe vet jeg ikke. Hun reagerte ofte om folk snakket høylydt til meg(inkludert min far:teehe:) og glefset mot noen et par ganger under "lekeslåssing/tøys". 

 

Å bare det at hun varslet var egentlig ganske betryggende. Begynte hun å knurre, ba jeg henne bare gå å sjekke det ut. 

 

Nå skal det dies at hun alltid har vært en nervøs type, og det har vært frykt som har ligget bak. Så selv om jeg følte meg "tryggere", er det absolutt noe jeg skulle ønske hun kunne slippe. 

Skrevet

Hjemme føler jeg meg 100% trygg med Midas. Det er fordi han går ut av sitt gode skinn om noen lusker rundt dørene her. Det var noen her en gang som ringte på og så gadd jeg ikke åpne, så begynte de å gå rundt huset og banke på vinduene... Da klikket Midas fullstendig. Han står med lav bakpart og utvidede nesebor og bjeffer av all sin kraft. Hadde mennesket kommet inn derimot ville han bare blitt overhappy og tigget kos. Men det vet ikke de som eventuelt prøver å komme seg ubedt inn her. På tur er han særdeles lite avskrekkende egentlig, men jeg føler meg tryggere med han enn uten. Han er ikke spesielt stor, og han ser ikke mye skummel ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...