Mor byttet barnehage-mente de ansatte var for tykke

[rosinbolle]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har aldri brukt str 32, ikke engang som tenåring, da jeg var 161 høy og veide 45 kg. Da handla jeg klær i barnebutikken eller hadde for store klær. Det fantes ikke str 32 i annet enn spesialforetninger den gangen. Men om vi ser bort fra størrelse 32, som bare gjelder en liten promille av alle voksne damer, så nei - det er ikke revnende likegyldig hva størrelseslappen sier. Det er ikke revnende likegyldig at klær downsizes, så folk som før har brukt 38/40, brått må bruke 42/44 til tross for at høyde og vekt er den samme. Eller fra medium til large/ekstra large, for den saks skyld. Fordi folk får et forvridd syn på hva som er normalt og sunt, og ikke. Bare se på diskusjonen om størrelse 32. Det er ikke normalt at voksne damer trenger klær med samme mål som 10 åringer. 

Det kommer da helt an på kroppsform. Jeg brukte 32 i flere år, før jeg gikk over til 34 og større. Jeg handla stort sett på HM og Bik Bok på den tida. Jeg kjenner flere lave, men normalt slanke mennesker som bruker 32. Og hva så om det ikke er flest folk som bruker den størrelsen, skal den liksom ikke være tilgjengelig da? Det finnes da både egne avdelinger og spesialbutikker for store mennesker, skjønner ikke at det skal være et problem for gjennomsnittsmennesket. Jeg synes ikke downsizing er et problem, all den tid man har samme form uansett om det står 38 eller 42 på lappen. So what? Det har INGEN praktisk forskjell. Det eneste problemet jeg kan se er at størrelsene er litt forskjellige fra butikk til butikk, slik at det er litt vanskelig å vite størrelsen sin fra et sted til et annet. En tur i prøverommet pleier å løse det. Jeg er da samme mennesket uansett om jeg handler på HM og kjøper 36 eller om jeg går på Bik Bok og må inn i 38. Jeg har ikke magisk blitt større på turen fra en butikk til en annen... Det er bare et tall. 

[Tuvane]

Just now, 2ne said:

Det er ikke normalt at voksne damer trenger klær med samme mål som 10 åringer. 

Men det er faktisk noen voksne damer som er veldig veldig lave, og mindre enn 10-åringer både i høyde og bredde, og jeg skjønner jo også at disse ønsker seg klær fra andre steder enn barneavdelingen. Jeg har null problem med at det finnes en stor "range" av størrelser, så lenge det går begge veier.

Kommer man fra en familie der alle er veldig lave og tynne, så skal man jo også få lov til å kle seg i voksenklær, akkurat som folk som er større skal få lov til, uten at idealstørrelsen trenger å være verken 32 eller 56.

[Kaja]

2 hours ago, 2ne said:

Hvilken holdning mener du man må endre? 

 

Holdningen om at det er "krise" hva som står på merkelappen. Jeg bruker L i noen merker, og S i andre. 
Det viktige er jo at klærne passer, og sitter slik man vil. Ikke om det står s eller l på merkelappen. 

Om det er vanskelig å bestille klær på nett, fordi en M i en butikk, ikke nødvendigvis er en M i en annen, 
Så har de aller fleste nettbutikker str. guide, så får man måle da. 

Det prates og prates og prates om disse klærne som er merket L men man syns de er en S. Javel? Hva så? 
Om det (også) er et problem for den gjengse befolkning, så får man begynne der da. Folk ER alt for opptatt av hva det står på 
merkelappen. Det er DEN holdninga jeg vil frem til. 

Kroppshysteri i det hele tatt, jeg syns ingenting imot all denne fremelskingen av overvekt heller, ei heller framelsking av undervekt.
Overvekt er et stort problem i store deler verden. Men det er ikke "lov" å snakke om det. Det er ikke greit å mobbe, og være ufin. 
Men man må kunne sette søkelys på det uten at det blir ramaskrik. Det er et reelt folkeproblem liksom. 

[Annik]

Føler forresten for å legge til en ting til...

Under så godt som hele oppveksten min har jeg fått spørsmålet "ble du mobba for høyden din?" med en slags forventing om at det ville vært helt normalt, jeg var jo tross alt utenfor "normalen" angående høyde. Mange ble oppriktig overrasket da jeg kunne fortelle at jeg aldri har blitt mobba og at jeg hadde venner. På tross av størrelsen min. 

[Emilie]

1 minutt siden, Kaja skrev:

Holdningen om at det er "krise" hva som står på merkelappen. Jeg bruker L i noen merker, og S i andre. 
Det viktige er jo at klærne passer, og sitter slik man vil. Ikke om det står s eller l på merkelappen. 

Om det er vanskelig å bestille klær på nett, fordi en M i en butikk, ikke nødvendigvis er en M i en annen, 
Så har de aller fleste nettbutikker str. guide, så får man måle da. 

Det prates og prates og prates om disse klærne som er merket L men man syns de er en S. Javel? Hva så? 
Om det (også) er et problem for den gjengse befolkning, så får man begynne der da. Folk ER alt for opptatt av hva det står på 
merkelappen. Det er DEN holdninga jeg vil frem til. 

Kroppshysteri i det hele tatt, jeg syns ingenting imot all denne fremelskingen av overvekt heller, ei heller framelsking av undervekt.
Overvekt er et stort problem i store deler verden. Men det er ikke "lov" å snakke om det. Det er ikke greit å mobbe, og være ufin. 
Men man må kunne sette søkelys på det uten at det blir ramaskrik. Det er et reelt folkeproblem liksom. 

Fremelsking av overvekt? Hvor? 

[Siri]

1 minutt siden, Kaja skrev:

Holdningen om at det er "krise" hva som står på merkelappen. Jeg bruker L i noen merker, og S i andre. 
Det viktige er jo at klærne passer, og sitter slik man vil. Ikke om det står s eller l på merkelappen. 

Jeg synes det er greit at det er en viss forutsigbarhet når jeg leiter etter klær, jeg... som når man velger å kjøpe rasehund framfor en mix av alt mulig. Da trenger jeg ikke å ta med meg 4 bukser i prøverommet når jeg bare trenger en... f eks. 

1 minutt siden, Kaja skrev:

Om det er vanskelig å bestille klær på nett, fordi en M i en butikk, ikke nødvendigvis er en M i en annen, 
Så har de aller fleste nettbutikker str. guide, så får man måle da. 

Det er mulig du er supergod på å måle deg selv - jeg er det ikke. Jeg har forsøkt å handle klær på nettet (sånne "vanlige" klær som man bruker til hverdags... jeg har ikke en eneste gang greid å bestille korrekt størrelse). 

Jeg er vel en sånn passe normal person - med en BMI på akkurat medium. Jeg foretrekker å handle typiske merker som Fjällräven etc - de er forutsigbare og har beholdt sine størrelse siden jeg kjøpte min første bukse i 1988. Jeg kan fortsatt bruke de buksene jeg kjøpte da (ok - litt trangere er de, men jeg får dem greit på meg). Jeg bruker typisk str 42. Skal jeg ikle meg t-skjorter, må jeg oftest opp i XL for at de skal være romslige nok (og jeg har verken veldig breie skuldre eller er utstyrt med særlig til puppestell). I fjor skulle jeg kjøpe meg ny vinterjakke... jeg forventer liksom at vinterjakker er litt romslige siden jeg regner med man må ha litt ekstra klær under. Jeg greide knapt å få igjen glidelåsen på en jakke i størrelse 48... og da hadde jeg kun t-skjorte under. Det er noe med at det føles helt feil å måtte opp i herrestørrelser når man er en ganske normal kjerring... 

BikBok  har jeg ikke satt mine bein i de siste 15 årene - selv før den tid hadde de alt for små klær som jeg ikke fant i store nok størrelser. 

[Kaja]

36 minutes ago, Emilie said:

Fremelsking av overvekt? Hvor? 

Editert for å legge til: 
Man ser da det overalt. Ikke fremelsking av OVERVEKTEN, men denne oppfordringen til å "være som man er, og være glad i seg selv uansett" (og det skal man jo også) men når disse "frontpersonene" er sykelig og så overvektige at det er farlig for dem, så syns jeg ikke det er greit. Det har tatt helt av i media i de siste årene, og det er bra at det settes mer fokus på at man skal ha det bra med seg selv, men det har tatt av litt i feil retning. 

 

32 minutes ago, Siri said:

Jeg synes det er greit at det er en viss forutsigbarhet når jeg leiter etter klær, jeg... som når man velger å kjøpe rasehund framfor en mix av alt mulig. Da trenger jeg ikke å ta med meg 4 bukser i prøverommet når jeg bare trenger en... f eks. 

Det er mulig du er supergod på å måle deg selv - jeg er det ikke. Jeg har forsøkt å handle klær på nettet (sånne "vanlige" klær som man bruker til hverdags... jeg har ikke en eneste gang greid å bestille korrekt størrelse). 

Jeg er vel en sånn passe normal person - med en BMI på akkurat medium. Jeg foretrekker å handle typiske merker som Fjällräven etc - de er forutsigbare og har beholdt sine størrelse siden jeg kjøpte min første bukse i 1988. Jeg kan fortsatt bruke de buksene jeg kjøpte da (ok - litt trangere er de, men jeg får dem greit på meg). Jeg bruker typisk str 42. Skal jeg ikle meg t-skjorter, må jeg oftest opp i XL for at de skal være romslige nok (og jeg har verken veldig breie skuldre eller er utstyrt med særlig til puppestell). I fjor skulle jeg kjøpe meg ny vinterjakke... jeg forventer liksom at vinterjakker er litt romslige siden jeg regner med man må ha litt ekstra klær under. Jeg greide knapt å få igjen glidelåsen på en jakke i størrelse 48... og da hadde jeg kun t-skjorte under. Det er noe med at det føles helt feil å måtte opp i herrestørrelser når man er en ganske normal kjerring... 

BikBok  har jeg ikke satt mine bein i de siste 15 årene - selv før den tid hadde de alt for små klær som jeg ikke fant i store nok størrelser. 

Poenget mitt var at folk får dårlig selvbide av at de må opp i L i stedet for M i noen merker. Da er det den holdningen som må jobbes med. Fram til klesbransjen blir enig med seg selv om hva som er hva og blir mer like. 

Det er ikke så vanskelig å måle seg selv, altså

[Tuvane]

Just now, Kaja said:

Ehm. Overalt? 

Jeg kan ikke akkurat si at det på noen måte ble "fremelsket" da jeg var overvektig. Jeg merker STOR forskjell på måten folk ser på meg nå, versus hvordan de så på meg da jeg var overvektig. Samme med måten man blir behandlet på av folk man ikke kjenner fra før av. Men med mindre man har vært eller er overvektig selv og opplevd det, så legger man kanskje ikke merke til det.

Ikke føler man seg så veldig fremelsket når man ikke passer inn i noe som helst av klær i vanlige klesbutikker, men blir henvist til "telt"-avdelingen med et dårlig utvalg uformelige "kjerringklær".

I tillegg vet man at en stor del av normalvektige mennesker mener at overvektige mennesker er dumme, late og usympatiske... I USA blir overvektige diskriminert, har vanskeligere for å få jobb og får også dårligere lønn. http://www.vg.no/forbruker/helse/vektklubb-no/overvektige-moetes-med-fordommer-og-haan/a/10080325/

Denne sjarmerende fyren mener at overvektige mennesker er kvalmende og støtende... http://www.side2.no/aktuelt/fitnesstrener-til-overvektige---dere-er-ikke-vakre-dere-er-late/3422811653.html

«Fordommer mot fete er helt berettiget og bør oppmuntres. Folk med respekt for seg selv legger ikke på seg 25 kilo. Du kan like det eller ei, men det sier faktisk noe om deg som person.»  http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme

Hvordan mener du egentlig at overvekt blir fremelsket?

[Gjest]

22 minutter siden, Kaja skrev:

Editert for å legge til: 
Man ser da det overalt. Ikke fremelsking av OVERVEKTEN, men denne oppfordringen til å "være som man er, og være glad i seg selv uansett" (og det skal man jo også) men når disse "frontpersonene" er sykelig og så overvektige at det er farlig for dem, så syns jeg ikke det er greit. Det har tatt helt av i media i de siste årene, og det er bra at det settes mer fokus på at man skal ha det bra med seg selv, men det har tatt av litt i feil retning. 

 

Poenget mitt var at folk får dårlig selvbide av at de må opp i L i stedet for M i noen merker. Da er det den holdningen som må jobbes med. Fram til klesbransjen blir enig med seg selv om hva som er hva og blir mer like. 

Det er ikke så vanskelig å måle seg selv, altså

Oi det har jeg aldri sett? Kun sett at de modellene som liksom skal være +size bare er "ikke undervektige. " 

Så hvilke frontpersoner er det?

[Emilie]

1 time siden, Kaja skrev:

Editert for å legge til: 
Man ser da det overalt. Ikke fremelsking av OVERVEKTEN, men denne oppfordringen til å "være som man er, og være glad i seg selv uansett" (og det skal man jo også) men når disse "frontpersonene" er sykelig og så overvektige at det er farlig for dem, så syns jeg ikke det er greit. Det har tatt helt av i media i de siste årene, og det er bra at det settes mer fokus på at man skal ha det bra med seg selv, men det har tatt av litt i feil retning. 

 

Poenget mitt var at folk får dårlig selvbide av at de må opp i L i stedet for M i noen merker. Da er det den holdningen som må jobbes med. Fram til klesbransjen blir enig med seg selv om hva som er hva og blir mer like. 

Det er ikke så vanskelig å måle seg selv, altså

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at det å elske seg selv uansett hvor stor eller liten man er - og vise det - er fremelsking av overvekt. Mener du at det er fint å elske seg selv og den kroppen man har, også om man er overvektig, så lenge man bare ikke viser den til noen? 

[Guest 2ne]

Jeg lever åpenbart ikke i samme verden som flere av dere her. 

For det første. Jeg var 161 cm "høy". Det er ikke spesielt høyt. Jeg veide 45 kg. Hvordan kroppsform mener du bør være problematisk med de tallene, @rosinbolle? Jeg veide bare 2-3 kg unna det føre jul ifjor, det er omtrent ingen former med de tallene der, faktisk. 

For det andre. Jeg sa ikke at man ikke skal få voksenklær når man trenger str 32. Det er bare idiotisk å fremme det som både ønskelig og normalt med str 32, da de aller færreste voksne kvinner har mål som en 10åring. Hvilket man ofte ser på tilbudsstativer, det er en overvekt av klær i 32 og 34, xxs og xs der. Klesbransjen bør ta et hint snart, liksom. 

@Kaja du motsier deg selv litt. Vi kan ikke både være fornøyd med hvordan vi er og bruke de klærne vi gjør uten å bry oss om størrelsen, og samtidig mene at det er en fremelsking av overvekt å påpeke at det er normalt å være en str 38-40, kanskje til og med 42. Jeg syns forøvrig at jeg og flere andre her har argumentert godt for at det er BS at overvekt fremelskes, så det gidder jeg ikke en gang til. At man oppforder folk til å være fornøyd med seg selv, som du og mener at man bør være, betyr ikke at man fremelsker overvekt. 

 

[Tuvane]

1 hour ago, Kaja said:

Editert for å legge til: 
Man ser da det overalt. Ikke fremelsking av OVERVEKTEN, men denne oppfordringen til å "være som man er, og være glad i seg selv uansett" (og det skal man jo også) men når disse "frontpersonene" er sykelig og så overvektige at det er farlig for dem, så syns jeg ikke det er greit. Det har tatt helt av i media i de siste årene, og det er bra at det settes mer fokus på at man skal ha det bra med seg selv, men det har tatt av litt i feil retning.

Hvor mange av disse sykelig overvektige frontpersonene har vi egentlig, versus de undervektige kjendisene som fronter det motsatte idealet? Som stadig vekk legges inn på rehab pga spiseforstyrrelser og/eller rus/alkoholmisbruk?

Hadde overvektige hatt det like bra med seg selv som normalvektige, så vil jeg tro at forekomsten av psykiske lidelser blant overvektige ville ha blitt redusert (den er nemlig høyere enn hos normalvektige)...

Så jeg tror ikke det er så veldig dumt at folk skal få lov til å være den de er, uten at de blir sett ned på fordi de er overvektige, har rødt hår, bruker briller eller er fra Somalia. Så denne såkalte "fremelskingen" som jeg ikke har sett så mye til, må gjerne ta av litt mer, sånn at folk i fremtiden kanskje ser på overvektige som helt normale mennesker, ikke som "dumme, late og usympatiske"...

Og nei, jeg sier ikke at fedme er SUNT, men det er langt sunnere å være feit og elske seg selv som man er, enn å være feit og hate seg selv og kroppen sin.

[Elisabeth00]

Det er et vitkig tema som blir tatt opp. Ja, man skal være fornøyd med seg selv og elske seg selv, samtidig må det være åpenhet om at helseskadelig vekt ikke er bra. Hvor går grensen? Hvilken sykelig vekt det er ok å være fornøyd med? 

Om jeg hadde sakt jeg var fornøyd med vekta/kroppen da jeg var kraftig undervektig hadde folk reagert - og med god grunn. Sykelig vekt bør ikke framelskes som noe positivt.

 

Ifølge Verdens helseorganisasjon gir et midjemål på 80 cm økt helserisiko for kvinner (overvekt), og 88 cm er grensen for betydelig økt helserisiko (fedme). På HM tilsvarer det fra 46 og opp, så jeg har ingen tro på at påstanden om at HM selger miniklær. At slanke kvinner må opp i XL (størrelse 48-50, midjemål 94-100) er neppe særlig utbredt...

[Siri]

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Ifølge Verdens helseorganisasjon gir et midjemål på 80 cm økt helserisiko for kvinner (overvekt), og 88 cm er grensen for betydelig økt helserisiko (fedme). På HM tilsvarer det fra 46 og opp, så jeg har ingen tro på at påstanden om at HM selger miniklær.At slanke kvinner må opp i XL (størrelse 48-50, midjemål 94-100) er neppe særlig utbredt...

Er XL definert som det samme som str 48-50?
Nå måtte jeg måle... midjemål på 81 cm... Jeg har mao økt helserisiko og overvekt... Jeg er 172 cm og 70kg og ser sånn ut: 

Denne kroppen kom seg da ikke inn i en jakke i str 48... 

[Emilie]

10 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Det er et vitkig tema som blir tatt opp. Ja, man skal være fornøyd med seg selv og elske seg selv, samtidig må det være åpenhet om at helseskadelig vekt ikke er bra. Hvor går grensen? Hvilken sykelig vekt det er ok å være fornøyd med? 

Du mener hvor grensen skal gå for å kunne elske seg selv, og når man eventuelt bør begynne å skamme seg? 

[Elisabeth00]

HM har definert sine størrelser sånn, men det finnes ingen universelle regler.

https://m.hm.com/no/sizeguide/sizeguide_ladies

Størrelse 48 kan være alt fra livvidde 80 til 100. Det spørs på merke

[Elisabeth00]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Du mener hvor grensen skal gå for å kunne elske seg selv, og når man eventuelt bør begynne å skamme seg? 

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller. 

[Raksha]

4 minutes ago, Elisabeth00 said:

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller. 

Den likte jeg! 

[Emilie]

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller. 

Men det er jo ingen i denne tråden som har sagt i mot dette. Uenighetene dukker vel mer opp i det noen, som ikke er helt innafor det klassisk "veldreide" idealet, våger å fremstå som vakker. Overvekt er ikke en sykdom, det er ikke helsebringende, men hvilke idealer her i denne verden er det som fremstår som utpreget kjernesunn? Det er ikke snakk om å fremelske sykdom. Om noen poserer med syrearr over hele kroppen, går det faktisk an å se noe vakkert i det også. Jeg tror allikevel ikke intensjonen ved å vise seg frem med sine "skavanker", er et forsøk på å promotere syrebading. Ser du hvor jeg vil hen? 

[rosinbolle]

@2ne jeg skjønner ikke helt hva du mener? Det er du som har et problem med størrelse 32, ikke jeg. Rosinbolle 18 år var 163 cm og 45 kg og passa fint i 32. Rosinbolle 28 år er fortsatt 163 cm, men definitivt ikke 45 kg lenger. Det betyr ikke at det var usunt (for det var det ikke, det var bare sånn jeg var). Det betyr heller ikke at det er "ønskelig". Det betyr bare at det er et behov for at str 32 finnes, for jeg var neppe unik. Hva så om det ikke er noe særlig med former? Noen ser sånn ut! Det er innafor normalen! Jeg skjønner ikke hvorfor det provoserer deg at str 32 finnes på HM? Det provoserer ikke meg at str 48 finnes selv om jeg ikke bruker den størrelsen. Hva så om ikke den gjengse nordkvinne er str 32 eller 48? Str 38/40 finnes jo! Er man 70 cm rundt livet er man 70 cm rundt livet uansett om det står 38 eller 40 på lappen

[Tuvane]

1 hour ago, Elisabeth00 said:

Ifølge Verdens helseorganisasjon gir et midjemål på 80 cm økt helserisiko for kvinner (overvekt), og 88 cm er grensen for betydelig økt helserisiko (fedme). På HM tilsvarer det fra 46 og opp, så jeg har ingen tro på at påstanden om at HM selger miniklær. At slanke kvinner må opp i XL (størrelse 48-50, midjemål 94-100) er neppe særlig utbredt...

Livvidden er jo sånn at plagget AKKURAT sitter som et pølseskinn (hvis man går direkte etter livvidden). Jeg er ca 70 i midjen, men jeg kjøper ikke S i topper hos H&M, da ser jeg jo helt sprengt ut...

1 hour ago, Elisabeth00 said:

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller. 

De fleste som er overvektige er nok rimelig klar over at det ikke er sunt, så akkurat DET tror jeg ikke vi skal bekymre oss over. At det er usunt å være overvektig blir jo frontet på fremsiden av avisene et par ganger i uka, på forsiden av diverse ukeblad, for ikke å snakke om all reklamen man møter på internett og ellers.

[Guest lijenta]

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Livvidden er jo sånn at plagget AKKURAT sitter som et pølseskinn (hvis man går direkte etter livvidden). Jeg er ca 70 i midjen, men jeg kjøper ikke S i topper hos H&M, da ser jeg jo helt sprengt ut...

De fleste som er overvektige er nok rimelig klar over at det ikke er sunt, så akkurat DET tror jeg ikke vi skal bekymre oss over. At det er usunt å være overvektig blir jo frontet på fremsiden av avisene et par ganger i uka, på forsiden av diverse ukeblad, for ikke å snakke om all reklamen man møter på internett og ellers.

Men den ene uka så er det di lekre flotte kaloribombene av noen kaker for så å være gå på denne kuren og mist ti kg for neste uke ja san går nå dagen. Og er du i butikken så er det faktisk kaloribombene som er kvikfiks altså hvis du er sulten når du går i butikken Det og en mer stillesittende hverdag gjør at vi eser utover

[Nemi1]

Jeg tenker at hva folk veier er en personlig sak, og jeg ville aldri kommentert andres vekt. Dog har jeg erfaring fra at om man ikke veier all verden, syns alle de har rett til å kommentere det. Det gjelder også helt fremmede damer, som syns det er helt greit å si til meg : hvorfor er du så tynn. Tror du at du er fin når du er så tynn, osv osv. (Legen min oppfatter meg dog som normalvektig, jeg også)

Så min personlige, subjektive oppfatning er at "alle" syns at de som er  på den lette siden av skalaen, har valgt dette selv,  og  at de selv er i sin fulle rett til å kommentere og "rettlede" den tynne. Jeg skulle ønske at det var mer gjensidig respekt, og at vekt og størrelse ikke  ble oppfattet som så viktig i mellommenneskelige forhold.

[rosinbolle]

14 minutter siden, Nemi1 skrev:

Jeg tenker at hva folk veier er en personlig sak, og jeg ville aldri kommentert andres vekt. Dog har jeg erfaring fra at om man ikke veier all verden, syns alle de har rett til å kommentere det. Det gjelder også helt fremmede damer, som syns det er helt greit å si til meg : hvorfor er du så tynn. Tror du at du er fin når du er så tynn, osv osv. (Legen min oppfatter meg dog som normalvektig, jeg også)

Så min personlige, subjektive oppfatning er at "alle" syns at de som er  på den lette siden av skalaen, har valgt dette selv,  og  at de selv er i sin fulle rett til å kommentere og "rettlede" den tynne. Jeg skulle ønske at det var mer gjensidig respekt, og at vekt og størrelse ikke  ble oppfattet som så viktig i mellommenneskelige forhold.

Dette. 

[Guest 2ne]

2 hours ago, rosinbolle said:

@2ne jeg skjønner ikke helt hva du mener? Det er du som har et problem med størrelse 32, ikke jeg. Rosinbolle 18 år var 163 cm og 45 kg og passa fint i 32. Rosinbolle 28 år er fortsatt 163 cm, men definitivt ikke 45 kg lenger. Det betyr ikke at det var usunt (for det var det ikke, det var bare sånn jeg var). Det betyr heller ikke at det er "ønskelig". Det betyr bare at det er et behov for at str 32 finnes, for jeg var neppe unik. Hva så om det ikke er noe særlig med former? Noen ser sånn ut! Det er innafor normalen! Jeg skjønner ikke hvorfor det provoserer deg at str 32 finnes på HM? Det provoserer ikke meg at str 48 finnes selv om jeg ikke bruker den størrelsen. Hva så om ikke den gjengse nordkvinne er str 32 eller 48? Str 38/40 finnes jo! Er man 70 cm rundt livet er man 70 cm rundt livet uansett om det står 38 eller 40 på lappen

Provoserer meg, liksom. Folk kan ikke noe for at de er små. Jeg sleit med det under hele oppveksten at folk skulle uttale seg om vekta mi, hva jeg spiste, hvor jeg fikk kjøpt klær hen. Jeg var til og med hos legen for å få fastslått at jeg var frisk. Jeg har null problemer med at det selges str 32 i butikker, det er bare fint det, for de som bruker str 32. Det jeg har problemer med, er at det fremelskes, for å bruke et mye benyttet ord i denne diskusjonen. Som sagt, jeg lever åpenbart ikke i den samme verden som dere, der jeg var sykelig tynn som ung i forrige årtusen, har det nå i dag blitt et ideal og/eller "normalt" å være xxs, xs og s. Det er ikke akkurat å fremelske fedme.