Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinveisinfeksjon/vaginitt komplisert


komora
 Share

Recommended Posts

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, komora said:

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Er dette noe ala det dere slet med @PsychoLynx ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes dere får dårlig informasjon fra veterinæren, så kan dere evt oppsøke en annen veterinær for å høre også. Men første bud er jo å følge veterinærens anbefalinger i første omgang. 

Min valp fikk UVI og vaginitt da hun var liten, men UVI'en lot seg heldigvis knekke uten antibiotika. Jeg ga henne da tranebærkapsler i maten. Det gjorde jeg i mange måneder framover - og hun fikk aldri tilbake UVI'en heldigvis. Uveitt'en forsvant da hun fikk sin første løpetid.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være aktuelt med tilleggsbehandling med tranebær (eller annet som surgjør urinen)? Jeg vet ikke om det er bra å behandle BÅDE med antibiotika OG tranebær samtidig altså, så det er viktig å ta sånt med veterinæren først :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...