Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinveisinfeksjon/vaginitt komplisert


komora
 Share

Recommended Posts

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, komora said:

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Er dette noe ala det dere slet med @PsychoLynx ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes dere får dårlig informasjon fra veterinæren, så kan dere evt oppsøke en annen veterinær for å høre også. Men første bud er jo å følge veterinærens anbefalinger i første omgang. 

Min valp fikk UVI og vaginitt da hun var liten, men UVI'en lot seg heldigvis knekke uten antibiotika. Jeg ga henne da tranebærkapsler i maten. Det gjorde jeg i mange måneder framover - og hun fikk aldri tilbake UVI'en heldigvis. Uveitt'en forsvant da hun fikk sin første løpetid.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være aktuelt med tilleggsbehandling med tranebær (eller annet som surgjør urinen)? Jeg vet ikke om det er bra å behandle BÅDE med antibiotika OG tranebær samtidig altså, så det er viktig å ta sånt med veterinæren først :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...