Gå til innhold
Hundesonen.no

Diffuse plager, noe er galt!


Midas
 Share

Recommended Posts

2 hours ago, Sprettballen said:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta.  Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør d

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison.  Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sit

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Midas said:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Det er vanlig å starte med høy dose kortison når man behandler leddgikt, også på folk, altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Midas skrev:

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Turb skrev:

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Just now, Midas said:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Nei, det er jeg klar over. Det blir i første omgang blodprøver og UL. Og hvis vi ikke finner noe så må vi ta røntgen for å se om det "bare" er forkalkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Midas skrev:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

ANA test vil slå ut om hunden har visse former for antistoffer mot egen kropp. Det sier noe om typen autoimmun sykdom, men ikke om de har eller ikke. Min hund hadde feks negativ ANAtest, mens to søstre har hatt positiv ANAtest. Men det er en måte å lære noe om sykdomsbildet. Kortison demper immunforsvaret og vil derfor gi symptomfri hund, siden det er hundens eget immunforsvar som angriper kroppen. Det er viktig å sette inn kortison tidlig, ellers kan man få permanente leddforandringer som gir smerter.
Send meg en pm om du vil vite mer. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men kjenner til et par veterinærer som er veldig dyktige på dette. 

Generelt opplever jeg at veterinærer kan lite om de sykdommene som går under samlenavnet tollersyke. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 2ne skrev:

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

4 timer siden, Midas skrev:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Åh, det var jeg ikke klar over. På så små vedlikeholdsdoser ville jeg ikke bekymra meg nei. Det er jo nesten ingenting. Selvfølgelig enig i at man heller setter hunden på kortison enn å avlive. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Med den helsa han har hatt de to siste årene så tror jeg dessverre ikke han blir så gammel ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
33 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Ja, man kjøper seg tid med kortison. Det er liksom poenget med sykdommer som dette. En hund som settes på kortison for resten av dens liv ville ikke blitt en gammel hund uten kortisonen heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Belgerpia skrev:

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Sorry, my bad :) Trodde den var yngre. Fikk inntrykk av det. Enig med deg. Den er ikke veldig ung lenger når den er 7,5. Jeg er åpenbart ikke så flink til å lese alltid :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært til den nye veterinæren. 
Første runde ble han lyttet på og prostata undersøkt. Blodprøver og røntging ble avventet fordi når han skal ta blodprøver og røntges må han sederes, og for å slippe å sedere to ganger og siden han hadde kortison i kroppen måtte vi vente noen dager. 
I dag har vi vært der igjen og røntget igjennom hele hunden. Nye blodprøver ble tatt, for de var særdeles mangelfulle de som kom fra den første klinikken. Han ble røntget fra topp til tå. 
Han har noe som likner veldig på en svulst på hjertet :icon_cry:
Vi tok røntgen av brystet fra flere vinkler for å forsikre oss om at det ikke lå utenfor, men det ligger i hjertet. En stor flekk. 
Etter røntgen tok vi ultralyd, men uten det beste utstyret for ultralyd på hjerte så ble det litt så som så, men også der så vi flekken. 
Det stemmer så godt med symptomene han har vist, med å være sliten og slapp og fort andpusten. Smertene det har sett ut som han har hatt kan være rett og slett dårlig med næring og oksygen til muskler hvis hjertet jobber dårlig. 
Han skal til hjertespesialist for å få bekreftet/avkreftet at det er en svulst vi har med å gjøre. Jeg skal ringe de i morgen og håper at vi får komme inn fort. Det kan hende det er en hjertesykdom som kan medisineres, men mest trolig er det svulst, også fordi han har en historie med mastcelletumorer. 

Dette er så j***** dårlig nytt og så vanvittig trist og vondt at jeg nesten ikke klarer å ta det innover meg. 
Jeg kan ha flaks og at det viser seg at det er en sykdom som kan medisineres, men det virker som hjertet har fått store skader siden han er såpass dårlig. Så det er dårlige utsikter for elskede gutten min :icon_cry:

Jeg er så glad for at jeg har fulgt min egen magefølelse og ikke trent som jeg ble anbefalt med han (utenom den idiotiske langturen), at jeg ikke har gitt meg og tatt for god fisk det den gamle veterinæren min sa, og at jeg har seponert medisinene når jeg så de ikke hadde noen effekt. Kortison kunne gjort mer skade enn hjelp på han i denne situasjonen. 

:icon_cry::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...