Gå til innhold
Hundesonen.no

Forberedelser


Guest SvartKrølltopp
 Share

Recommended Posts

Guest SvartKrølltopp

Hei og hu! Dette er sikkert en emne som er godt brukt allerede, men prøver likevel. Jeg tenker å skaffe en valp en god stund frem i tid, men tenker å være forberedt før valpen kommer i hus. Hvilke forberedelser gjorde dere ved anskaffelse av valp? På det økonomiske som bur, bilbur, leker etc. Hvordan kom dere fram til riktig type fôr, forsikring, bøker å lese osv osv osv... 

Jeg må f.eks få kjøpt en stasjonsvogn da jeg planlegger en større hund. Vil planlegge å ha alt tilrettelagt så jeg kun kan tilby det beste valpen fortjener, og samtidig ha alt klart for min egen del for å ikke møte på økonomiske hindringer slik at ting blir vanskelig for meg og valpis.

Tips? Hvordan la dere det opp?:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen av å ønske å ha alt på stell i alle fall. Ikke bare for å gjøre det best for valpen, men også for å ha noe å sysle med fram til dagen kom.

Det jeg har opplevd er at selv om det er en del man kan eller bør gjøre, så er det noe som man kan og bør se litt an. I alle fall om det koster mye penger. Det er ikke så lett å vite hva valpen foretrekker. Noen eksempler på det senere.

Jeg brukte mest tid på å valpesikre leiligheten. Den er liten, og gang, kjøkken og stue i åpen løsning. Det var dette området som ble sikret. Sperret slik at hunden ikke kunne komme inn under/bak sofaen hvor det er mange ledninger. Monterte router, modem mm godt opp på veggen. En improvisert hattehylle ble ny skohylle. Sørget for ingen løse ledninger. Det fungerte bra.

Kjøpte en rimelig hundeseng. Tiden har vist at hun foretrekker en gammel dyne med et fleecepledd rund - så godt sengen ikke ble så dyr. Kjøpte en del leker. Alle ble forsåvidt mottatt med glede, men ingenting slo sokker og dorullkjerner. Moralen er at leker kan være hva som helst - og pris eller om det ser morsomt ut for oss spiller ingen rolle. Kjøp inn noen få rimelige leker og se etterhvert hva hunden liker. For meg ble det feks etterhvert klart at dralek var noe hun elsket - det var det hun aller helst ville gjøre med sokkene - så der har jeg investert litt etterhvert. Brukes nå som belønning under trening. Og når hun klødde så i tennene, og hadde lært at ingentig skulle gnages på, så ble hun så desperat at hun begynte å frisere labbene sine - da ble de kjøpt noe hun kunne gnage på. Feks kong. Merket også at seler og halsbånd vokser de ut av raskt - meningsløst å kjøpe noe dyrt før de er store nok.

Angående mat. Valpen er vant med et for fra oppdretter. Så fremst dette er kvalitetsfor så er det greit å fortsette med det til du gjør dine egne erfaringer med det. Min brukte et par uker, minst, før hun begynte å spise som forventet. Da opplevde jeg at hun bæsjet utrolig mye, og noe løst. Byttet da til for med andre ingredienser, det ble bra. Poenget er at dette kan du ta litt etterhvert. La hunden lande litt og se det litt an. Også om hunden fungerer greit på foret, men om du av en eller annen grunn ønsker et annet for (pris, tilgjengelighet, type for; råforing eller tørrfor med ekstremt mye kjøtt feks).

Bur har jeg ikke, kun i bilen. Der står det et brukt varikennelbur i baksetet, enn så lenge. Kjøpte ny bil ca 3 måneder før jeg bestemte meg for at jeg ville ha hund og må nok leve med den noen år til. Ideelt sett hadde jeg fått laget en tilpasset bur til bagasjerommet - ingen standardbur passer. Men kelabur og trønderburet koster ikke mer enn et ferdigbur uansett. Vi snakker vel i området 3-5000,- her. Vi får se om pengene strekker til.

For her kommer den viktigste erfaringen min. Det som koster mest penger er alt annet enn utstyr og mat. Eller dvs utstyr og mat hadde jeg i alle fall et greit budsjett på. Det er veterinærregninger (både planlagte, feks vaksinering og røntgen, og som resultat av en vel engstelig nybakt valpefar) og ikke minst kurs som har gitt meg bekymringer! Valpekurs koster fort 2500,- (anbefales for de fleste), unghundkurs et par tusen, typiske helgekurs (smeller, brukshund) fort opp mot 3000,- her hvor jeg bor i alle fall. Det er der pengene virkelig ikke strekker til til alt jeg ønsker for min del i alle fall.

Forsikring må du bare google og lese hva som passer deg best. Var en tråd om det her nylig. Med omtrent like mange meninger som antall personer om bidro. Akkurat det def er en jungel. Bare pass på å få valpen forsikret så raskt som mulig - 4 måneder er vel grensen for ikke å få begrensninger i dekningen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er pomeranian som er nye valpen din (kikket litt under ikonet ditt jeg :)) så vil jeg anbefale å være litt obs på hva du gjør med høye møbler, trapper, osv. Kan være en ide å investere i grind foran trappen ned, selv om de synes høyder er skummelt (som langt ifra er en garanti selv med disse små) så kan den være klumsete og nysgjerrig om hverandre, dårlig kombo.

Jeg har et bur til min, som stod klar da han kom, men det har aldri vært lukket. Det er hans "hule", der han kan gå og gjemme seg litt. Langt ifra alle hunder som trenger dette, men for meg skadet det ikke, og mange får bygget smarte løsninger rundt så buret går i ett med møblementet og kan brukes som en skjenk eller kommode i tillegg til oppholdssted for miniputt. 

Angående fôr hiver jeg meg på hva som blir sagt over, kjør oppretter sin en stund, og hvis du er fornøyd med det er det bare å fortsette. Hvis du av en eller annen grunn ikke er fornøyd og vil bytte, må du spørre deg selv hvorfor du ikke er fornøyd. Spiser ikke valpen? Er næringsinnholdet dårlig? For dyrt, for billig, for lite tilgjengelig? Her er det ingen fasit :ahappy:

Bånd, sele og grooming tools vil jeg også anbefale å ha på plass fra dag en slik at du kan venne ham til det. Iallefall med en rase med så mye pels (antar igjen at dette er en pomme) så er det bare å la dem oppleve det. Anbefaler en karde og en puddelkam, den siste løser floker mens den første hjelper å børste av gammel pels og unngå oppsamling av rot og skit i pelsen. Kloklipp kan også være greit å prøve på, men dette bør du kanskje få hjelp til de første gangene om du ikke er vandt med det.

Ellers, forvent at det meste blir brukt som seng og leker. Sokker og hansker er en favoritt her, og han skal helst sove på gulvet under en stol, så slikt kan du kjøpe "etter behov" som han vokser. Dersom han viser seg å være en biter vil jeg også anbefale slik spray man kan spraye på møbler så valpen skal holde seg unna. Ikke giftig, bare vond smak.

Masse lykke til, og kos deg fremover!! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange ulike bøker på markedet - om det er et konkret valpekull du har planlagt valp fra, så har kanskje oppdretter tips til både litteratur, forsikring, fôr og annet. Men om du er i god tid og ikke har en konkret valp som kommer på et avtalt tidspunkt, så er det mange bibliotek som har gode hundehyller - du kan jo sjekke ut der, så sparer du litt penger. Det er sjelden en går tilbake og leser så veldig mye i bøker om hundeoppdragelse, har jeg inntrykk av.

Noen oppdrettere sender med en del utstyr, andre sender ikke med noe. Noen oppdrettere sender med litt av den maten valpen har vært vant til å få, og det er jo det beste - i hvert fall at du kan fortsette med det valpen har fått, og heller ha en overgangsperiode om du ønsker å fôre på noe annet. For to år siden importerte jeg valp, som hadde fått tørrfôr som ikke finnes for salg her i Norge, så han fikk cirka tre dager med overgang fordi han fikk med noe tørrfôr fra oppdretter, og det gikk finfint her, ingen problem med mage eller annet. 

Det jeg ville anbefalt mine valpekjøpere å ha i hus før valpen kommer hjem, er et bilbur - sikkerhet og trygghet kommer først, og en valp som sitter i baksetet og kommer som et prosjektil ved en bråbrems kan både slå seg selv ihjel og skade andre i bilen på sin vei. Jeg vet om et par valper som har forsvunnet ut gjennom frontruta, fordi nye eiere ikke hadde rukket å kjøpe bilbur enda. Det er rett og slett hjerteskjærende tragisk, og så veldig unødvendig. Så finn en trygg oppbevaringsmetode i bilen, og husk at ikke alle bur egner seg i en kollisjon - sammenleggbare bur kan for eksempel bli ødelagt, splintres opp, og dermed få mange småspyd som kan skade/drepe hunden, eller de kan i et sammenstøt klappe sammen over hunden. Gode bilbur kan en også finne til salgs brukt om en har god tid og er villig til å kjøre litt for å hente.

Deretter trenger du et regulerbart halsbånd eller sele, noe valpen kan vokse i så du ikke trenger å kjøpe nytt utstyr annenhver uke. Ei lenke som er god å holde i, og noen foretrekker ei lang lenke på tur og en kortere lenke til "transportetapper". Jeg bruker stort sett de samme lenkene til de fleste situasjoner, du kan heller avansere utstyrsmengden når du ser hva du er komfortabel med. Jeg har for eksempel ei strikk-lenke som kan bli dobbelt så lang, som jeg har brukt på tispe med løpetid så de skal få litt mer enn halvannen meters radius uten at jeg mister kontroll på hvor tispa er. Det er ekstrautstyr, ikke noe en må ha. Det kom ikke i hus til første løpetid heller, det er veldig mye en KAN kjøpe, men som ikke er nødvendig, og derfor kan handles inn om en vil og en har råd til det - eller ønske seg til jul :) 

Bæsjeposer er det overraskende mange som glemmer å kjøpe, og for når valpen er ny i hus kan det være greit med ekstra tørkepapir og spraysåpe for å vaske tisseflekker. Jeg anbefaler også mine valpekjøpere å kjøpe ei flaske med eddik og en tannbørste, så de kan pensle karmer, stolbein, bordbein, lister og andre områder som hunden gnager på - eddik er billig, skader verken møbler eller hund, og fungerer på mange valper. Mens andre valper synes både jalapeno og tabasco er snadder. Men en kan investere i dyrere saker om en ser at det trengs. Eddik er billig, og du trenger ingen fancy tannbørste med roterende hode og fleksibel hals til dette heller :D 

Jeg har i andre tråder snakket varmt om kompostbinge-elementer fra Biltema/Jula/Clas Ohlson/Rusta (pris varierer, så sammenlign gjerne pris på nett hos de butikkene som finnes i ditt nærområde) for å lage binger ved behov, eller for å valpesikre. Jeg måtte for eksempel sette grinder rundt ei bokhylle da eldstemann i huset var valp, fordi hun tok tak i bøker, rev de ut av bokhylla, og hadde en ganske effektiv produksjon av konfetti. Jeg syntes det var enklere å sette noen grinder foran bokhylla, enn å stappe valpen i et bur. Jeg satte også et par grinder foran TV'en, fordi det var vanskelig å legge kabler og ledninger noe annet sted, mens ellers i huset kunne jeg valpesikre på andre måter. Det er forskjell på valper også, noen ødelegger ikke en dritt før de blir tenåringer og skal ta igjen, andre er kreative og tiltaksfulle fra første dag. Se an valpen din, tenker jeg, og bli kjent for å avklare behov.

Hos meg har vi en hundeseng som brukes minimalt, men det kan jo være fordi de får ligge i sofaen på dagen og i senga på natta. Men de ligger veldig ofte på gulvet også, og finner sine egne favorittsteder. Eldstetispa mi liker å ligge under stuebordet, for da har hun full oversikt over mat som ramler ned fra bordet, samt at hun da også ser om jeg forlater sofaen. Det er slettes ikke noe jeg har lært henne eller oppfordret til, men er en plass hun har valgt selv, og jeg ser når vi er på besøk at hun ofte trekker til stuebord for å ligge under de. Da hjelper det ikke at det ligger en lite brukt hundeseng til 600 kroner annet sted i huset. Senga kjøpte jeg da hun var valp, og brukes nå mest når jeg har valpekull for å gi valpene et annet type underlag å bevege seg på (det er stor saccosekk-seng, så underlag som dermed gir litt etter), og et sted de kan klatre på og leke i. Og tisse i :P De voksne bruker den så å si aldri. 

Ellers anbefaler jeg å ha pelsstell-utstyr i hus, fordi det er så viktig å fortsette den håndteringstreningen oppdretter har startet - klipp klør og gjør rasespesifikt pelsstell fra første stund, for at det blir en vane for hunden. Erfarne utstillere og oppdrettere på rasen har helt sikkert anbefalinger.

Leker er også noe du kan se an valpen, om den er leken, om den trenger det, hva den liker. Noen kjøper billige fleecepledd på IKEA og fletter draleker, tørkerullkjerner og tomflasker er høyt elsket og billige tyggeleker, også videre - en må ikke kjøpe dyrt på zoobutikk.

Matskål og vannskål er også noe du trenger, men strengt tatt kan en bruke en tom isboks om økonomien kniper.

Om du er lenge til valpen kommer i hus, så kan en jo utnytte salg og tilbud, samt ønske seg ting i bursdags- og julegaver. Jeg har hatt hund hele mitt liv og er voksen, og ønsker meg fremdeles hundeting i julegave om det er noe jeg har lyst på og det ikke er strengt nødvendig for hundeholdet. Av og til er ting billigere på nett og i utlandet også.

Det er mye en KAN kjøpe inn for å ha hund, men det er strengt talt ikke så mye en MÅ ha. Et trygt bilbur synes jeg er nødvendig, justerbart halsbånd/sele og lenke, klotang, saks og børste, noe å spise og drikke fra, noe å spise, bæsjeposer og en flaske eddik kommer en langt med. Og en god forsikring er alfa og omega, men alle forsikringsselskap har misfornøyde kunder, så i teorien kan alle selskap frarådes - og anbefales.

Da jeg kjøpte valp for ti år siden kjøpte jeg bil, og da jeg kjøpte valp for to år siden kjøpte jeg hus for å kunne ha valpen. Så et valpebudsjett kan variere en god del :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest SvartKrølltopp

Tusen takk @SFX, @idalilla og @tillien for viktige og nyttige råd! Jeg har en 9 år gammel pomeranian på deling mellom meg og mine foreldre der de passer hun de tidene jeg jobber mye. Blir mest sannsynlig flytting på meg neste år og da har jeg nok større plass å bevege meg på og er nærmere natur. Har da bestemt meg for å skaffe en hvit gjeterhund, men vil bare at alt skal være på stell før valpen kommer. Igjen, tusen takk for gode råd, kommer til å komme tilbake til denne tråden de gangene jeg føler noe mangler :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De viktigste forberedelsene en gjør før en kjøper valp, er jo uansett å sette seg inn i rase og linjer, og sørge for at en kjøper en valp fra en kombinasjon som virker lovende, fra en oppdretter som virker å ha hodet på rett plass.

Utstyr og valpesikring kan improviseres underveis, det er jo selve hunden du skal være mest fornøyd med de neste årene. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28. august 2017 at 1:57 AM, tillien skrev:

For her kommer den viktigste erfaringen min. Det som koster mest penger er alt annet enn utstyr og mat. Eller dvs utstyr og mat hadde jeg i alle fall et greit budsjett på. Det er veterinærregninger (både planlagte, feks vaksinering og røntgen, 

Signeres. Veterinærregningene er de som over tid koster. Selvfølgelig kan du være heldig å få en hund som ikke koster noe særlig i så måte, utover vaksineringer men det er ikke noe du kan regne med. 

Ser man bort fra uhell/ulykker, så dukker de fleste og dyreste veterinærregningene gjerne opp når hunden er i veteranalder og over.. 

Nå har jeg ikke koll på forsikringselskapenes policy lenger når det kommer til alder( andre her kan nok svare på det :) ) men i alle fall tidligere var det flere som ikke dekket utgifter hvis hunden var over 7-10 år.. Og det er fra den alderen det begynner å koste.. I tillegg er det flere raser som har begrensninger på om og hva som dekkes. Så det er lurt å shekke nøye hvilke betingelser de ulike selskapene har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...