Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det en menneskerett å få egne barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

På 30.8.2017 at 10:37 AM, Belgerpia skrev:

Når vi først snakker om selektering - i min verden burde det da være sånn at det IKKE burde gis assistanse til personer som ikke kan formere seg selv, sæddonasjon og eggdonasjon burde være strengt forbudt. Kan man ikke bli gravid på den naturlige måten så får man adoptere, eller la være å få barn.
DA ville det i det minste bli skikkelig.
Skal vi radere bort individer fra å bli født, så må man vel også kunne radere ut de som ikke kan formere seg normalt også - det er tross alt en defekt. Og defekter bør vi jo ikke avle på, i alle fall ikke når det koster samfunnet masse penger.

Og for all del - man bør ikke redde for tidlig fødte, går du ikke til termin - synd - klarer ikke barnet seg selv, uten noen form for assistanse så er det ikke liv laga.

 

Her er jeg ikke enig med deg. Vitenskapen har en eksponentiell progresjon, og før eller siden blir livmor, eggceller og sædceller fullstendig overflødige. Det er to vidt forskjellige ting å med overlegg bringe alvorlig syke mennesker inn i verden og på assistert befruktning. Jeg ser ikke problemet med at personer som ikke kan få barn naturlig får hjelp til dette, særlig om en kun ser på sykdomsbildet og det å unngå alvorlig sykdom. Sæd og eggdonasjon er aktuelt dersom sæd/eggkvalitet er dårlig, eller dersom det finnes alvorlige, arvelige sykdommer i familien. Altså gjøres det blant annet nettopp for å unngå å med overlegg bringe alvorlig syke mennesker inn i verden. Assistert befruktning har også noen fordeler, som preimplantasjonsdiagnostikk. Dersom foreldrene har alvorlig arvelig sykdom i familien, kan det befruktede egget gentestes før egget settes inn i livmoren. På den måten kan personer med alvorlig arvelig sykdom få barn på en etisk forsvarlig måte. 

Det er selvsagt andre sider ved assistert befruktning som kan diskuteres, som f.eks kostnad. Er det etisk forsvarlig at det brukes så mye penger på assistert befruktning når disse pengene kunne vært brukt til å hjelpe allerede eksisterende barn? Kunne det vært en løsning at ufrivillig barnløse fikk støtte til å adoptere? 

Jeg er heller ikke enig det siste du skriver, som ville vært å ta et langt steg tilbake i den vitenskapelige utviklingen. Etiske problemstillinger knyttet til premature barn er svært interessante, da særlig når det er snakk om gråsonebarn, svært premature barn, der det er overhengende fare for alvorlig hjerneskade som igjen kan føre til et spektrum av langsiktige nevrologiske følgetilstander. Grensen for hvilke fostre som vil være etisk forsvarlig å redde vil stadig flyttes nedover, i takt med vitenskapens progresjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...