Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det en menneskerett å få egne barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Diskusjonen begynte jo litt om at man ikke burde få barn pga klima. Og isåfall burde vi heller ikke få lov til å ha hunder, fordi de spiser kjøtt og kjøres rundt til tur og trening og en liten snartur til utlandet på utstilling. 

Kunne gjerne valgt adopsjon om det var lettere, det burde det absolutt bli.

Ville gjerne skrevet mer, men må legge meg med babyen. :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

Selv om mange personer med alvorlige sykdommer eller lidelser har bra livskvalitet er det likevel uetisk å med overlegg sette flere syke individer til verden. Liv som allerede eksisterer og potensielle liv er to vidt forskjellige ting!

Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. :)

 

EDIT: Jeg mener at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er også synd det er så vanskelig å adoptere, jeg er veldig sikker på at flere ville valgt adopsjon dersom terskelen bare var litt lavere. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Lene_S said:

Surrogati burde rett og slett bli lovlig av hensyn til rettferdighet. F.eks. så har ikke homser de samme mulighetene som oss jenter, og det blir bare for dumt at de skal utelukkes, straffes, for å ha feil utstyr fra naturens side. Fordi de må gjennom så veldig mye for å få barn, er de aller, aller fleste dedikerte foreldre som gir ungene sine en fantastisk oppvekst. 

Sånn det er nå, er det kun de med veldig god råd som har muligheten til å bruke surrogat. Det koster hundretusener av kroner å betale for en livmor i utlandet. Jeg synes det burde være likere muligheter for begge kjønn.

 

@Tommy

Er på mobil så det får bli kort og kjapt, men rettferdighet er nettopp grunnen til at jeg, i likhet med mange andre, mener surrogati bør være forbudt. "Likere muligheter for begge kjønn" (i norge) til å få barn gjennom f.eks surrogati går ut over rettighetene til kvinner i fattigere land (de som i praksis utgjør de fleste surrogatmødrene). Har ikke forskning å vise til på stående fot, men det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at mange er utsatt for såpass sterkt sosialt og økonomisk press at det er grunn til å bekymre seg over i hvor stor grad det kan kalles et frivillig valg. Mange sliter også psykisk lenge etter at de gir fra seg barnet, og det er heller ikke uvanlig at surrogatmor ombestemmer seg underveis i svangerskapet. Den reelle muligheten for mange til å beholde barnet er imidlertid ikkeeksisterende, pga underskrevne avtaler, utbetalte forskudd, manglende biologisk/juridisk  tilknytning og motvillige familiemedlemmer.

I en ideell verden kunne det selvfølgelig vært tillatt å føde barn for en venn eller en slektning, men jeg mener lovverket må være utforma for å ta hensyn til den svakeste berørte part. I dette tilfellet er ikke det barnløse, europeiske likekjønna par. Og det sier jeg som skeiv feminist, selv om jeg riktignok er i et forhold med en av motsatt kjønn og det ikke akkurat berører meg direkte. Innad i Norge er det mulig det kunne blitt en annen diskusjon, men jeg tror det er vanskelig å få et fungerende lovverk begrensa til enkeltland.

Man betaler ikke bare for "en livmor i utlandet", den livmora er en del av kroppen til et annet menneske. Som også må gå gjennom mye for å få det barnet, men uten muligheten til å beholde det.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj..! Dette emnet engasjerer tydeligvis mange! :) Jeg er overveldet av responsen og min 'plan' om å svare på hvert enkelt innlegg føles allerede en smule overveldene.. Jeg får 'hoppe inn' her og der og @2_ne får ha meg unnskyldt hvis det blir endel poster fra meg.. ;) Jeg har mer enn en gang opplevd å bli logget ut hvis det går for lang tid mellom jeg starter å skrive, til jeg er klar for å sende innlegget. Femten minutter har flere ganger vært 'for lenge'. Andre som har opplevd det samme? 

 

En ting vil jeg gjerne gi et 'felles svar' på her; det later til at en del mener/tror, at hvis man  syns det er interessant å diskutere ett emne og lufte forskjellige synspunkter, så betyr det at man nærmest automatisk vil innføre en lov mot 'fri formering'  ( i denne diskusjonen) for alle. Nå kan jeg selvfølgelig utelukkende svare for meg selv men for min del så er det en himmelvid forskjell på å diskutere noe/ utveksle synspunkter og å ville innføre lover mot dette og hint.. 

Jeg syns det er interessant å diskutere en hel del emner også for å se om det kan komme frem vinklinger jeg selv ikke har tenkt på tidligere. En diskusjon er litt som å kaste ball til hverandre men man behøver kanskje nødvendigvis ikke pælme ballen i motparten? :) 

Fortsett gjerne, veldig interessant tema ! Svarer etterhvert som jeg er opplagt :ahappy:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, Elisabeth00 said:

Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. :)

Det er uetisk med et sorteringssamfunn også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Elisabeth00 said:

Nei, ikke nødvendigvis. Det er ikke uetisk å sortere vekk potensielle liv med alvorlig sykdom. 

Det er grader av Downs syndrom, der vi har alt fra svært hjelpetrengende til forholdsvis selvgående. Alle disse syns du at det er greit å sortere bort? Som Marte: 

Hun burde vært sortert bort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Javel? Utbroder? 

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken.

Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er grader av Downs syndrom, der vi har alt fra svært hjelpetrengende til forholdsvis selvgående. Alle disse syns du at det er greit å sortere bort? Som Marte: 

Hun burde vært sortert bort? 

Ja, jeg mener alle fostre (potensielle liv) med DS burde aborteres og jeg mener det burde vært påbudt. Menneskene du viser til er ikke potensielle liv, men faktiske liv. De eksisterer allerede. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SandyEyeCandy said:

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken.

Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.  

Jepp. Baksiden av den medaljen vil jo være å ikke ha gamlehjem, f.eks. Når folk ikke klarer å stelle for seg selv lenger, bør de avlives, for the greater good. De opptar ressurser, de koster samfunnet og de gir ikke noe tilbake. Det samme med kriminelle, kronisk syke og alvorlig syke. Så hvordan er dette ikke et sorteringssamfunn, der vi sorterer bort alt vi ikke syns gjør nytte for seg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Elisabeth00 said:

Ja, jeg mener alle fostre (potensielle liv) med DS burde aborteres og jeg mener det burde vært påbudt. Menneskene du viser til er ikke potensielle liv, men faktiske liv. De eksisterer allerede. 

Oi  - ja - oi. Det er så fjernt fra mitt syn at jeg blir målløs - men all respekt for din mening. :) 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Oi  - ja - oi. Det er så fjernt fra mitt syn at jeg blir målløs - men all respekt for din mening. :) 

Er du i mot abort av friske fostre eller er det bare abort av syke fostre du mener er feil? Jeg mener at terminering av potensielle liv uproblematisk. Det er forøvrig fascinerende at folk gjerne engasjerer seg mer når det er snakk om abort av alvorlig syke fostre enn når det er snakk om abort av friske fostre.

Peter Singer har mye interessant om emnet forresten :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Elisabeth00 said:

Er du i mot abort av friske fostre eller er det bare abort av syke fostre du mener er feil? Jeg mener at terminering av potensielle liv uproblematisk. Det er forøvrig fascinerende at folk gjerne engasjerer seg mer når det er snakk om abort av alvorlig syke fostre enn når det er snakk om abort av friske fostre.

Peter Singer har mye interessant om emnet forresten :)

Jeg er for selvbestemt abort - det er ordet påbudt i setningen din jeg steiler av. 

Så jeg lurer på hvilke funksjonshemninger du setter grensen ved, og hvor langt ut i svangerskapet skal man kunne ta abort når man oppdager missdannelser? 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, 2ne said:

Jepp. Baksiden av den medaljen vil jo være å ikke ha gamlehjem, f.eks. Når folk ikke klarer å stelle for seg selv lenger, bør de avlives, for the greater good. De opptar ressurser, de koster samfunnet og de gir ikke noe tilbake. Det samme med kriminelle, kronisk syke og alvorlig syke. Så hvordan er dette ikke et sorteringssamfunn, der vi sorterer bort alt vi ikke syns gjør nytte for seg? 

Jeg har aldri sagt at det ikke er et sorteringssamfunn dersom vi begynner å selektere vekk utvalgte alderskohorter eller mennesker med funksjonshemminger, men det er bare uetisk dersom en forfekter visse moralske standpunkter, ikke alle. Det var det jeg svarte på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SandyEyeCandy said:

Jeg har aldri sagt at det ikke er et sorteringssamfunn dersom vi begynner å selektere vekk utvalgte alderskohorter eller mennesker med funksjonshemminger, men det er bare uetisk dersom en forfekter visse moralske standpunkter, ikke alle. Det var det jeg svarte på. 

Og det er et sorteringssamfunn om vi begynner å tvangssterilisere og tvangsabortere alt som ikke faller innenfor det vi anser som normalt og friskt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Og det er et sorteringssamfunn om vi begynner å tvangssterilisere og tvangsabortere alt som ikke faller innenfor det vi anser som normalt og friskt. 

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SandyEyeCandy said:

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk. 

Ja, og du brukte utilitarisme som eksempel. Hvilket vi diskuterer her, mer eller mindre. Hvordan måler vi livskvalitet, hvordan måler vi velferd. Hvilket i prinsippet gjør utilitarisme uetisk og urettferdig. 

Just now, Kåre Lise said:

Vi lever i et sorteringssamfunn. 

Beregninger fra Medisinsk fødselsregister viser at omtrent 90 prosent av foreldrene velger å avbryte svangerskapet dersom det fosteret har Downs syndrom.

Nye tall om downs i Norge 

Forskjellen er selvbestemt og påtvunget, som @Raksha har påpekt. Det er en viss forskjell at en gravid selv velger å abortere et foster, og at f.eks staten bestemmer at hun må det. Akkurat som at det er forskjell på at staten bestemmer at du må sterilisere deg, og at du bestemmer deg for å gjøre det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Ja, og du brukte utilitarisme som eksempel. Hvilket vi diskuterer her, mer eller mindre. Hvordan måler vi livskvalitet, hvordan måler vi velferd. Hvilket i prinsippet gjør utilitarisme uetisk og urettferdig. 

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, SandyEyeCandy said:

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk. 

Ja, la oss reflektere litt, shall we? La oss reflektere over at funksjonsfriske tror at de har noen som helst forutsetning til å måle funksjonshemmedes - uansett hva slags type - livskvalitet? La oss reflektere litt over hvorfor funksjonsfriske tror de har noen som helst forutsetning til å mene noe om hvorvidt funksjonshemmede bør reprodusere? La oss se litt på det perspektivet, der folk mener at har man ikke en helt og holdent frisk kropp, så har man ikke hverken livskvalitet nok, økonomi nok eller evne nok til å stifte familie. 

Dette startet som en diskusjon om det er en menneskerett å få barn. Vi er ikke HELT der lenger. 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Vims skrev:

Er på mobil så det får bli kort og kjapt, men rettferdighet er nettopp grunnen til at jeg, i likhet med mange andre, mener surrogati bør være forbudt. "Likere muligheter for begge kjønn" (i norge) til å få barn gjennom f.eks surrogati går ut over rettighetene til kvinner i fattigere land (de som i praksis utgjør de fleste surrogatmødrene). Har ikke forskning å vise til på stående fot, men det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at mange er utsatt for såpass sterkt sosialt og økonomisk press at det er grunn til å bekymre seg over i hvor stor grad det kan kalles et frivillig valg. Mange sliter også psykisk lenge etter at de gir fra seg barnet, og det er heller ikke uvanlig at surrogatmor ombestemmer seg underveis i svangerskapet. Den reelle muligheten for mange til å beholde barnet er imidlertid ikkeeksisterende, pga underskrevne avtaler, utbetalte forskudd, manglende biologisk/juridisk  tilknytning og motvillige familiemedlemmer.

I en ideell verden kunne det selvfølgelig vært tillatt å føde barn for en venn eller en slektning, men jeg mener lovverket må være utforma for å ta hensyn til den svakeste berørte part. I dette tilfellet er ikke det barnløse, europeiske likekjønna par. Og det sier jeg som skeiv feminist, selv om jeg riktignok er i et forhold med en av motsatt kjønn og det ikke akkurat berører meg direkte. Innad i Norge er det mulig det kunne blitt en annen diskusjon, men jeg tror det er vanskelig å få et fungerende lovverk begrensa til enkeltland.

Man betaler ikke bare for "en livmor i utlandet", den livmora er en del av kroppen til et annet menneske. Som også må gå gjennom mye for å få det barnet, men uten muligheten til å beholde det.

Veldig enig her. Surrogati burde etter min mening være forbudt. Det er etter mitt syn ikke noe annet enn kjøp og salg av mennesker og skal man tillate kjøp og salg av barn, så må man vel legitimere all form for slavehandel? Hvis Per og Pål kan kjøpe ett barn, så er det vel ok at jeg kjøper en ungjente fra samme land, som kan være hushjelp hos meg? Jeg akter å behandle henne pent og med tanke på at mange barn i India( populært surrogatiland) ikke har en så alt for lys fremtid i møte, så gjør jeg vel bare en velgjerning? 

Som Vims påpeker så er det ikke bare barnet selv det er snakk om her men også den kvinnen som blir benyttet som rugekasse. At det kan være en stor følelsesmessig påkjenning for 'moren' er vel hevet over enhver tvil. Husker spesiellt et program jeg så om surrogati, der ett amerikansk par kjøpte ett barn( for lets face it, det er det det i realiteten er) . Fruen virket absolutt ikke 'helt god' og  hun som hadde båret frem barnet lot til å være både tvilende og ulykkelig, hvilket jeg også ville vært under samme omstendigheter. 

Hvis man mener at surrogati er greit så må det vel være helt ok å benytte seg av prostituerte også? Begge deler dreier seg jo om å kjøpe rettigheten til et annets menneskes kropp, for kortere eller lengre tid. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...