Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, enna skrev:

Du må nesten lese HVA jeg skriver. 
Ift rasetypiske egenskaper a la jaktegenskaper, gjeteregenskaper osv, så er det klart raseforskjeller. Ift de egenskapene som omhandler aggresjon, sosialitet osv så vil de individuelle forskjellene være større enn raseforskjellene. 
Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på. Det betyr ikke at de går etter folk... og der må hundefolk lære seg å skille. En stor hund er ikke nødvendigvis farlig for folk selv om den er hundeagressiv. Og selv hos såkallte "hundeagressive raser" vil dette trekket variere mellom linjer. 

Denne frykten for "store hunder" er overdrevet. Jeg har mye å gjøre med hund. Utover mine egne. Og har så langt i livet kun blitt skikkelig bitt av EN. En engelsk setter tispe. Skrullete individ. Som altså gikk på folk. 
Og skrullete individer finner man i alle raser. Jeg har hatt min andel av skrullete hunder, og passet enkelte skikkelig skrullete. 
At konsekvensen er større om en stor hun angriper enn en liten, er selvsagt. 

 

Jeg mener at en del av grunnen til dårlig rykte for enkelte raser spesielt og hunder generelt er at vi absolutt må ta vare på alt. I mine øyne er der en del hundeindivider som ikke har livets rett, som er en skade for hundens rykte, som er en terror for omgivelser osv. Og som burde fått sin siste sprøyte. Og blant disse er der like mange små som store hunder. Men i dag er det jo en større dødssynd å ta livet av en hund enn av et menneske, omtrent. 

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

Jeg tror det er ADSKILLIG færre hunder som er direkte farlige for folk flest (med mindre man nå spaserer ubedt inn i hus/på eiendom) enn det finnes hunder som er farlige for andre hunder. Derimot kan 'følgeskader' på folk oppstå ved angrep på egen/egne hunder ,der  man naturlig nok prøver å beskytte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder! (Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! ).  

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å he

Just now, QUEST said:

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

 

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

Du velger å tolke meg slik. Og jeg syns slik polemikk er kjedelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, QUEST said:

Jeg 'tolker' ikke. Jeg prøvde å spørre om du mente at det var slik at hunde/samkjønnsaggresjon var mer individavhengig enn raseavhengig. Hvilket jeg er uenig i. 

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

Quote

Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Quote

Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på.

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, enna skrev:

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. januar 2018 at 5:49 PM, enna skrev:

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, QUEST said:

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, QUEST skrev:

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

Du er helt åpenbart Mensamateriale. Hvis du ikke allerede er medlem, så er det bare å søke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Jeg skal jo selvfølgelig ikke påstå at det forholder seg slik men..jeg har en liten mistanke om at enkelte vil demonstrere hvilken kontroll de har over SIN hund, i motsetning  til dine..:sleep:

Litt av det samme som når eier som er godt innpakket i boblejakke dekker sine absolutt korthårede hunder på bare asfalten i 25 minus.. Gurimalla jeg blir så imponert atte..:rolleyes:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Stine said:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet, ev lar hunden sin presse snuten sin gjennom hull i gjerdet (støygjerde, så jeg får ikke gjort så mye med det annet enn å klage til kommunen). Og når så skjer roper jeg inn mine. Og de kommer -fordi jeg trener ekstremt mye innkalling med superbelønning. 
Jeg har aldri opplevd at utagerende hund har fulgt etter mine når jeg kommanderer inn mine og deretter går mellom. Jeg hadde en opplevelse to-tre mnd siden der en aggressiv pomeranian løp ut av egen hage og angrep Nova på 30 kg, vi gikk da på motsatt side av vegen, med Nova i kobbel (boligområde, by). Klart jeg ble sint på eier som stod der og hylte i nattkjolen i terrassedøra si og hadde null kontroll!. 
Men JEG tok kontroll på MIN hund og fikk den andre unna dels ved å avlede med en neve godbiter jeg slengte bortetter vegen, dels ved å holde den unna med ene benet mitt. 

Så selv om jeg ble rimelig sint der og da og lot eier få høre det så går jeg ikke rundt og ergrer meg over alle som ikke har kontroll. Det ble jeg ferdig med for mange år siden. Man får ikke gjort noe med andre uansett. Man kan kun gjøre noe med den måten man selv takler ting på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, enna skrev:

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

De slipper de ikke ned nei. Men de løfter dem opp over kanten på gjerdet slik at de kan få "se inn" på mine, og ev snuse på dem om de kommer løpende. En hund som henger i løse luften blir jo så vennligstilt så!  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stine said:

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Njei, altså, når hunden først har gått i modus, så må vi stoppe opp der og da. Jeg kan ikke "ta" hunden på noen som helst vis fordi det er 31kg med sta, tverr muskelmasse som har bestemt seg. For å beskytte beina kan jeg hverken "dytte eller skyve", da måtte jeg løftet hunden fysisk opp. Og det kan jeg ikke. Så da blir det full freeze for å beskytte beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har opplevd at noen har tatt min hund og løfta den oppi barnevogna til ungen sin, så ingenting forundrer meg lengre...

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

Haha, det skal jeg ha i bakhodet til neste gang :lol: Jeg ble så paff at jeg ble helt målløs faktisk, og det skjer ikke ofte :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...