Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd føneren!


Hannah
 Share

Recommended Posts

Samojedvalpen vår på 4 mnd er livredd føneren/blåseren, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å godta den. Han hyler og klynker hvis jeg skrur den på, og prøver å løpe unna. Hvis han ikke har lenke på så løper han å gjemmer seg. Det er forferdelig å se og høre på ham, men det er nesten nødvendig å bruke den etter han for eksempel har badet og er gjennomvåt. Har ikke fått tørket ham helt med den ennå. Vi prøvde den etter en tur i regnet og det var da vi oppdaget av han var redd den. Vi blåste bare såvidt på ham, og han friket helt ut. Noen som vet hvordan vi kan gå frem slik at han kan like å bli blåst på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt den fremme på stua en stund først slik at han blir vant til den, deretter begynne å slå den på så han venner seg til lyden,  belønne masse med godbit og spesielt når han går i nærheten av den når den er avslått. Det vil ikke hjelpe så mye å tvinge han til noe han er redd for, det må skje gradvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også ganske redd. Men pga kraftig soppinfeksjon under potene så MÅTTE hun fønes hver gang vi kom inn fra tur. Jeg bandt henne i stuebordet og bare fønte i vei. Nå er hun ikke redd lenger. Men jeg ville absolutt gått for gradvis tilvenning som nevnt ovenfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett blåseren på laveste hastighet, hold valpen over armen - dvs. IKKE hold i halsbånd, bind den fast eller noe sånt - løft den opp og holden over armen, blås på ryggen, frem og tilbake og litt på låra. Gi deg om han er lugn og gi han godbit.
Om du ikke løfter han, så hold han i alle fall så han henger over armen. Neste gang blåser du opp mot nakken og nederst på bakbena, hold på til han roer seg om han freaker ut, men laveste hastighet.
Aldri aldri aldri hold han i halsbånd sånn at han spinner som en vill krokodille på en krok for å komme unna. Da kommer han garantert ikke til å like det.

Etterhvert som den er lugn når du blåser på rygg, rompe og bakbein så øker du styrken på blåsen og øker også områder du føner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har hatt føneren fremme i stua avslått og da bryr han seg ikke. Han kan gå bort til den uten problem, men med en gang jeg slår den på (svakeste styrke) rygger han unna og bjeffer. Ikke bare litt småbjeffing, men konstante høylytte bjeff, og han stopper ikke før jeg slår føneren av. Noen som vet hva jeg må gjøre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt mine fast/bundet med blåseren på laveste hastighet. Valpene mine har mislikt blåseren, alle som en. Holder dem bare bestemt fast og gjør meg ferdig mens jeg skryter når de er rolige. Nå, i voksen alder, krangler de om å bli blåst. Jeg kan ikke ha to stykker ute samtidig mens jeg blåser, for da dytter de hverandre vekk for å komme til selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Alltid en sjanse. Men det kommer mye an på hvilke sinnstilstand hunden er i når du avslutter blåsingen. Og det må nok en del runder til. Hos meg får de ikke noe valg. Og jeg starter tidlig, for jeg hadde ikke hatt sjans til å holde dem igjen nå som de er voksne. Så dette må de lære seg mens jeg enda har det fysiske overtaket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Det er mye verre om han får sjansen til å stikke unna fordi du IKKE holder ham fast. Slik "flukt" har en tendens til å forsterke seg selv. Jeg har ingen tro på at det blir bedre av å sette på føneren og la den stå på - gjør heller som Belgerpia sier. Mild tvang er det enkleste når det gjelder slike ting. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall. :) 

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Hannah skrev:

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

Ville gjort det samme. Rose rikelig når han er rolig og gjøre deg ferdig med det du har påbegynt. Og selvsagt ta ham ut av dusjen til slutt når han er i noenlunde avslappet modus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Samme her. Den sorte var helt krakilsk som valp, skulle hverken fønes, gres eller barberes. Vel - det måtte ta slutt, og det gjorde det :P På den måten dere også har brukt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...