Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd føneren!


Hannah
 Share

Recommended Posts

Samojedvalpen vår på 4 mnd er livredd føneren/blåseren, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å godta den. Han hyler og klynker hvis jeg skrur den på, og prøver å løpe unna. Hvis han ikke har lenke på så løper han å gjemmer seg. Det er forferdelig å se og høre på ham, men det er nesten nødvendig å bruke den etter han for eksempel har badet og er gjennomvåt. Har ikke fått tørket ham helt med den ennå. Vi prøvde den etter en tur i regnet og det var da vi oppdaget av han var redd den. Vi blåste bare såvidt på ham, og han friket helt ut. Noen som vet hvordan vi kan gå frem slik at han kan like å bli blåst på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt den fremme på stua en stund først slik at han blir vant til den, deretter begynne å slå den på så han venner seg til lyden,  belønne masse med godbit og spesielt når han går i nærheten av den når den er avslått. Det vil ikke hjelpe så mye å tvinge han til noe han er redd for, det må skje gradvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også ganske redd. Men pga kraftig soppinfeksjon under potene så MÅTTE hun fønes hver gang vi kom inn fra tur. Jeg bandt henne i stuebordet og bare fønte i vei. Nå er hun ikke redd lenger. Men jeg ville absolutt gått for gradvis tilvenning som nevnt ovenfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett blåseren på laveste hastighet, hold valpen over armen - dvs. IKKE hold i halsbånd, bind den fast eller noe sånt - løft den opp og holden over armen, blås på ryggen, frem og tilbake og litt på låra. Gi deg om han er lugn og gi han godbit.
Om du ikke løfter han, så hold han i alle fall så han henger over armen. Neste gang blåser du opp mot nakken og nederst på bakbena, hold på til han roer seg om han freaker ut, men laveste hastighet.
Aldri aldri aldri hold han i halsbånd sånn at han spinner som en vill krokodille på en krok for å komme unna. Da kommer han garantert ikke til å like det.

Etterhvert som den er lugn når du blåser på rygg, rompe og bakbein så øker du styrken på blåsen og øker også områder du føner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har hatt føneren fremme i stua avslått og da bryr han seg ikke. Han kan gå bort til den uten problem, men med en gang jeg slår den på (svakeste styrke) rygger han unna og bjeffer. Ikke bare litt småbjeffing, men konstante høylytte bjeff, og han stopper ikke før jeg slår føneren av. Noen som vet hva jeg må gjøre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt mine fast/bundet med blåseren på laveste hastighet. Valpene mine har mislikt blåseren, alle som en. Holder dem bare bestemt fast og gjør meg ferdig mens jeg skryter når de er rolige. Nå, i voksen alder, krangler de om å bli blåst. Jeg kan ikke ha to stykker ute samtidig mens jeg blåser, for da dytter de hverandre vekk for å komme til selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Alltid en sjanse. Men det kommer mye an på hvilke sinnstilstand hunden er i når du avslutter blåsingen. Og det må nok en del runder til. Hos meg får de ikke noe valg. Og jeg starter tidlig, for jeg hadde ikke hatt sjans til å holde dem igjen nå som de er voksne. Så dette må de lære seg mens jeg enda har det fysiske overtaket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Det er mye verre om han får sjansen til å stikke unna fordi du IKKE holder ham fast. Slik "flukt" har en tendens til å forsterke seg selv. Jeg har ingen tro på at det blir bedre av å sette på føneren og la den stå på - gjør heller som Belgerpia sier. Mild tvang er det enkleste når det gjelder slike ting. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall. :) 

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Hannah skrev:

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

Ville gjort det samme. Rose rikelig når han er rolig og gjøre deg ferdig med det du har påbegynt. Og selvsagt ta ham ut av dusjen til slutt når han er i noenlunde avslappet modus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Samme her. Den sorte var helt krakilsk som valp, skulle hverken fønes, gres eller barberes. Vel - det måtte ta slutt, og det gjorde det :P På den måten dere også har brukt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...