Gå til innhold
Hundesonen.no

Kromfohrländer ?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Har ingen personlig kjennskap til rasen men liker utseendet og egenskapene som blir omtalt i rasebeskrivelser. Nå kan jo rasebeskrivelser være en smule 'mangelfulle' om man skal si det slik i mange  tilfeller..mindre heldige egenskaper har en tendens til å bli glemt.. 

Er det noen her inne som har kjennskap til rasen / eller noen som helst erfaring med den?  Er den 'heit' når det gjelder andre hunder og har den virkelig lite jaktlyst? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Ot, men har naboen din en gammel dogo også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. august 2017 at 4:12 PM, Teserere skrev:

Jeg har trent med 1, og vet om en til, så min kunnskap baserer seg på de to individene. Kjempeallrighte hunder! Enkle, morsomme og trivelige hunder. Har ikke noe negativt å si om dem :) 

 

På 11. august 2017 at 4:35 PM, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Takk for svar begge to :)Altså ingen  tegn til hundeaggresjon, overdreven varsling eller stor jaktlyst?  

Kjedelig kan være helt ok det.. :P Hvis man med det mener manglende interesse for andre hunder og minimal jaktlyst :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal jo visstnok ha lite jaktinstinkt, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan det kan ha seg:P Bakgrunnen for rasen er jo en krysning av strihåra foxterrier og (en eller annen) griffon. Hvordan kan det bli LITE jaktinstinkt?

Jeg ikke forstå:P

Tror nok det er en ganske heterogen rase da, ettersom det ikke er noe særlig mange av dem på verdensbasis

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mokken skrev:

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

 

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

3 timer siden, simira skrev:

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

Ja, så ikke helt heldig ut, på bl.a den linken som Kanger la ut..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

I rasemiljøet. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

No problem! Skulle du ombestemme deg så er det bare å gi en lyd :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Ja de røde cockerne er jo vel kjent og som du sier, mulig det ikke har noen direkte sammenheng med farge men med opphavet. 

Den gang jeg var  katteutstiller, så husker jeg at jeg hørte fra flere hold at sølvkatter( uansett rase) var mer disponert for å 'sprekke' ( ikke tåle håndteringen på dommerbordet) enn andre. Skulle vært interessant å vite om det var et kjent problem i flere land. 

Når det kommer til hårlag/temperament så må man jo ta utgangspunkt i de raser hvor hårlagene parres om hverandre, altså ikke bare parres med egen hårlagstype. I sistnevnte tilfeller kan det jo være helt andre årsaker enn hårlaget i seg selv som gir utslag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21. august 2017 at 0:24 PM, patricia skrev:

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

Interessant :) Hvis noen skulle 'sitte på' en link til denne undersøkelsen, så del gjerne! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.8.2017 at 6:03 PM, QUEST said:

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Møtte naboen igjen i går (han har tre :teehe:) og snakket litt med ham. Den ene tispa er ganske sosial, så glad og fornøyd og hoppet opp i fleisen min for å stjele susser, de to andre var ikke spesielt interessert i meg. Tispa som glatt hopper halvannen meter for å kline er 11 (!!) år gammel, hannene er 9 og er kullsøsken. Veldig raske og spreke, alle friske. Naboen min hadde det første kullet av kromfohrländer i Norge, og det andre var fra en fra dette kullet igjen. Helsemessig er de friske, sier naboen. Noen "småting", katarakt f.eks var det å plukke på men ikke utbredt, ellers var det et tilfelle hist og her av epilepsi, men ikke noen man så sammenheng i. Noe "utavla" hund får du ikke med mindre de blander inn andre raser, noe det ikke helt virket som det var behov for pr dags dato. Blir de populære er vel saken fort noe annet. Men genpoolen er liten ja, og det er ikke store stammen av hunder i det hele tatt. Normal sosialisering for at de skal være ok med andre hunder, ellers er de enkle og greie hunder uten mye attåt. Kullet til naboen ble bra sa han, og det ble det andre kullet også (var det i Selbu han sa, tro?). Jeg har godt inntrykk av rasen jeg, så godt som man kan når typen hund ikke appellerer spesielt. Hadde nok ikke latt den lille genpoolen skremme meg vekk om det ikke står verre til enn det naboen fortalte om og han virker som en grepa kar. Klart, jeg ville selvsagt undersøkt mer på egen hånd.

@Pringlen Dogoen lever fortsatt i beste velgående :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

edit: sorry OT @QUEST

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

 edit: sorry OT @QUEST

Nei, tror det var eier selv som mente han var for skarp for avl, aldri hørt noe annet galt om bikkja :) Kan jo hende han bare ikke ville blande seg inn i sirkus dogo :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...