Gå til innhold
Hundesonen.no

Bortskjemt og kjeder seg eller har han angst?


Mikago
 Share

Recommended Posts

Hei, alle kloke hundefolk! :) 

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt. Vi har en valp på åtte måneder som vi har en del utfordringer med. For det første sliter han med det vi trodde var separasjonsangst. Vi har trent på at han skal være hjemme alene siden vi fikk ham, med varierende resultater. Jeg begynner rett og slett å mistenke at det ikke er angst som feiler han, men snarere at han heller bruker gauling som en måte å få viljen sin på. 

Han har hele tiden hatt problemer med å være alene, og vi har trent på mange forskjellige måter. Vi har nå funnet ut at det beste er at han er på gjesterommet, der han teppet sitt + noen leker og selvsagt tilgang på vann. Buret blir han helt rabiat inni, og stuen/resten av leiligheten virker som det blir for stort, pluss at han da har full oversikt over ytterdøra, noe som virker å stresse han enda mer. Vi har radioen på ute i stua slik at det alltid er litt lyder. Har også forsøkt med bein/fryst kong, uten at dette har hatt noen nevneverdige resultater. Vi hadde en periode stor framgang, og han har på det meste vært alene i fire timer, noe vi selvsagt var kjempefornøyde med. Nå virker det imidlertid som om vi har tatt et stort steg tilbake. De gangene han har vært alene i flere timer har han vært _veldig_ sliten. Da har vi i forkant f.eks lekt masse med andre hunder, eller gått tur med tisper som har løpetid osv. Han går også på Clomicalm (og har gjort det siden mai), men det ser ikke ut til at dette har noen stor effekt foreløpig. 

Til vanlig forsøker vi jo å gjøre ham sliten ved å gi ham mat ute, drive godbitsøk, kaste ball og lignende, men det virker rett og slett ikke som om dette "tapper" ham nok. Det som får meg til å mistenke at det ikke er rein angst han har er at vi kan gå fra ham, og det er litt piping i kanskje ett minutt før han legger seg til å sove (følger med på kamera). Så kan han sove i f.eks en time før gauleshowet starter. I går dro jeg på butikken, og fulgte med på kameraet på en app på mobilen. Da startet han etter en time og fem minutter og holdt på i førti minutter før han var stille i fem sekunder så jeg kunne gå inn igjen. Det er helt forferdelig, og det begynner å ta slutt på naboene sin tålmodighet (bor i blokk). 

Lurer bare på om noen som har erfaring med dette har noen tips? Han ser ikke redd ut i det hele tatt, ofte ligger han strak ut på siden og gauler samtidig. Og nettopp det at han først legger seg til å sove for så å gaule når han våkner og er uthvilt tolker jo jeg som et tegn på at dette kan dreie seg om kjedsomhet og ikke angst (eller kanskje en kombinasjon)?

Grunnen til at jeg mistenker at dette ikke er angst er at jeg ser at han bruker gauling i andre sammenhenger også. For eksempel hvis han ikke får hilse på andre hunder på tur kan han fint sette seg ned og skrike og bære seg til hunden er ute av syne. Dette begynner å tære på oss nå, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det. Har meldt oss på kurs i hverdagslydighet, og tenker å prøve ut en hundesport som f.eks lydighet eller agility etter hvert for å se om det kan gjøre ham mer balansert. Vi har også gått litt blodspor, og han blir veldig trøtt etter dette, men ikke trøtt nok til at det holder til dagen etter. 

Foreløpig er vi i en jobbsituasjon der vi kan ha ham med i bilen, og det går stort sett greit, til tross for at han blir utålmodig de lengste dagene (7 timer). Er selvsagt ute til ham et par ganger og lufter ham og gir ham vann, men det er jo ikke ideelt i lengden, og slett ikke utover høsten og vinteren. 

Han er ellers en veldig kjekk hund, alltid happy go lucky, men jeg ser også at han sliter med ordet "nei". Det er akkurat som han ikke forstår det, og hvis vi forsøker å korrigere ham f.eks hvis han drar i båndet eller biter på ting han ikke skal, så tror han at vi leker og hopper på oss og lekebiter og lignende. 

Nå har været her på Vestlandet ikke akkurat vært optimalt, og siden han er såpass ung har vi holdt oss til fjellturer et par dager i uka, men vi er stort sett flinke til å mosjonere ham, og mosjonen er også forholdsvis variert. Noen dager går vi som sagt på fjellet, andre dager er vi i parken og kaster ball, og noen dager går vi tur langs veien og trener på innkalling eller å gå fint i bånd f.eks. 

Så, spørsmålet mitt; tror dere dette dreier seg om en understimulert hund, eller ligger problemene dypere enn som så? :( Hvordan bør vi eventuelt gå fram? Både jeg og samboer har hatt hund tidligere, men aldri vært borti lignende problemer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

Ja, ser jeg kanskje har formulert meg litt feil. Det er ikke sånn at vi går inn for å prøve å få en sliten hund, men jeg har inntrykk av at dersom han er trøtt, orker han ikke bry seg så mye når vi går fra ham. Vi har dessverre ikke mulighet til å koble til varmeovn i bilen, og begge bytter arbeidssted i løpet av høsten, som gjør at vi antageligvis ender opp med å ta bussen, så jeg kvir meg grådig til den tid. 

Det jeg ønsker mest av alt er å ha en balansert hund som får god nok mosjon, samtidig som han er mentalt stimulert. At han skal kunne være alene er et must dersom vi skal kunne beholde ham, men jeg vet ikke helt om det beste er å ta en pause i treningen i noen uker, og så starte helt på nytt. Det som er så rart er at noen ganger går det helt fint, mens andre ganger starter han å skrike. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal gripe fatt i problemet. 

Blodspor digger både jeg og han, og det er noe vi prøver å få til en gang i uka, men det krever jo litt forarbeid. Ballkasting har i grunn bare blitt en vane for å lære ham å apportere (har lyst å forsøke oss på jaktanleggsprøven med tiden), men har jo lest at dette kan bidra til at hunden er mer stresset, og det ønsker vi jo ikke. 

Inne er han kjempegrei så lenge vi er til stede, slapper av og sover stort sett. En veldig trivelig hund sånn sett :) Har også kjøpt noen hjernetrimleker som han får bryne seg på, og det virker som han synes det er kjekt. 

Forsøkte å jogge med ham her for et par uker siden, men da hoppet han bare i meg og begynte å bite, tror han trodde det var en slags lek. Men det er jo absolutt noe jeg har tenkt å drive med på sikt, så det er vel bare å hive seg uti det og prøve på nytt :) 

Tusen takk for innspill! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville ikke brukt ballkasting kan være med på å få han stresset og da lettere for å kjede seg gjøre noe.  Aporten kan du legge ut før han skal hente den. Ellers så gå endel turer med på plass, ja det er faktisk lov til å forlange litt av hunden. Det kan være med på å gjøre han fornøyd. Mine vorsteh når dem fikk snuseturer så kikka dem på meg på trappa og lurte på om vi skulle gå en tur til. Når dem fikk samme runden med på plass hele vegen var dem mer itressert i å gå og legge seg.  Noen øvelser kan han bli stresset av og det er ikke gode for han mens andre øvelser blir han roligere av og da er det jo et håp. Ellers så har jeg hatt hund i bil nesten hele vinteren uten problemer. En må da huske på varme under hunden som tykt ulteppe, HA vinduet litt åpent pga kondens og etter hvert tre på hunden et dekken. Da holder de fleste varmen. Men siden han har blitt være så kan det også være hormoner inni bildet og kanskje han begynner å skjønne noe om damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...