Jump to content
Hundesonen.no

Bortskjemt og kjeder seg eller har han angst?


Mikago
 Share

Recommended Posts

Hei, alle kloke hundefolk! :) 

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt. Vi har en valp på åtte måneder som vi har en del utfordringer med. For det første sliter han med det vi trodde var separasjonsangst. Vi har trent på at han skal være hjemme alene siden vi fikk ham, med varierende resultater. Jeg begynner rett og slett å mistenke at det ikke er angst som feiler han, men snarere at han heller bruker gauling som en måte å få viljen sin på. 

Han har hele tiden hatt problemer med å være alene, og vi har trent på mange forskjellige måter. Vi har nå funnet ut at det beste er at han er på gjesterommet, der han teppet sitt + noen leker og selvsagt tilgang på vann. Buret blir han helt rabiat inni, og stuen/resten av leiligheten virker som det blir for stort, pluss at han da har full oversikt over ytterdøra, noe som virker å stresse han enda mer. Vi har radioen på ute i stua slik at det alltid er litt lyder. Har også forsøkt med bein/fryst kong, uten at dette har hatt noen nevneverdige resultater. Vi hadde en periode stor framgang, og han har på det meste vært alene i fire timer, noe vi selvsagt var kjempefornøyde med. Nå virker det imidlertid som om vi har tatt et stort steg tilbake. De gangene han har vært alene i flere timer har han vært _veldig_ sliten. Da har vi i forkant f.eks lekt masse med andre hunder, eller gått tur med tisper som har løpetid osv. Han går også på Clomicalm (og har gjort det siden mai), men det ser ikke ut til at dette har noen stor effekt foreløpig. 

Til vanlig forsøker vi jo å gjøre ham sliten ved å gi ham mat ute, drive godbitsøk, kaste ball og lignende, men det virker rett og slett ikke som om dette "tapper" ham nok. Det som får meg til å mistenke at det ikke er rein angst han har er at vi kan gå fra ham, og det er litt piping i kanskje ett minutt før han legger seg til å sove (følger med på kamera). Så kan han sove i f.eks en time før gauleshowet starter. I går dro jeg på butikken, og fulgte med på kameraet på en app på mobilen. Da startet han etter en time og fem minutter og holdt på i førti minutter før han var stille i fem sekunder så jeg kunne gå inn igjen. Det er helt forferdelig, og det begynner å ta slutt på naboene sin tålmodighet (bor i blokk). 

Lurer bare på om noen som har erfaring med dette har noen tips? Han ser ikke redd ut i det hele tatt, ofte ligger han strak ut på siden og gauler samtidig. Og nettopp det at han først legger seg til å sove for så å gaule når han våkner og er uthvilt tolker jo jeg som et tegn på at dette kan dreie seg om kjedsomhet og ikke angst (eller kanskje en kombinasjon)?

Grunnen til at jeg mistenker at dette ikke er angst er at jeg ser at han bruker gauling i andre sammenhenger også. For eksempel hvis han ikke får hilse på andre hunder på tur kan han fint sette seg ned og skrike og bære seg til hunden er ute av syne. Dette begynner å tære på oss nå, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det. Har meldt oss på kurs i hverdagslydighet, og tenker å prøve ut en hundesport som f.eks lydighet eller agility etter hvert for å se om det kan gjøre ham mer balansert. Vi har også gått litt blodspor, og han blir veldig trøtt etter dette, men ikke trøtt nok til at det holder til dagen etter. 

Foreløpig er vi i en jobbsituasjon der vi kan ha ham med i bilen, og det går stort sett greit, til tross for at han blir utålmodig de lengste dagene (7 timer). Er selvsagt ute til ham et par ganger og lufter ham og gir ham vann, men det er jo ikke ideelt i lengden, og slett ikke utover høsten og vinteren. 

Han er ellers en veldig kjekk hund, alltid happy go lucky, men jeg ser også at han sliter med ordet "nei". Det er akkurat som han ikke forstår det, og hvis vi forsøker å korrigere ham f.eks hvis han drar i båndet eller biter på ting han ikke skal, så tror han at vi leker og hopper på oss og lekebiter og lignende. 

Nå har været her på Vestlandet ikke akkurat vært optimalt, og siden han er såpass ung har vi holdt oss til fjellturer et par dager i uka, men vi er stort sett flinke til å mosjonere ham, og mosjonen er også forholdsvis variert. Noen dager går vi som sagt på fjellet, andre dager er vi i parken og kaster ball, og noen dager går vi tur langs veien og trener på innkalling eller å gå fint i bånd f.eks. 

Så, spørsmålet mitt; tror dere dette dreier seg om en understimulert hund, eller ligger problemene dypere enn som så? :( Hvordan bør vi eventuelt gå fram? Både jeg og samboer har hatt hund tidligere, men aldri vært borti lignende problemer. 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg tror dere tenker litt feil mht alt dette. Dere skal ikke behøve å SLITE UT hunden for at han skal være hjemme alene. Jeg tror han rett og slett ikke er moden for å være hjemme alene ennå (også er han vel på vei inn i en hormonell alder som kan bidra til uro og atal oppførsel). Nå er det jo ikke ukjent at rasen har problemer med å være alene hjemme, men om det er angstrelatert eller ikke er jo ikke så lett å vite. Jeg ville fortsatt å ta ham med i bilen, jeg. Når det blir kaldere i lufta kan dere evt ha en varmeovn i bilen dersom dere har tilgang til strømuttak (mye billigere enn å montere Webasto :ahappy:). 

Jeg ville også sluttet med den ballkastingen, og heller brukt mer rolige måter å stimulere ham på. Blodspor, eller menneskespor, er jo en fin ting. Ikke tenk på at han skal være utslitt etter det heller - han skal være FORNØYD. Det er en viss forskjell på det :). Også er han gammel nok til at dere kan utfordre ham fysisk mer enn det dere kanskje gjør. Ikke i form av frislipp med andre hunder, men sykkel- og evt joggeturer er bra. Da MÅ de følge deres tempo og hundene blir ofte langt mer slitne av det enn om de får bestemme selv sitt eget tempo. Det blir mer struktur over den fysiske aktiviteten da. 

Ja, ser jeg kanskje har formulert meg litt feil. Det er ikke sånn at vi går inn for å prøve å få en sliten hund, men jeg har inntrykk av at dersom han er trøtt, orker han ikke bry seg så mye når vi går fra ham. Vi har dessverre ikke mulighet til å koble til varmeovn i bilen, og begge bytter arbeidssted i løpet av høsten, som gjør at vi antageligvis ender opp med å ta bussen, så jeg kvir meg grådig til den tid. 

Det jeg ønsker mest av alt er å ha en balansert hund som får god nok mosjon, samtidig som han er mentalt stimulert. At han skal kunne være alene er et must dersom vi skal kunne beholde ham, men jeg vet ikke helt om det beste er å ta en pause i treningen i noen uker, og så starte helt på nytt. Det som er så rart er at noen ganger går det helt fint, mens andre ganger starter han å skrike. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal gripe fatt i problemet. 

Blodspor digger både jeg og han, og det er noe vi prøver å få til en gang i uka, men det krever jo litt forarbeid. Ballkasting har i grunn bare blitt en vane for å lære ham å apportere (har lyst å forsøke oss på jaktanleggsprøven med tiden), men har jo lest at dette kan bidra til at hunden er mer stresset, og det ønsker vi jo ikke. 

Inne er han kjempegrei så lenge vi er til stede, slapper av og sover stort sett. En veldig trivelig hund sånn sett :) Har også kjøpt noen hjernetrimleker som han får bryne seg på, og det virker som han synes det er kjekt. 

Forsøkte å jogge med ham her for et par uker siden, men da hoppet han bare i meg og begynte å bite, tror han trodde det var en slags lek. Men det er jo absolutt noe jeg har tenkt å drive med på sikt, så det er vel bare å hive seg uti det og prøve på nytt :) 

Tusen takk for innspill! :D 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Jeg ville ikke brukt ballkasting kan være med på å få han stresset og da lettere for å kjede seg gjøre noe.  Aporten kan du legge ut før han skal hente den. Ellers så gå endel turer med på plass, ja det er faktisk lov til å forlange litt av hunden. Det kan være med på å gjøre han fornøyd. Mine vorsteh når dem fikk snuseturer så kikka dem på meg på trappa og lurte på om vi skulle gå en tur til. Når dem fikk samme runden med på plass hele vegen var dem mer itressert i å gå og legge seg.  Noen øvelser kan han bli stresset av og det er ikke gode for han mens andre øvelser blir han roligere av og da er det jo et håp. Ellers så har jeg hatt hund i bil nesten hele vinteren uten problemer. En må da huske på varme under hunden som tykt ulteppe, HA vinduet litt åpent pga kondens og etter hvert tre på hunden et dekken. Da holder de fleste varmen. Men siden han har blitt være så kan det også være hormoner inni bildet og kanskje han begynner å skjønne noe om damer

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...