Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har skjedd flere ganger at vi har møtt hannhunder som har gjort dette. Problemet er at jeg aldri har sett valpen min jokket tilbake, før den siste gangen. Eieren tok ikke bort hunden sin og jeg klarte ikke å si ifra at det ikke er akseptabelt, men jeg tok selvfølgelig bort valpen min når den tok igjen. Vi hadde avtalt et møte med denne hunden og jeg hadde følt meg uhøflig om jeg hadde dratt derifra, selv om jeg mener det er mer uhøflig å la hunden sin gjøre det på andre. Nå har altså valpen vår begynt å gjøre det og det er en uting jeg helst vil ha bort så fort som mulig. Er det mulig valpen vår har lært av alle disse situasjonene eller kan det skyldes hormoner? Valpen vår er ikke stresset, men kanskje han ble det i denne situasjonen.  

Skrevet

Som regel er det stress. Vil anbefale deg å tenke ut en måte du føler deg komfortabel med å si ifra/stoppe situasjonen på om den andre eieren ikke gjør noe med saken. Desto flere ganger du klarer å si ifra, jo enklere blir det neste gang, det er min erfaring hvertfall. Før syntes jeg det var så kleint å si ifra til andre eiere, men nå gjør jeg det gjerne fordi jeg ser hvor kjipt det er for MIN hund og i verste fall kan hun få negativ atferd av at jeg ikke tør å si ifra. Så det er best å finne en måte å bryte den barrieren på :) . Ikke fint for valpen din å bli jokket på heller. Du kan plukke av den andre hunden og si "sånn liker vi ikke" eller "haha, kanskje litt for spennende det her" (du skjønner greia, noe som du faktisk klarer å si uten at du syns det er så kleint at det stopper deg fra å si det). 

Når det gjelder at din valp jokker på andre er det bare å plukke den av/si strengt nei/avlede (det som funker best på din hund), og for eksempel si "oi, ja nå ser jeg at den er litt stressa her så best å ta en liten pause", for eksempel :) . 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...