Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fant en ekstra rad med øyehår på valpen min som er et halvt år gammel. Hun virker langt ifra plaget av det, virker helt normal. Var hos dyrlege for å bekrefte at det verken var plagsomt eller farlig for hun. Dyrlegen kunne ikke finne noe annet under øyelysningen annet en at hun hadde Distichiasis. Å mente at hun fortsatt kunne brukes i avl så lenge "far" var fri ?

Det jeg lurer på da er om noen har erfaring med det? Noen som har brukt en tispe/hann med påvist Distichiasis til avl?

Jeg har ikke bestemt meg for å bruke hun i avl enda, hun er bare et halvt år og det er mye hun må i gjennom før jeg tar en så stor avgjørelse. Men som jeg skjønte er ikke dette noe som ligger i linjene hennes heller.

IMG_8873.PNG

Skrevet

Er øyelysing vanlig på rasen? Hvilken rase er det?

Hun må etter at hun er fylt året øyelyses av en autorisert veterinær for å få korrekt diagnose. Øyelyseres anbefalinger at mild og moderat grad kan brukes mot fri. Selv ville jeg ikke brukt moderat fordi det er stadig økende forekomster av feilstilte øyehår på min rase, og jeg har opplevd hvor arvelig det er.

  • Like 1
Skrevet

Hun er en Weimaraner, og nei det er egentlig ikke et krav med øyelysning før avl hos weimaranere ☺️

Hun skal øyelyses igjen når hun er over året, men hun blei øyelyst av en autorisert veterinær nå som ga hun diagnosen mild og moderat. Men hun punkterte med å si at deg ikke var arvelig og du fikk ingen bærere?

Skrevet

Det er arvelig - det står også som arvelig lidelse på skjemaet som registreres. Når det ikke er vanlig å øyelyse på rasen så kan det jo være store mørketall der, så du bør i alle fall ikke bruke henne i avl med en hanne som ikke er øyelyst. Distichiasis kan være veldig smertefullt.

Skrevet

*klippet fra Avsanbefalinger 2017, på vetnett.no, under autoriserte øyelysere*

- Feilstilte øyehår (distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium) • Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis anbefales ikke brukt i avl • Hunder med mild eller moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund fri for lidelsen -

Hadde det ikke vært arvelig, så hadde det hverken vært nevnt som en øyesykdom eller hatt anbefalinger om forsiktighet ifht avl.
Hvis øyehårene ligger og "gnager" innpå øyet, så sier det seg selv at det er både plagsomt, og potensielt smertefullt.
En del hunder blir så plaget at de opereres (eller får fryst vekk?) hårene. Dette må hos mange gjentas, og du har ingen garanti for at problemet varig blir borte. 
Jeg skjønner at man gjerne har noen tanker, ønsker og drømmer som kanskje brister, men selv om man KAN bruke hunder med en del diagnoser, så er det ikke nødvendigvis sånn at man BØR.

Siden du har valp har du rikelig med tid til å gjøre deg opp tanker om det.
Jeg vet av hund som hadde mild distichiasis som valp og som voksen måtte få fjernet plagsomme øyehår (ble da ansett om moderat grad). Om det er vanlig at det endrer seg vet jeg ikke, men jeg ville absolutt satt meg grundig inn i det hvis jeg skulle bruke en affisert hund. Og så er spørsmålet om valpekjøpere styrer unna, for man har jo opplysningsplikt. 

 

Skrevet

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

Skrevet
17 minutter siden, Malinord skrev:

Åh jeg blir så glad for svar ? Tusen takk for svar og meninger altså ?

Men ja som sagt, jeg bare drøfter det og ville gjerne høre litt meninger. At hun skal brukes i avl har jeg ikke bestemt meg for ☺️ Hun har mye hun må bevise innen den tid, jeg liker at hunder skal være helt friske selv, så jeg skulle gjerne hatt en MT, og en god del andre helsesjekker på hun før jeg hadde tatt den avgjørelsen ☺️ (Selvom det ikke er et krav på rasen, vil jeg at avls hundene skal være i beste stand)

Å jeg tenkte selv at hvis jeg noen gang bestemte meg for å ha valper på hun så må dette så klart stå i salgs papirene, med en kjøpskontrakt som man har på noen hunder ang bitt. At hvis avkommet får øyehår får man en del av kjøpspengene tilbake? 

Men det som skremmer meg da er at veterinæren sier at det er greit å avle på det? Hvorfor sier det, når det er arvelig og kan bli plagsomt for en hund?

At noe er arvelig betyr ikke at man ikke kan avle på det. Når det gjelder distichiasis så kan man avle på det om hunden har mild/moderat grad om man bruker en fri avlspartner.

Jeg har selv hverken bedt om eller betalt tilbake for feilstilte øyehår, men så har jeg heller aldri hatt eller solgt noen som har utviklet det såpass alvorlig at operasjon har vært nødvendig.

Skrevet

Ja, jeg forstår ☺️ Nå har ikke frøkna mi noen problemer med de så langt, og har ikke behov for å fjerne de heller. Men jeg har tenkt til å fjerne de uansett når hun først skal i narkose ☺️

Skrevet

Jeg har ei tispe som fikk konstatert ett feilstilt øyehår på det ene øyet ved 1 årsalderen. Hun har aldri hatt noen plager med det, og dyrlegen anslo at det heller aldri ville bli noe ved det. Hun er nå 1,5 og merker fremdeles ingenting. Det kan jo selvfølgelig skje,men jeg sitter ikke akkurat å venter på det :ahappy: Hun kommer til å bli brukt i avl mot en fri partner, da hun har mild grad uten noen plager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...