Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska Husky, oppdragelse og trening (valp)


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle poste innlegget, så jeg tar sjansen på at det går bra her.

Vi skal i slutten av August hente en Alaska husky. Jeg har fra tidligere ingen erfaring med denne typen hunder, og jeg vil vite så mye som mulig, slik at jeg er forberedt når den lille skal hentes og tas med hjem.

Det er viktig for oss at vi klarer å dekke behovet hennes for aktivitet. Hva slags trening anbefaler dere? Hvor ofte, og hvor mye?

Vi har også bestemt oss for at vi vil bruke den til det den er ment for, og lære den å trekke. Hvordan skal vi gå frem? Hvor tidlig bør vi begynne? Og hvilke metoder bør vi bruke.
Hvordan skal vi tilvenne henne dette, og hva slags "hjelpemidler" bør vi bruke.
Hvor mye vekt utifra alder, osv.

Vi går mye på langrenn, og tenker at dette kan være en av mange fine måter å lære henne, men vi vet ikke hvor tidlig, og hvordan vi skal jobbe oss opp mot dette.
Hun skal ikke brukes som sledehund, og dette skal hun gjøre alene.

Som sagt så har vi ingen erfaring med denne typen, og trenger alt av tips, så her er det bare å slenge inn alt dere kommer på.
Beklager hvis jeg skriver noe som virker feil for dere. Det er selvfølgelig bare å rette på dette.

Setter pris på all tilbakemelding!

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, JK9 skrev:

... og hovedprioriteten vår vil være å holde henne i full aktivitet så mye som mulig.

Ikke gjør dette i alle fall, hvis det virkelig er det du mener. Det er minst like viktig å lære hunden å slappe av og å ikke forgå av en og annen rolig dag. Eller rolig tur. Og hos normale mennesker vil de komme de også. Hvis dere fra dag en er så opphengt i at dere har en aktiv hunderase at dere pøser på med aktivitet så risikerer dere å få en hund med makk i ræva.

Ellers er det andre som helt sikkert vet mye mer om husky enn meg som vil kunne gi dere gode råd, men dere har god tid til å finne ut mye før valpen er klar til å trekke dere på ski eller lignende huskyting. La valpen være valp uten tunge fysiske oppgaver eller overdrevent med aktivitet de nærmeste månedene. Å ta et valpekurs er veldig fint i denne tiden.

Skrevet
1 time siden, tillien skrev:

Ikke gjør dette i alle fall, hvis det virkelig er det du mener. Det er minst like viktig å lære hunden å slappe av og å ikke forgå av en og annen rolig dag. Eller rolig tur. Og hos normale mennesker vil de komme de også. Hvis dere fra dag en er så opphengt i at dere har en aktiv hunderase at dere pøser på med aktivitet så risikerer dere å få en hund med makk i ræva.

Ellers er det andre som helt sikkert vet mye mer om husky enn meg som vil kunne gi dere gode råd, men dere har god tid til å finne ut mye før valpen er klar til å trekke dere på ski eller lignende huskyting. La valpen være valp uten tunge fysiske oppgaver eller overdrevent med aktivitet de nærmeste månedene. Å ta et valpekurs er veldig fint i denne tiden.

Jeg ordla meg kanskje litt feil, beklager det! Det jeg mente var at vi skal gi henne den mengden aktivitet hun trenger. Selvfølgelig skal den lille få tid til å ta det i sitt eget tempo. Jeg vet at de krever mye aktivitet, og det var dette jeg prøvde å få frem her, dog på en litt rar måte når jeg leser det i ettertid. Hehe :icon_redface:

- Har rettet på dette nå

  • Like 1
Skrevet

Bruk den første tiden på å la hunden være valp, utforske, sosialisere, miljøtrene. Gå gjerne flere småturer i hundens tempo, ta den tiden dere trenger for å stoppe å snuse på alt mulig osv, og gjerne la valpen bevege seg fritt så mye som mulig, løs eller i langline. Se an hunden og legg opp til en gradvis opptrapping i lengde på tur og mer og mer trim og mindre "sosing" etter hvert som hunden blir eldre og i bedre form. Selv om soseturer også er greit å fortsette med innimellom senere og.

Valper har mye energi og trenger mye utfoldelse. Min filosofi er at en sliten hund er en grei hund. Og det er selvsagt bedre for hunden å være til når den får brukt seg godt også. Mine har vært veldig aktive hele veien, aldri hatt problem med det som voksen. De må lære å slappe av uansett. 

Når valpen kommer ca 8 uker gammel så starter vi med å holde oss mest i nærområdet de første dagene, går helst en 3-4 små "turer" på kanskje 15-20 min så de får gjort fra seg litt skikkelig og sett seg litt rundt (pluss litt lek, lufting i hagen osv). Gradvis ila de neste ukene går vi over på et par litt lengre turer samt utvider horisonten vår for utforskning. Og så gradvis blir de to halvlange til en lang tur( pluss et kortere lufterunder) ila en 4 ukers periode så er vi nok oppe i at den daglige hovedturen er en time ihvertfall og fra 4 mnd alder er det lite restriksjon på lengde på tur. Fra 6-7 mnd alder begynner jeg lett tilvenning til trekk, dvs lite vekt/korte distanser. Det kan være med sykkel/ski, eller med en lett kjetting e.l., feks kanskje en km eller to til og begynne med og da gjerne hjelpe til godt om man har bare en hund som skal dra foran ski/sykkel. Ville kanskje syklet en km, tatt en gåpause der også syklet en km tilbake igjen som en start for en hund i relativt god form for alderen.

Deretter får man bare øke på gradvis mens man ser an sin egen hund og form. De er forskjellige. Jeg begynner relativt tidlig å la de trekke en del distanse, spesielt når jeg har hatt 2 hunder, men passer som sagt på at det ikke skal være for tungt i starten når de er unge og passer på at det blir en gradvis opptrapping, slik at  kroppen hele tiden er forberedt på det som kommer og har god nok form til det. Det skal være gøy og lystbetont og man skal gi seg før hunden går i kjelleren. Jeg passer også på at det ikke blir for ofte i starten så de får litt god tid å restituere på, 2dager i uken synes jeg holder på unge hunder, resten koser vi oss på tur.

 

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg går ut i fra at valpen er 8 uker i august? Da er det jo sosialisering, turer løs i terrenget og innkallingstrening som er vil prege de første ukene. Jeg går masse i terrenget med valpene fra jeg får dem. Blir de slitne, så setter vi oss ned og koser en stund. Om jeg går på turer hvor jeg har et mål og hvor det er litt distanse, tar jeg med en sekk og putter valpen oppi når den blir sliten. Valper har ikke vondt av å bli slitne, men de har vondt av å bli slitne og fortsatt måtte løpe etter deg for å holde følge. 

Etter et par mnd kan du begynne å trene på kommandoer du vil trenge i snørekjøring senere. Strengt tatt kan du begynne med det med en gang, men jeg syns de har litt lite fokus for akkurat den treninga når de er bittesmå. Gå tur i bånd og en enkel tursele på steder med mange veikryss. Rett før du svinger i et kryss, gir du høyre/venstre eller gee/haw kommando (alt etter hva du foretrekker). Etterhvert som den kobler kommando med retning, gir du kommando og lar valpen velge selv. Straffen for å velge feil retning er at du står stille, belønninga for å velge riktig er at du begynner å gå og følger på. Ros gjerne litt, men ikke så mye at valpen snur tilbake til deg. Om du har kjøpt en valp etter gode trekkhunder, så vil den antagelig begynne å få en god driv fremover. Derfor starter jeg ikke med dette når de er 8 uker, selv om annen "lydighetstrening" godt kan starte med en gang. Men allerede fra jeg får valpen sier jeg høyre/venstre i alle kryss. Det er bare det at vi går nesten bare i terrenget, og så lite langs vei at det ikke har så stor effekt før jeg begynner å trene bevisst på det :P Kommando for start og stopp er også fint å sette på nå hvis valpen kommer i jobbefokus mens du går på beina. Ikke alle gjør det. Det er veldig lurt å lære valpen fra starten at dere ikke stopper og hilser på andre hunder ute på tur. Når valpen skal sosialiseres med andre hunder i form av lek, skjer det gjennom avtalte møter og med løs valp. Du vil ikke ha en voksen hund som har forventning om å leke med alle hunder dere møter. Det gjør passeringstreninga mye vanskligere Og tro meg. Bråstopp i en bratt nedoverbakke fordi hunden plutselig vil leke med en annen hund den ser er ikke noe gøy. Hverken for hund eller skigåer/sykkelist...

Når valpen er 6-7 mnd gammel er det på tide å få en skikkelig trekksele og begynne å lære den å trekke på ski, jogging eller sykkel. De første mnd er det mer for å lære unghunden at det er dritkult å løpe rett frem og trekke deg, enn fysisk trening. Ros hunden rolig når den trekker (igjen, ikke så overstrømmende at den snur seg), men ikke mas på hunden for å få den fremover. I starten er det bare et par km for å lære unghunden opplegget. Hold tempoet relativt rolig i starten. Den skal bare oppleve mestring, og ikke rekke å bli sliten (da kan du heller gå en tur etterpå). Etterhvert som unghunden blir eldre øker distansen og det glir mer over til å bli litt fysisk trening også. 

Skrevet

Mange gode svar. 

Et lite tips: VI hilser svært sjelden på andre hunder vi møter når vi går tur med valp. Sosialisering med andre hunder avtaler vi heller, eller vi drar på sosialiseringstreff for valper.  Dette er fordi vi ikke ønsker å lære valpen til at den skal hilse på andre hunder vi møter på veien.  Senere, når du skal sykle eller snørekjøre med hunden, er det veldig fint at den går forbi det dere møter. Noen huskyer har fokus "innebygd", de går bare fremover uten å se seg til siden- bryr seg ikke om det man møter. Andre må lære å passere. Det er disse jeg tror får en enklere oppgave om de ikke har forventning om å stoppe å hilse på alt av hunder som man møter på sin vei. 

 

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...