Gå til innhold
Hundesonen.no

Juska og Aila


Huskylover
 Share

Recommended Posts

Hei! Mitt navn er Marielle, og jeg er stolt eier av en Alaskan Husky med navn Juska (9), og henter AH (Alaskan Husky) nr 2 - Aila (f.17/5-17) om en uke. Begge er tisper.

 

Juska overtok jeg som voksen omplasseringshund. Det tok ikke lang tid før folk refererte til oss som knoll og Tott. Hun er med meg over alt! I begynnelsen var det tydelig at hun savnet å være sammen med andre hunder (hadde aldri vært "alene" før. Dette gjorde nok sitt til at hun ble veldig knyttet til meg som eier og har vært en viktig faktor til at jeg nå får meg en valp i tillegg. Hun lyser opp når hun ser andre hunder, går godt overens med både store og små, og elsker å leke. Hun har til nå bodd innendørs med meg og er en skikkelig kosebamse. Allikevel må jeg si jeg ble overrasket over hvor sprek/sterk hun er mht alder! Hun elsker å dra kickbike og langturer i fjellet med kløv - ofte over flere dager er en favoritt. Koselige kvelder sammen i teltet og tidlig start på dagen neste morgen slår aldri feil. Jeg er ganske ny her på forumet, men vil allikevel prøve å gi dere ett innblikk i livet mitt videre med en valp i tillegg til Juska!

 

Eventyret fortsetter om 1 uke, da drar jeg for å hente min kjære Aila

 

Her følger noen bilder av min kjære Juska [emoji4]409e98f465741536f1d94f67fb55a546.jpg3943163cb6add0cbfb8864ff88ff9f38.jpg0326b7803f836271292b8da50597fe87.jpgf6e99b0c533b10015df8bc18bdc2b19b.jpg8c05454f4d0c1db0b7aba9a895b9c5ea.jpg

 

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 2 fine uker i Thailand, men kjenner det blir godt å reise tilbake til hverdagen i morgen kveld. Etter drøye 12 timer i Norge kjører jeg fra Stavanger til Asker og henter Aila - greier nesten ikke vente! Juska kommer ikke hjem fra "ferien" i sogn og Fjordane før mandagen, så får ha fullt fokus på valpen de dagene, men blir selvfølgelig godt å få henne hjem!

Juska har vært hos 2 forskjellige hundepassere - ca en uke hos hver. Begge kollegaer av meg. Ser ut som hun har stortrives, noe jeg er veldig glad for. Hyppige snapper, bilder og telefoner hjelper på når savnet kommer! Legger ved noen av bildene her:

Bilde nr 1: Her er Juska på tur sammen med Milo

Bilde nr 2 og videre: Hundepasseren #2 har dratt på tur til Sogn og Fjordene med Juska og familien
8733d0c24c43c3acdbab989435ebb68b.jpg5abe6054701bf68877fc00c5482b95c0.jpga4dc40f11c8996d88b298919204565ea.jpg

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var endelig ventetiden over og Aila er hentet! Snakket lenge med oppdretter Inger Marie Haaland (Kjent deltaker fra blandt annet Finnmarksløpet), som fortalte at Aila og en annen hadde utmerket seg blandt søsknene sine, og de kom til å beholde den andre som sin sledehund. Dette pga de to hadde vokst godt til, var større en søsknene, hadde sterk personlighet og var trygge på seg selv.

Litt dårlig samvittighet for å ha tatt Aila fra flokken sin, men nå ee det på tide med en ny og varig familie

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...