Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt navn er Marielle, og jeg er stolt eier av en Alaskan Husky med navn Juska (9), og henter AH (Alaskan Husky) nr 2 - Aila (f.17/5-17) om en uke. Begge er tisper.

 

Juska overtok jeg som voksen omplasseringshund. Det tok ikke lang tid før folk refererte til oss som knoll og Tott. Hun er med meg over alt! I begynnelsen var det tydelig at hun savnet å være sammen med andre hunder (hadde aldri vært "alene" før. Dette gjorde nok sitt til at hun ble veldig knyttet til meg som eier og har vært en viktig faktor til at jeg nå får meg en valp i tillegg. Hun lyser opp når hun ser andre hunder, går godt overens med både store og små, og elsker å leke. Hun har til nå bodd innendørs med meg og er en skikkelig kosebamse. Allikevel må jeg si jeg ble overrasket over hvor sprek/sterk hun er mht alder! Hun elsker å dra kickbike og langturer i fjellet med kløv - ofte over flere dager er en favoritt. Koselige kvelder sammen i teltet og tidlig start på dagen neste morgen slår aldri feil. Jeg er ganske ny her på forumet, men vil allikevel prøve å gi dere ett innblikk i livet mitt videre med en valp i tillegg til Juska!

 

Eventyret fortsetter om 1 uke, da drar jeg for å hente min kjære Aila

 

Her følger noen bilder av min kjære Juska [emoji4]409e98f465741536f1d94f67fb55a546.jpg3943163cb6add0cbfb8864ff88ff9f38.jpg0326b7803f836271292b8da50597fe87.jpgf6e99b0c533b10015df8bc18bdc2b19b.jpg8c05454f4d0c1db0b7aba9a895b9c5ea.jpg

 

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

 

 

  • Like 5
Skrevet

Jeg har hatt 2 fine uker i Thailand, men kjenner det blir godt å reise tilbake til hverdagen i morgen kveld. Etter drøye 12 timer i Norge kjører jeg fra Stavanger til Asker og henter Aila - greier nesten ikke vente! Juska kommer ikke hjem fra "ferien" i sogn og Fjordane før mandagen, så får ha fullt fokus på valpen de dagene, men blir selvfølgelig godt å få henne hjem!

Juska har vært hos 2 forskjellige hundepassere - ca en uke hos hver. Begge kollegaer av meg. Ser ut som hun har stortrives, noe jeg er veldig glad for. Hyppige snapper, bilder og telefoner hjelper på når savnet kommer! Legger ved noen av bildene her:

Bilde nr 1: Her er Juska på tur sammen med Milo

Bilde nr 2 og videre: Hundepasseren #2 har dratt på tur til Sogn og Fjordene med Juska og familien
8733d0c24c43c3acdbab989435ebb68b.jpg5abe6054701bf68877fc00c5482b95c0.jpga4dc40f11c8996d88b298919204565ea.jpg

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Så fin Juska er, og også den lille valpen.

Men guri jeg er svak for hel hvite hunder altså, hun ser så klok ut :wub: (og så digger jeg navnet hennes, hehe)

  • Like 1
Skrevet

Da var endelig ventetiden over og Aila er hentet! Snakket lenge med oppdretter Inger Marie Haaland (Kjent deltaker fra blandt annet Finnmarksløpet), som fortalte at Aila og en annen hadde utmerket seg blandt søsknene sine, og de kom til å beholde den andre som sin sledehund. Dette pga de to hadde vokst godt til, var større en søsknene, hadde sterk personlighet og var trygge på seg selv.

Litt dårlig samvittighet for å ha tatt Aila fra flokken sin, men nå ee det på tide med en ny og varig familie

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...