Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt navn er Marielle, og jeg er stolt eier av en Alaskan Husky med navn Juska (9), og henter AH (Alaskan Husky) nr 2 - Aila (f.17/5-17) om en uke. Begge er tisper.

 

Juska overtok jeg som voksen omplasseringshund. Det tok ikke lang tid før folk refererte til oss som knoll og Tott. Hun er med meg over alt! I begynnelsen var det tydelig at hun savnet å være sammen med andre hunder (hadde aldri vært "alene" før. Dette gjorde nok sitt til at hun ble veldig knyttet til meg som eier og har vært en viktig faktor til at jeg nå får meg en valp i tillegg. Hun lyser opp når hun ser andre hunder, går godt overens med både store og små, og elsker å leke. Hun har til nå bodd innendørs med meg og er en skikkelig kosebamse. Allikevel må jeg si jeg ble overrasket over hvor sprek/sterk hun er mht alder! Hun elsker å dra kickbike og langturer i fjellet med kløv - ofte over flere dager er en favoritt. Koselige kvelder sammen i teltet og tidlig start på dagen neste morgen slår aldri feil. Jeg er ganske ny her på forumet, men vil allikevel prøve å gi dere ett innblikk i livet mitt videre med en valp i tillegg til Juska!

 

Eventyret fortsetter om 1 uke, da drar jeg for å hente min kjære Aila

 

Her følger noen bilder av min kjære Juska [emoji4]409e98f465741536f1d94f67fb55a546.jpg3943163cb6add0cbfb8864ff88ff9f38.jpg0326b7803f836271292b8da50597fe87.jpgf6e99b0c533b10015df8bc18bdc2b19b.jpg8c05454f4d0c1db0b7aba9a895b9c5ea.jpg

 

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

 

 

  • Like 5
Skrevet

Jeg har hatt 2 fine uker i Thailand, men kjenner det blir godt å reise tilbake til hverdagen i morgen kveld. Etter drøye 12 timer i Norge kjører jeg fra Stavanger til Asker og henter Aila - greier nesten ikke vente! Juska kommer ikke hjem fra "ferien" i sogn og Fjordane før mandagen, så får ha fullt fokus på valpen de dagene, men blir selvfølgelig godt å få henne hjem!

Juska har vært hos 2 forskjellige hundepassere - ca en uke hos hver. Begge kollegaer av meg. Ser ut som hun har stortrives, noe jeg er veldig glad for. Hyppige snapper, bilder og telefoner hjelper på når savnet kommer! Legger ved noen av bildene her:

Bilde nr 1: Her er Juska på tur sammen med Milo

Bilde nr 2 og videre: Hundepasseren #2 har dratt på tur til Sogn og Fjordene med Juska og familien
8733d0c24c43c3acdbab989435ebb68b.jpg5abe6054701bf68877fc00c5482b95c0.jpga4dc40f11c8996d88b298919204565ea.jpg

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Så fin Juska er, og også den lille valpen.

Men guri jeg er svak for hel hvite hunder altså, hun ser så klok ut :wub: (og så digger jeg navnet hennes, hehe)

  • Like 1
Skrevet

Da var endelig ventetiden over og Aila er hentet! Snakket lenge med oppdretter Inger Marie Haaland (Kjent deltaker fra blandt annet Finnmarksløpet), som fortalte at Aila og en annen hadde utmerket seg blandt søsknene sine, og de kom til å beholde den andre som sin sledehund. Dette pga de to hadde vokst godt til, var større en søsknene, hadde sterk personlighet og var trygge på seg selv.

Litt dårlig samvittighet for å ha tatt Aila fra flokken sin, men nå ee det på tide med en ny og varig familie

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...