Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp biter meg hardt


simtys
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi har adoptert en hannhund som er 8 mnd. Han er en blanding mellom Chihuahua og noe annet (usikkert, men han er 8kg tung). Vi har hatt han i 3 uker nå, og generelt er han en veldig glad og lærevillig hund, men proppfull av energi.

Han er vel enten i det man kaller trassalder, eller bare veldig sta. Må mase litt før han hører etter på sitt kommandoer f.eks. men tror han bare er valpete av seg. Han er smart og skjønner alt av ting vi lærer han.

Uansett, vi har ei tispe i hus også, som har løpetid nå. Han er jo selvfølgelig helt gal etter henne, så vi prøver å holde de adskilt på forskjellige rom. Men når han ser henne, så blir han helt gal og gjør alt han kan for å komme bort til henne. Og greia er at tispa er en chihuahua som er 4 ganger mindre enn han, så vi må for gudskjelov ikke la de få parret seg (komplikasjoner med graviditet).

Og når han blir så gal som han blir, så kan han bite fra seg når jeg tar på han. Når jeg har tatt etter han eller holdt han igjen fra å springe mot henne så bet han fra seg. Han flekker tenner og biter mange små bitt, de er harde, men jeg har ikke blødd ennå. Den ene gangen ble jeg så overrasket at jeg gjorde den menneskelige feilen ved å bli sint og jeg la han i bakken med litt makt (det skjedde liksom bare, og dette er absolutt ikke slik man skal håndtere dette). Da ble han litt redd og bet bare enda mer etter meg. Andre to gangene har jeg holdt meg rolig, sagt nei, samtidig som jeg fortsatt holdt ham fast (ikke mye makt, holdt bare rundt brystkassen), og latet som at jeg ikke ble påvirket av bittet. Og da sluttet han etter litt.

Så hvordan er beste måte å håndtere en slik panisk biting av en valp, slik at han forstår at dette ikke funker og at han ikke trenger å ty til dette?

Når jeg tenker meg om, så kan han ha blitt redd fordi jeg tok i ham ganske raskt (for å stanse parringen), pluss at han er fylt med hormoner og frustrasjon og det var derfor han tydde til biting?

Vi lufter han ganske mye, en halvtime om morgen, halvtime i lunsj og 1,5 timer etter middagstid, så skal ikke være et problem med tanke på mosjon og aktivisering.

Håper på noen kloke svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha på han et lett bånd og fjern han ved hjelp av båndet i stedet for å gå inn fysisk. Han gir deg sannsynligvis advarsel-bitt. Respekterer du ikke dette kan du risikere å bli skikkelig bitt. Selv om det er en liten hund, så kan det bli fryktelig vondt. Jeg ble selv bitt av egen lille hund da jeg skulle fjerne han fra en løpetispe. Han flerra opp hele fingeren min. Han var riktignok ikke god i hodet generelt da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Wilhelmina: Han får mental aktivisering ja, men de 3 siste dagene av løpetiden var han ikke interressert i oss i det heletatt. Da var lange dager med piping, bjeffing og uling. Men nå ser det ut som den perioden er over, han er mer som seg selv, og er veldig glad i lek og trening. Og nå kan vi, som før, "gjøre hva vi vil" med ham igjen. Han er en veldig snill hund, får ta fra ham mat og godbiter ut fra munn, kan løfte ham opp og "rufse" litt i ham når vi leker etc. Så tror at dette egentlig ikke er et problem faktisk.

Så kanskje bare prøve å unngå å ta i ham fysisk når det er løpetid ute å går (som du sa Sprettballen). Og da siden han ikke får noen grunn til å bite, så blir han mer komfortabel med oss, og vil han i fremtiden ikke bite oss (hvis jeg på død og liv må faktisk holde ham tilbake med mine hender)?

Greia er jo at jeg vil ha en hund jeg er trygg på og en hund som er trygg på meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 8 mnd miniatyrhund-mix er strengt tatt ikke en valp lenger. 

Jeg hadde holdt han fast, en hånd i overgangen mellom hode og hals, og en annen i overgangen mellom skuldre og nakke, klemt inntil meg av armen. Da er sannsynligheten for at han får tak i noe å bite i liten. Evt kan du ha på han en sele så du kan løfte han i den om du ikke får han med deg på en annen måte. 

Hvorfor tror du han er redd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...